Da nærmer det seg finale i årets NM for klubblag – LAGFINALEN. Den regnes av mange som et av sesongens høydepunkt i norsk bridge.

Lagfinalen skal spilles på Storefjell i pinsen. Alle 6. rundekampene er avgjort, og i tillegg til Hemsedal BK som er arrangørens lag skal disse lagene spille:

Vikersund 1 (Evjen), Brevik (Jakobsen), Heimdal 1 (Lund), Heimdal 2 (Bogø), Topbridge 6 (Ludvigsen), Topbridge 7 (Blågestad), Sunnfjord 2 (Holen).

Det ser svært åpent ut med hensyn til hvilke lag som vil ta medalje, men mine favoritter til å vinne gull blir de to lagene fra Heimdal BK. Den meritterte klubben vant mesterskapet i fjor med spillere som er med også i årets finale (Aa, Livgård, Rasmussen, Austberg, Bogø og Helgemo), men fordelt på klubbens to kvalifiserte lag.

Vi kommer tilbake med mer forhåndsomtale, lagoppstillinger osv. før det braker løs på Storefjell.

Her tas med et spill fra fjorårets finale hvor en fargebehandling avgjorde mange poeng. Først et spørsmål som vel er litt barnelærdom for de fleste (?):

Hvordan bør en slik farge spilles best mulig?

Dette temaet (fargebehandling) er det skrevet mye om, men ofte blir det omtalt litt vel teoretisk og mest om fargen isolert sett. Dette handler selvsagt om matematikk og prosentsjanser, men det er svært viktig å tenke på andre ting enn «matte» også. For eksempel, hvor mange stikk trenger man i fargen? Hvem kommer inn hvis de må slippes inn? Og kanskje enda viktigere, hva slags informasjon finnes om motpartens kort? Det siste – info om hvordan det trolig sitter – kan gjøre at den teoretisk beste fargebehandlingen for fargen isolert sett ikke er den beste måten å spille fargen på i akkurat det spillet som spilles der og da. Med sparfargen i eksempelet vårt - ni kort hvor kun damen mangler - bør det i teorien toppes, men det skal lite til før det er riktig å ta en honnør og ta finesse den ene eller andre veien.

Her er det nevnte spillet fra lagfinalen på Dombås i fjor:

Syd åpner med 1 ruter. Nå avgjøres endel av hvor aktiv vest er. Det er klart det må meldes med så god fordeling og bra styrke. Å melde veldig aktivt med god fordeling kan dog noen ganger være et tveegget sverd selv om oppsiden med å være aktiv er at det forstyrrer. Men det gir informasjon til motparten om fordelingen, og det kan være nyttig for dem hvis de blir spillende kontrakt. Hvis det meldes for mye med for svake kort er det mer sannynlig motparten blir spillende kontrakt, og da kan det bli lettere for dem å gjette når det er nødvendig, for eksempel med en sånn sparfarge som her. I dette tilfellet må må nok vest være med i meldingene (de kan godt ha høyeste kontrakt deres vei), men hvor mye det ble meldt var litt forskjellig ved de forskjellige bordene. N/S finner spartilpasningen, og da er det på ingen måte galt å tenke på slem. Om de får spurt om nøkkelkort mangler ett (hjerter ess), og trumfdamen mangler også. Dermed bør det i teorien stoppes i utgang. Men med ni kort i en farge, og det er kun damen som mangler er det bra sjanse for null taper i fargen...

Det er lett med åpne kort. Men hvis spillefører i for eksempel kontrakten 6 spar har informasjon om (veldig) god fordeling hos vest er det en bra sjanse å spille spar konge fulgt av finesse, uten at det gir noen garanti for suksess. Med mange kort i de andre fargene hos en motspiller vil den andre motspilleren være favoritt til å ha lengde i den fargen som skal tippes.

Tre av åtte par meldte slem, og to av dem gjettet sparen og fikk tolv stikk.

I vinnerlagets kamp ble det et «kjedelig» uavgjort spill da begge N/S-parene spilte utgang i spar.

For laget som kom på 2.plass (Bergen AK) ble det et skikkelig gladspill. Bakke-Grude spilte 6 spar som ble vunnet (+980) mens Hoftaniska-Erichsen satt i mot 6 ruter. Hjerter ess ble tatt med det sammel, og da handlet alt om sparvalget for spillefører. Jeg har ikke informasjon om hvordan meldingene hadde gått ved det bordet, men sparvalget ble bommet. Så sølvlaget noterte +50 ved det bordet som sammen med vunnet slem var verd 14 IMP. Men det var altså likevel heimdalingene som gikk til topps i mesterskapet (Aa, Livgård, Rasmussen, Austberg, Bogø og Helgemo).

I KM for par i Oslo gikk Jo-Arne Ovesen og Sam Inge Høyland til topps. Hele resultatlisten finner du her. 

Nord fikk i et spill utlevert en hånd som neppe er beskrevet i noen av N/S-parenes system:

Giver øst, Ø/V i sonen

En spennende og vanskelig hånd å ha uansett hvordan meldingene utvikler seg. Men selv om dette er kort med et enormt stikkpotensiale er det temmelig håpløst å melde med styring. Det blir egentlig ikke særlig lettere idet makker etter pass fra øst litt overraskende åpner med 1NT (15-17)! Hvordan ville du lagt opp meldingsforløpet?

Mange har en eller annen metode for å få vist begge minorfargene idet det skal svares på makkers åpning 1NT. For de fleste er det svarmeldingen 3 ruter. Det hjelper sannelig ikke mye i dette tilfellet. Selv om makker ikke viser særlig interesse for minorfargene kan det faktisk stå storeslem med kun 12 HP hos makker, men da må han ha de tre essene i spar, ruter og kløver. Men det kan stå bare i utgang også om makker er søkklastet i hjerter! 

Mest sannsynlig er det mulig å vinne lilleslem. Men grandåpneren må i så fall ha to nyttige ess (spar, ruter og kløver). Ess-spørsmål (for eks. Gerber) vil ikke gi noe klart svar, for om syd har hjerter ess kan det godt mangle to ess i de fargene essene behøves. Jeg misunner ikke de som satt med disse kortene og måtte gjette hvor høyt det skulle meldes. Og mange gjettet feil:

Grandåpneren var jaggu søkklastet i hjerter...10 av syds 15 poeng var i den fargen, og de poengene var nokså ubrukelige mot nords hånd.

Høyeste oppnåelige score i teorien er +430 for utgang i grand. For å holde grandkontrakt nede på ti stikk må Ø/V ta to sparstikk og få tatt for ruter ess. 

Over halvparten av N/S-parene endte i slem, og alle gikk bet. André Hagen - Jonas Brekke som ble nr. 2 i mesterskapet var nokså brutale mot N/S-paret som mot dem var i 6 kløver. De doblet slemmen som skulle spilles av nord, og øst spilte ut ruter til esset fulgt av spar til esset, så ruter til stjeling. To doblede, og +300 ga ren topp til Ø/V. Å spille 6 kløver med en udoblet bet ga kun 1 poeng under middels. 

Et nokså heldig N/S-par fikk nest-topp i den retningen for å spille den uvanlige kontrakten 4 hjerter med 5-0 tilpasning i trumf! Motparten kunne betet den utgangen ved å ta for ruter ess, så spar til esset, ruterstjeling og spar dame. Men det motspillet ble ikke funnet, og det ble hele 11 stikk og +450. Toppen N/S gikk til vinnerparet. De bråbremset i 4NT, og den kontrakten står alltid. Som nevnt må Ø/V ta to sparstikk og for ruter ess for å holde spillefører på ti stikk. Etter spar ut og mer spar kom en tredje runde spar, og da ble det 11 stikk og +460. 

SPRING FOURS er en tradisjonsrik og prestisjetung turnering i England. Den spilles nå i Bristol (1.-5.mai). Hele 64 lag startet, og veldig mange internasjonale toppspillere fra hele verden deltar. Seks av lagene har med norske spillere. Det eneste "norske" laget som fortsatt er med og kan vinne hovedturneringen er GILLIS som foruten Simon Gillis (England) består av norske Christian Bakke, Boye Brogeland og Erik Sælensminde samt svenskene Mikael og Ola Rimstedt.

De engelske bridgesidene på nettet er etter min mening litt kronglete (sikkert min feil...), men alt om denne storturneringen finner du her.

I SPRING FOURS er det knock-out kamper fra første runde. Men det er ikke helt vinn-eller-forsvinn, for det litt uvanlige opplegget innebærer at lagene har to "liv". Hvis de taper en kamp er de fortsatt med, men da må resten av kampene vinnes. Nå (søndag kveld) gjenstår fire kamper. GILLIS er i "once-defeated poll", dvs. de kan vinne hovedturneringen hvis resten av kampene vinnes. 

Her er et spill hvor utspilleren avgjørde det hele ved mange bord. Ta syd sine kort og finn et utspill etter å ha sett meldingsforløpet:

            SYD

Meldingene gikk forskjellig, men la oss si Ø/V meldte på denne måten:

Starten var naturlig, så over 3 spar var 4 kløver og 4 hjerter kontrollmeldinger (laveste cuebid, 1. og 2. kontroller vises). Vests 5 kløver viste 3 nøkkelkort (essene og trumf konge) med spar som trumf. 

Utspill?

Kløverutspill i håp om å sette opp ett stikk i fargen før ruteren blir godspilt?

Eller hjerter i håp om det samme hvis nord har hjerterkongen bak vest som kontrollmeldte hjerter?

Eller er du en ess-utspiller, selv om det altså er utspill i den fargen de har meldt og støttet?

Slik så hele spillet ut:

Betevarianten mot 6 spar er ruter ess og nok en ruter som nord kan trumfe! Ø/V hadde jo meldt og støtte ruter, men likevel er det ikke så ofte at man spiller ut en dobbelton, så er det makker som trumfer i fargens andre runde! Med alle andre utspill fyker 6 spar hjem siden ruteren ordner seg uten problemer. 

6 ruter er en bedre kontrakt, men ganske tøft meldt. Men hvis ruter blir trumffargen i meldingsforløpet, og det spørres om antall nøkkelkort finner de ut at det mangler ett nøkkelkort og trumf dame. Med 10 trumf til sammen er likevel slem med ruter som trumf ganske bra. 

Det var mange som stoppet i utgang og noterte +680 for 4 spar med 12 stikk. Noen gikk bet i 6 spar, andre vant den. Og det var en god del +1370 for meldt og vunnet 6 ruter som ikke kan betes sånn som det sitter. 

Brogeland - Bakke var i 6 ruter og noterte +1370 - en kanonscore! Det ble imidlertid tapt spill (2 IMP) da lagkameratene ikke fikk tak i beten mot 6 spar (1430). 

Her er et spill hvor beste spilleplan kan diskuteres, i alle fall om motparten ikke har meldt. Men sånn som meldingene hadde gått burde vel syd fått hjem kontrakten? Du kan jo prøve deg selv som syd:

Vest spiller ut spar 7 mot 6 hjerter. Spilleplan?

Hvis en ser kun på hjererfargen isolert sett er beste fargebehandling å ta finessen med knekten. Damen dobbel bak er mindre sjanse enn damen tredje foran (2 mot 3). Men å se kun på fargebehandliger isolert sett er ofte feil. Man må se på hele spillet også.

Da spillet forekom i en lagkamp ble det bet ved det ene bordet. Spillefører stakk med spar ess og tok A-K i kløver med avkast av en spar. Så ble hjerterfinessen tatt, liten til knekten. Men vest stakk med damen og splite kløver. Da satt øst i trumfnieren, og syd måtte stjele over. Med kun en trumfhonnør igjen måtte det avgis et andre trumfstikk til vest for gjenværende 10-5 - en deilig trumfhøyning for Ø/V som betet slemmen. 

Syd syntes han var uheldig og argumenterte med at øst kunne hatt firekorts trumf med damen. I så fall blir det to tapere i trumf om det spilles A-K. Det er korrekt, men det er nok feil spilt likevel fordi øst hadde meldt og vist sparlengde. Da er sannsynligheten for 4-1 med fire hjertere hos øst ganske liten. Beste spilleplan er derfor å stikke med spar ess og ta A-K i trumf med det samme. Så tas A-K i kløver med avkast av syds spartaper, og spillefører kan forlange 12 stikk - kun en trumftaper. 

Det er bedre å toppe trumfen først enn å gjøre det etter ha tatt A-K i kløver, for det kan jo sitte 5-1 i kløver også. Da blir det galt å starte med kløverhonnørene fordi den med singel kløver kan trumfe (vest), eller mer sannsynlig, øst kan sette i en trumf foran om det er han som har singel kløver.  

Hvis ingen av motspillerne har meldt er det kanskje ikke like opplagt å spille sånn som jeg her hevder er beste spilleplan. Å ta hjerterfinesse (etter å ha tatt A-K i kløver) blir galt kun om det blir en trumfhøyning som skjer med denne sitsen, eller om vest har damen singel i trumf (da gir den stikk, og øst for ett trumfstikk til for tieren fjerde). Å ta finessen blir rett om øst har damen fjerde (da blir det to tapere hvis trumfen toppes). Damen fjerde er mange flere kombinasjoner enn damen singel.