Eddie Kantar var helt siden jeg var veldig ung bridgespiller en av mine store favoritter som bridgeskribent. Han gikk bort i 2022, men fortsatt bruker de gamle artikler skrevet av han i bulletinene i amerikanske mesterskap.

Spillene er ofte logiske både når det gjelder meldinger og selve spillet. Hans kommentarer er som oftest delt inn i kommentarer når det gjelder meldingene, utspillet, spilleføringen og motspillet.

Her er et forsøk på en oversettelse av en artikkel av Kantar.

«Bidding commentary»

Syd har nok til å være med etter makkerens opplysende dobling selv om øst høynet til 2 hjerter. Vests 3 hjerter i en sånn situasjon er kun konkurrerende, ikke utgangsinvitt. For å invitere til utgang har vest flere meldinger til rådighet lavere enn 3 hjerter. Nord forventer ikke særlig mer fra syd som frivillig sa 2 spar, men nord har nok til utgang likevel.

«Lead commentary»

Vest har en singelton og trumfesset som en rask innkomst. Om øst har et inntak kan vest få seg en stjeling. Derfor peker kløverutspill seg ut som et logiske.

«Play commentary»

Spillefører bør gå på trumfen med det samme. Ved første øyekast ser det kanskje ut som om å stjele hjertertapere er tingen (esset tredje mot singelton), men det er ikke nødvendig i dette spillet. Det haster ikke med hjerterstjelinger. Du kan egentlig se på spillet som om nord er spillefører i dette tilfellet!

«Devensive commentary»

Inne på trumfesset bør vest legge ned ruter ess. Om øst legger svakhet spilles hjerter i håp om at øst har hjerter ess. Her legger øst styrke i ruter, og det spilles mer ruter til kongen. Øst har ingen problemer med å lese kløverutspillet som singelton, så etter forsvarets to ruterstikk spilles kløver til stjeling – en bet.

Merk at mange vil sikkert nevne Lavinthalsignal her (stikk 1). Det er greit, med et sånt bord har ikke styrke/svakhet særlig verdi som signal, heller ikke fordeling. Og å spille ut en annen farge enn den man har meldt og støttet hverandre i er veldig ofte singletonutspill. Derfor legger øst i første stikk kløver 3 (den minste) for å indikere mulig ruterinntak. Men slikt er ikke alltid vantett. Om øst hadde hatt hjerter ess og samme kløver ville han lagt kløver 8 (den høyeste). Men det kortet er ikke det helt lesbart. Øst kunne jo hatt 10-8 i kløver, og i så fall ville åtteren vært den største, men den minste kløveren øst satt med.

Logikken med å legge ned ruter ess idet vest er inne på trumfesset for å få et signal i den fargen er den enkle og logiske løsningen.

Her er en spilleprøve hvor løsningen kanskje virker litt unaturlig. Det spilles lagkamp.

Giver syd. Alle i sonen.

Etter at syd hadde åpnet med sterk, kunstig 2 kløver og deretter vist 23-24 balanserte tok etter hvert nord ved begge bord N/S til 6NT. Og begge på vests plass spilte ut hjerter knekt. ,

Hvordan ville du lagt opp spillet i 6NT?

Det er tretten stikk om kløveren sitter 3-3 (1+3+4+5=13), og det ser ut til å være tolv om kløveren gir kun fire stikk. Ved det ene bordet gikk spillefører i gang litt for fort. Å ta de to ruterhonnørene fra syds hånd med det samme er korrekt spilt for å unngå at de fire stikkene i fargen blir blokkert. Så spilte han kløver til esset og tok de to ruterstikkene siden det var siste gang han var inne på nords hånd. To spar forsvant fra syd, så ble fortsettlsen kløver fra topp. Men da kunne ikke kontrakten vinnes, for sånn så hele spillet ut:

Øst hadde femkorts ruter og kløverstopper. Idet spillefører godspilte den femte kløveren - det som skulle bli det tolvte stikket - kom øst inn og kunne ta beten med ett ruterstikk. Uheldig må det være lov å si, først at ruter satt 5-2, og så at det var den motspilleren med kløverlengden som hadde femkorts ruter. Men det var kanskje ikke godt nok spilt? 

Den andre spilleføreren tenkte litt videre på hva som kunne skje og kom på problemet med akkurat denne sitsen i mot. Han tok også for syds to store rutere med det samme for å sikre seg at det skulle bli fire ruterstikk, men så spilte han elegant liten kløver fra begge hender! Dermed var resten av kløveren godspilt, og kløver ess var fortsatt inntak til ruterstikkene. Øst vant kløverstikket og spilte spar til syds ess. Så kløver til esset, og først nå de to ruterstikkene med avkast av to spar. Deretter hjerter over til til syd som hadde bare ståstikk siden kløveren ikke satt verre enn 4-2. 

Denne safespillingen som garderer mot 4-2 i kløver sammen med femkorts ruter koster ett overstikk av og til. Men det var jo lagkamp, og da er det viktigste å sikre seg kontrakten.

I RealBridge Online lag spilles det i tre klasser, Elite, Åpen og Tiro. Tiroklassen ble avgjort med finalekamp på onsdag.

Kriteriene for å spille i TIRO-klassen i denne turneringen så slik ut:

Tiroklassen er for spillere som ikke har fått ruternål (<15 MP) ved påmeldingstidspunkt. I hver kamp kan én spiller spille med en mentor som ikke oppyller kravene til mesterpoeng, rekrutten kan da ikke ha oppnådd kløvernål (<3 MP).

Disse to lagene hadde kjempet seg til finalen:

JUNIORMIX: Arvid G. Lillejord - Aurora Lillejord - Mateo Chediak - Olea Austad Rom - Jonas Birkeland

og

MAKKERS FEIL: Thor Willhelm Fredheim - Hedvig Lindaas Nordby - Fred Ledley Fredheim - Martin Vist Kristoffersen - John Inge Fredheim - Pernille Lindaas

Tiro-finalen ble et spennende oppgjør med mange svingspill. En rask gjennomgang av Tiro-finalen viser at det ble spilt veldig mye positiv og god bridge!

JUNIORMIX tok ledelseni begynnelsen av kampen. De var 28 IMP foran idet kun seks spill gjenstod, men da tok MAKKERS FEIL fullstendig over og vant de siste spillene med 55-0, og kampen med 27 IMP. 

Her er et av vinnerlagets gevinstspill mot slutten av finalen:

(Giver syd, Ø/V i sonen)

Ved begge bord meldte N/S seg opp i 4 hjerter med nord som spillefører. Øst spilte ut ruter konge. Spilleplan?

Dette spillet er instruktivt.  Før det spilles etter blindemann kommer ned må det bl.a. tas stilling til: "Hva avhenger kontrakten av? Hvilke tapere er det, og finnes det andre mulige tapere? Hva må gjøres? Rekkefølge?"

Dette handler mye om å tenke seg litt om før det settes i gang. Idet spillefører for eksempel bestemmer seg for først å ta ut trumfen bør neste spørsmål til seg selv være: "På hvilken side (nord eller syd) ønsker jeg å være etter å ha gjort det?" For: "Hva har jeg tenkt å gjøre etter å ha tatt ut trumfen?

Og dermed blir det ofte snakk om å se litt nøye på det med inntak til den siden man ønsker å gjøre det man har tenkt å forsøke seg på.

Det må bli en rutertaper her. Trumfen må sitte 2-2 eller 3-1. For å vinne den hardmeldte utgangen må nok kløverfinessen gå også, og i tillegg må spillefører unngå tre spartapere. Kløverfinessen haster det ikke med. Men går alt dette bra kan utgangen vinnes med to spartapere og en rutertaper. Kløverfinessn haster det ikke med, den kan tas sent i spillet. Så det spillefører ønsker å gjøre her er å spille sparen best mulig, og det er spar mot nord flere ganger. Mellomsparene (10-9-8) gjør at det er gode sjanser, det er en såkalt dobbelfinesse. For å unngå tre spartaperer der det nok at vest har enten knekten, eller damen - om det spilles korrekt (dobbelfinesse i spar). Slik så hele spillet ut:

Ved det ene bordet ble det bet siden spillefører ikke brukte inntakene til syd for å spille spar mot nord, og motspillerne korrekt unngikk å hjelpe spillefører med det. Vinnerlagets syd vant utgangen selv om det ble en liten unøyaktighet i spilleføringen ved det bordet også. 

Beste spilleplan er å ta to store trumf. Siden hjerteren sitter fordelt 3-1 spilles en tredje runde trumf til kongen. Da er man inne på rett hånd i forhold til neste trekk: spar mot nord. Hvis vest legger liten spar legges åtteren. Det er inntak til syd senere sånn at spar 10 (eller 9) kan spilles for å ta nok finesse. Her går dette bra - øst har kløver konge, og vest har en av sparhonnørene (damen eller knekten). Hvor spar ess er plassert spiller egentlig ingen rolle. Det blir to spartapere og en rutertaper - ti stikk!