I helgen ble Lundamo BK sitt 80 årsjubileum avviklet med lagturnering for 24 lag. Til topps gikk et lag bestående av Åsmund Forfot, Olav Arve Høyem, Ranja Sivertsvik og Kåre Bogø. Resultatene finner du her.

I det spillet vi ser på i denne omgang var det viktig å ha gode avtaler og god kortvurdering. Du kan først se på øst sine kort og vurdere situasjonen:

Øst er giver og ingen i sonen. Du er alt for sterk for sperreåpning og sier 1 hjerter. Da får du (kanskje) 3 spar fra makkeren din. Hva er det, og hvordan ser du på dette nå?

De fleste bruker et slikt dobbelthopp som Splinter, minst firekorts hjerterstøtte og kortfarge i spar. Styrken for en slik melding er et avtalespørsmål. Noen bruker det som en nokså ubegrenset hånd, minst kort gode nok til utgang. Andre bruker Splinter som en begrenset melding med kun akkurat gode nok kort til utgang. Den siste varianten (ikke så stort intervall for meldingen) liker jeg best da det blir litt vanskelig å vite hva åpnren skal gjøre om Splintermeldingen er ubegrenset, spesielt hvis det går for eksempel 1 hjerter - 4 ruter eller 1spar - 4 hjerter.

Uansett, det gikk 1 hjerter - 3 spar i starten. Hva nå?

Øst har minimum i honnørstyrke, men i utgangspunket en veldig hyggelig hånd med syvkorts farge og "skarpe" honnører. Og idet vest viser minst firekorts hjerterstøtte og kortfarge i spar vokser østs kort til himmels. Det er jo nesten ingen tapere! Øst må minst være med på notene med en kontrollmelding, men kanskje kan hun gå rett i Key Card Blackwood. Ø/V bør vel egentlig finne greit frem til slem med disse kortene:

Spilleføringen var en formalitet. N/S kunne ikke få for mer enn trumfesset. 

Litt over halvparten av Ø/V-parene fant frem til 6 hjerter på Lundamo. Resten var i utgang med unntak av ett par. Og det triste som skjedde ved det bordet skjer faktisk ofte når det dreier seg om Splinter-meldinger, selv i VM! Minst ved ett bord tror ikke makkeren det er Splinter og passer ut meldingen. Det skjedde (mot vinnerlagets N/S som fikk "topp" N/S med +250 for fem bet i den nitriste kontrakten 3 spar spilt av vest. Ved det andre bordet var Ø/V i 6 hjerter slik at spillet ga 15 IMP. Ett par (Johansen-Bjørkås) fikk høyeste score som Ø/V på dette spillet, +1210 for 6 hjerter doblet med hjemgang.  

Mens Champions Cup pågikk i Europa var det bridgefestival her på andre siden av jordkloden - New Zealand Congress - en morsom, men lang og slitsom affære. Det var ni dager med spilling, mange av dagene fra 09.30 til 23 på kvelden. Det blir jo gjerne noe sosialt i tillegg, det hører med.

Det var en flott festival, men det blir nok likevel å skrive noen ord i det spørreskjemaet de sender ut for å få tilbakemeldinger. Programmet var i overkant tettpakket med alt for lange spilledager etter min mening, men det er jo likt for alle. 

Dette spillet er fra en av parturneringene. Det illustrerer godt parturneringens vesen, kampen for det lille ekstra. 

Som øst åpnes for de fleste med 1NT med 5-3-3-2 fordeling selv med femkorts majorfarge. Der det skjedde gikk det pass rundt. Ved vårt bord kom kløver dame i utspill. Nord la liten og kongen vant stikket. Det ser litt klønete ut å spille seg over på spar ess for å ta hjerterfinesse. Og å ta sparfinesse med det samme for å gå for absolutt maks er heller ikke så fristende. Ryker sparfinessen (og det gjør den i dette spillet) tar de kløverstikkene sine og slår vekk den ene stopperen i ruter før hjerterfargen er godspilt. Da blir det ikke mange stikk...

Derfor gikk spillet slik: I andre stikk hjerter ess. Noen ganger faller jo kongen, men her kom det småkort fra begge motspillerne. Så hjerter til damen som vant det stikket. Tredje runde hjerter gikk til syds konge. Derfra kom ruter dame som ble stukket med esset. Nå var det 2+4+1+1 = 8 stikk. Et typisk parturnerings dilemma oppstår: skal man etter å ha tatt hjerterstikkene gå for enda flere stikk via sparfinesse med fare for å ikke få flere stikk om sparfinessen ryker?

Før en bestemmer seg tas de to hjerterstikkene. Det er i sånne situasjoner ting begynner å skje ganske ofte ("ta nån stikk så forsvinn det nån stikk"). For motspillerne har det ikke alltid klart hvordan det ser ut etter litt unøyaktig signalisering og kanskje litt mangel på oversikt. Syd fikk trøbbel, han ville gjerne holde minorkortene sine, så derfra forsvant først spar 10, så spar 9. Dermed var det oppstått en litt sjelden finessemulighet; liten spar fra øst tar med seg syds siste spar, så spilles spar 6 som får seile! Syds 10-9-8 har jo allerede blitt spilt.  

For å se om nord var helt borte vekke ble det spilt spar til esset som tok med seg syds siste, så spar knekt. Hvis nord hadde vært i drømmeland kunne han jo funnet på å dekke. I så fall ville det blitt fire sparstikk med overgang i spar - totalt ti stikk. Nord dekket (selvsagt) ikke, men spar knekt ga det niende stikket, ett gyldent ekstra stikk i parturnering.

Pluss 150 for 1NT med ni stikk ga 94%. Å vinne +120 ville gitt hårfint under middels. De som fikk de stikkene som det egentlig er å få i grandkontrakt (åtte) måtte nemlig se seg slått av noen som var i hjerterkontrakt og fikk ni stikk (+140). I hjerterkontrakt er det egentlig kun åtte stikk (en taper i spar, en i trumf, en i ruter og to i kløver), men noen rakk å godspille den fjerde sparen som en ruter forsvant på. De som fikk de åtte stikkene i hjerterkontrakt som egentlig er maks (+110) fikk kun 28% score på spillet.