Trondheim Cup har blitt tradisjon, og i helgen ble det spilt par og lagturnering i Bridgehuset i Trondheim. Det deltok 30 par, og det ble klar favorittseier til Geir Helgemo og Kåre Bogø (61,8%). Det var en stor luke til de andre, og der var det tett. Bjørn Harald Jensen - Vegard Ukkelberg, Verdal/Steinkjer ble nr. 2 (55,9%). To par noterte 55,2%, Svein Gunnar Karlberg - Ove Andersbakken (Båsmo/Klepp) og Tonje Brogeland-Jessica Larsson (Flekkefjord/Heimdal). 

Resultatlisten for parturneringen finner du her.

I lag ble det seier til et lag bestående av Leif Karlsen, Arnfinn Johansen, John Helge Herland og John Kristen Våge. Resultater lag finner du her. 

Fra parturneringen tar vi med et spill hvor vests avgjørelse i starten på meldingsforølpet fikk betydning. Ta vests kort og vurder selv:

Giver vest. N/S i sonen

         VEST

Åpner du med svake 2 spar? Eller klinker du kanskje til med 3 spar?

Undertegnede er ikke veldig tilhenger av en helt vill sperrestil. I gunstig sone bør det imidlertid kunne gå an å tråkke til med noe mindre enn i andre soneforhold. Det må dog ikke være for stort sprang mellom det minste man kan ha og det meste, da kan det bli slik at egen side kommer i trøbbel fordi makkeren ikke vet hva som er rett å gjøre. 

Det er mange eksperter som liker å sperre på tre-trinnet med 6-4 fordeling, spesielt om det er utenfor sonen. Her ville det gjort det vanskelig for motparten med 2 spar også, men enda vanskeligere om vest åpner med 3 spar:

Nord har ikke til noen melding over 3 spar. Kun 11 poeng og en dobbelton i umeldt farge er for dårlige kort til å doble. Selv om vest åpner med 2 spar er det nok for lite til å melde, selv om noen "auto" gjør det med slikt. Og melder nord blir det slem.

Hvis det går 2 spar pass-pass har syd to muligheter. Hoppe til 3NT, eller doble først og si 3NT som bør vise sterkere kort enn 3Nt direkte. Hvis syd dobler må nord vise styrke, men hva blir beste melding? 3NT, kanskje. I så fall blir det også slem til slutt.

Det er også et scenario at vest passer. Da bør det enkelt ende i slem, enten ved at nord åpner, eller om nord passer får syd vist knallsterk hånd med 2 kløveråpning.

Om det åpnes med 3 spar og pass-pass må nesten syd si 3NT. Da spørs det om nord strekker seg til 4NT, generell invitt som i så fall selvsagt blir tatt imot. Å invitere med 4NT er neppe opplagt, kanskje direkte feil, egentlig, selv om det blir riktig denne gangen. For den som sa 3NT vil forvente mer enn 11HP for en sånn løft. 

Det går godt an å "surre" det til litt i slike meldingsforløp, det er ikke så lett. Da finner de kanskje ikke lilleslem selv om makkerparet har 35 HP til sammen! 

I Trondhiem stoppet hele syv av 15 N/S-par i utgang. To par var i storeslem (7NT) og gikk bet. Resten spilte lilleslem, ett par i 6 kløver, resten var i 6NT. 

Det er to majorfinesser som begge må lykkes om det skal bli tretten stikk. To par (det ene de som ble nr. 2) delte toppen for -1470 for 6NT med tretten stikk. Å spille 3NT med tretten stikk ga -1.

I Chairman’s Cup i Ørebro er det fortsatt et par lag med norske spillere videre idet det skal spilles kvartfinaler i dag.

NORWAY JUNIORS (Sætre, A.Brogeland, Dalemark Austad, Tøsse og Øberg) gikk komfortabelt videre fra R-32 ved å slå GERMANY JUNIORS, og de fremgangsrike norske juniorene vant også en litt jevnere kamp i R-16 mot svenske YLVA.

FEGIS (Hofseth, Myhr, Hagen, Pedersen, Pettersen og Olofsson) er også videre til kvart'n etter å ha slått ut norske LILLEBALUBA i R-16.

Noen ganger spilles kontrakter som det er vanskelig selv med åpne kort å se hva som kan gå galt. Med litt rusten spilleføring og et kreativt motspill kan det likevel gå galt for spillefører av og til. Her er et sånt spill fra Round of 32:

Lasse Aaseng satt syd og hørte vest åpne med 2 ruter – Ekrens (begge major). Øst undersøkte med 2NT, og etter at vest hadde fortalt mer om kortene sine sa øst 3NT med pass rundt.

Aaseng tenkte nok at øst måtte være godt forspedd i minorfargene og prøvde spar knekt i utspill. Å spille ut singelton mot grand er  sjelden bra og i alle fall ikke mitt valg veldig ofte, men her var det beste utspill. Det hadde dog i dette tilfellet vært bedre å ha spar knekt dobbel hvis nord satt med AK109 og øst bare en dobbelton, for da ville N/S startet med fire sparstikk, og det ville enkelt blitt bet. Men slik det var la spillefører liten spar på den utspilte knekten, og da så unektelig nord (islandske Julius Sigurjonsson) ut til å være helt ute av spillet, helt uten inntak. Men ute av spillet var han ikke...

I andre stakk smalt Aaseng hjerter knekt i bordet. Vi som ser alle kortene lurer fortsatt på hvordan dette skal kunne gå galt, det er jo 0+5+2+2 = 9 stikk, og det kan jo godspilles fire ruterstikk også uten at den sårbare sparfargen er noen fare. Men spillefører visste ikke at hjerteren satt så snilt. Han stakk hjerterskiftet med kongen og spilte kløver 9, liten fra syd og knekten vant stikket. Så kom ruter 10 som fikk seile, og Lasse la liten i normalt tempo i stedet for å stikke med damen. Hadde han gjort det ville det blitt elleve stikk i denne utangen. Spillefører tok en finesse til med tieren, men da ramlet taket i hodet på han. Lasse stakk den andre ruteren og tok for kløver ess. Merk at nå var vest strippet for minorkort, og øst sine kort var blitt til en øde ørken! Da spilte syd hjerter, og spillefører ble låst på bordet. Til slutt måtte han spille unna spar dame tredje gjenværende slik at nord som altså hadde trodd han ikke skulle få være med lenger i dette spillet fikk tre sparstikk til slutt!

Trylling i motspill - to ned!

Av de 32 lagene var det noen få N/S-par til som gikk bet i 3NT, men resten hadde stort sett fra +600 til +660. Så også motstanderne til Aaseng sitt lag så spillet ga 13 IMP inn.

Ps. Spillefører burde nok vært litt mer forsiktig. Sparen sitter nok 5-1 etter den starten. Om han ønsker å ta en ruterfinesse til bør i alle fall hjerteren testes først etter den første ruterfinessen som gikk bra. Da oppdages at hjerteren gir fem stikk, og en andre ruterfinesse er unødvendig da det er 0+5+3+1 = 9 stikk, og det blir også automatisk ett overstikk mot slutten. Men gode motspill avhenger ofte av at spillefører slurver, og det handler om å sette dem på prøve så ofte som mulig.