Fantastisk!

Det ble en historisk dag for norsk bridge i Herning,Danmark.

Gratulerer med gull i åpen klasse til Tor Eivind Grude, Geir Helgemo, Boye Brogeland, Christian Bakke, Allan Livgård, Terje Aa og Tolle Stabell som er lagets Non Playing Captain og coach Sten Bjertnes.

Og damelaget prestasjon er historisk. Norge har aldri vunnet gull i EM for nasjonslag i dameklassen.

På laget spilte Bodil Nyheim Øigarden, Liv Marit Grude, Ann Karin Fuglestad, Marianne Harding, Torild Heskje og Gunn Tove Vist. Anne Lill Hellemann var NPC og Leif Erik Stabell coach.

Vi gratulerer!

I åpen klasse var det egentlig ingen tvil mot slutten. Norge tok etter hvert kommandoen i sin kamp mot Finland, og etter en stund var det over. Dessuten fikk Sveits trøbbel mot Hellas. Selv om Sveits kom tilbake i den kampen ble det alt for lite, og det ble nesten en parademarsj for de norske som vant EM med god margin!

Damelaget startet bra i «finalekampen» (som de kunne tape med 20 IMP) mot Frankrike. Men de franske damene tok ledelsen og var innenfor rekkevidde om de kunne få til et par gevinstspill til. Skummelt.

Og det ble skummelt mot slutten, spesielt for mange av oss som må ha forholdt til en feilscoring (?) og det så ut som det kunne glippe da det gikk litt på tverke for de norske helt mot slutten. Men det holdt akkurat, og Norge vant mesterskapet med liten margin foran Frankrike. 

Vi kommer tilbake med mer her i bloggen, og selvsagt vil Leif Erik Stabell oppsummere det hele i mesterskapsbloggen.

SISTE: Det skal ha vært en turneringslederavgjørlse inn i bildet som gjorde at de resultatene som lå ute en stund var feil. Dette får vi komme tilbake til, og vi forholder oss i denne omgang til resultatene som ligger ute på mesterskapssiden. 

Norges gulljenter minutter etter gull var sikret! (foto klippet av en video)

Det norske åpent-laget har også fått noe å skåle med etter sin overbevisende seier

Da siste kort var lagt i kampen mellom Norge og Frankrike i dameklassen trodde alle at gullmedaljene glapp for Norge med 2 IMPs margin. Vi kunne tåle å tape denne kampen med 20 IMP, og med to spill igjen så det lyst ut, siden Frankrike ledet med 6 IMP og de to siste spillene så ganske flate ut. Men nervøse avgjørelser ved begge bord ga Frankrike 5 + 11 IMP og seier i mesterskapet.

Trodde alle. Men på spill 5 hadde dommerne blitt tilkalt:

I åpent rom åpnet Gunn Tove Vist med 3♣ i 2.hånd, og Torild Heskje hoppet til 5♣. Syd kunne ta for sine to Ess, men det var alt. Norge +400.

I lukket rom gikk meldingene:

På Nords side av skjermen ble doblingen av 1♠ forklart som enten støttedobling eller en veldig sterk hånd. Når Vest hoppet til 3NT, mente Øst at dette skulle vise 18-19 - muligens ubalansert - med 3-korts ♥.

Ann Karin Fuglestad spilte ut ♠10 til Esset. Neste spar stakk Vest med Damen og Nord med Kongen, og på ♠9 la Syd sin midterste gjenværende spar som "nøytral" fargepreferanse. Hun har riktignok hjerter Ess, men hvis Vest har noe slikt som

♠D852

♥knx

♦EKDknx

♣EK

er riktig motspill å la Vest spille hjerteren selv. Hun ville derfor ikke forlange hjerter fra makker med ♠7.

Fra Nords synspunkt så det ut som om makker måtte ha singel hjerter, og i så fall måtte Vest ha 4351 eller 4342. Uansett måtte det være helt safe å fri seg i kløver, siden Vest umulig kunne ha mer enn to stikk i den fargen.

Nå forlangte Vest 10 stikk, noe som ga 1 IMP til Frankrike. Turneringslederen ble tilkalt og det var ingen uenighet om hva som hadde skjedd, så han vurderte det slik at med riktig forklaring ville Nord hatt rundt 50% sjanse til å finne hjerter Dame tilbake, noe som ville ha gitt 1 bet og 10 IMP til Norge. Spillet ble derfor justert til 5 IMP den rette veien.

Frankrike prøvde å appellere, men fikk ikke medhold. Så resultatet av kampen ble 35-19 til Frankrike, noe som var 4 IMP for lite for dem. Sammenlagt ble restultatet:

14.6 VP i snitt holder normalt i massevis til å vinne EM, men det var altså ikke nok for Frankrike denne gangen.

Norske bridgespillere gjør det som regel godt overalt hvor de stiller opp. Det ble en formidabel suksess i EM for nasjonslag, bra resultater også i ungdomsmesterskapene som fulgte, men i US Summer Nationals var det imidlertid ikke helt så bra som vi har vært vant med. Denne gangen var det imidlertid færre norske med «over there» enn vanlig.

Da lagturneringen Chairman’s Cup i Sverige ble avsluttet forleden fortalte vi her i bloggen om norsk 2.plass, og et norsk lag til som kom helt til semifinalen, men de ble slått ut der. I tillegg til de sterke prestasjonene ble det faktisk et annet norsk lag som ble nr. 3 totalt. At det går an skyldes systemet i Chairman’s, en bonuscup for de som er slått ut i utslagsrundene – et slags andre «liv».

I de fleste andre andre internasjonale lagturneringer blir tredjeplassen avgjort mellom de to tapende semifinalistene, eller noen steder deler de to lagene 3.plassen. Men ikke i Chairman’s, der spilles altså denne bonuscupen som gjør at selv om man er slått ut tidligere kan man bli nr. 3 hvis man går ubeseiret gjennom bonuscupen.

Det norske laget som kalte seg General Valpolicella ble slått ut i Round of 16. Men i den følgende bonuscupen tapte de ikke en eneste kamp og fikk dermed til slutt 3.plassen, delt med det svenske laget som før de gikk inn i bonuscupen ble slått ut i semifinalen av det norske laget med Herland, Skimmeland, Bjørkan og Våge som ble nr. 2 til slutt.

På det norske laget som kom tilbake via bonuscupen spilte Ove Andersbakken, Villiam Ovesen, Arve Farstad, Svein Aril Naas Olsen og Jonny Hansen, og i siste del av turneringen fikk de med seg svenske P. Bertheau. I siste bonuskamp som måtte vinnes møtte de sine landsmenn på Underberg BC som altså tidligere røk ut i semifinalen (Evenstad, Forfot, Lunna, Karlberg og Fyrun). Det ble en jevn affære. Her er et avgjørende spill:

Dette er et typisk spill hvor det blir kamp om kontrakten, for den ene siden har veldig fin hjertertilpasning, den andre spartilpasning, og begge parene har flott fordeling. Da er det aldri helt sikkert hvor tidlig man skal gi seg.

General Valpolicella fikk som N/S spille 5 hjerter udoblet. Der er det enten en eller to bet, alt etter om man tar hjerterfinesse over kongen eller topper med elleve trumf til sammen. Finessen ble tatt, kun en bet, Ø/V +50.

Ved det andre bordet var Ovesen-Andersbakken med til 5 spar som Ø/V, og syd som hadde åpnet med 1 hjerter doblet kontrakten. Som en raskt kan se er det kun to rutertapere, men kløveren må tippes – normalt et ekkelt valg når man har ni stykker i fargen og mangler damen. Finesse eller toppe?

Det ble imidlertid ganske greit for Ovesen da han ventet med kløvervalget så lenge som mulig, og da var det plutselig ikke noe valg lenger! Syd hadde jo åpnet med 1 hjerter, og utover i spillet fant spillefører ut at syd også hadde tre spar, og fire ruter. Sammen med femkorts hjerter er det tolv kort, og da blir det kun igjen en kløver på han. Så esset fulgt av liten til finesse ble til en markert finesse, elleve stikk og +650. Spillet ga dem 12 IMP, og deres siste kamp som altså ga dem 3.plassen totalt ble vunnet med 8 IMP.