I London er det hvert år en stor bridgefestival i påsken med par- lag- og imp-parturnering. Først var det parturnering, og det så lovende ut halvveis med norsk på første og andreplass. Lasse Aaseng-Thor Erik Hoftaniska ledet, og på andreplass lå Svein Aril Naas Olsen i par med engelske Richard Hillman.

For Lasse og Thor Erik gikk det så tungt en peride og de ramlet nedover på listen, men med en kanonsterk siste sesjon som de vant med 68,67% ble det 5.plass til slutt. Naas Olsen fulgte godt opp med 9.plass i det 74 par store feltet.

Da jeg i går spurte Aaseng om et spill fra den gode perioden i første halvdel av turneringen kom det vanlige selv om de hadde scoret over 60% i en kjempestor turnering: «Kan ikke huske noen gode spill, men her er en kontrakt jeg spilte bort».

Javel.

Spilte bort er kanskje å ta litt hardt i, men du kan jo prøve deg selv som syd i 4 spar med hjerter 3 i utspill til damen fra øst, og syd vinner stikket med honnør.

Spilleplan?

Det er neppe noen hundre prosents vinnervariant her, men en tanke er å få trumfet begge de små hjerterne. I fjerde runde hjerter vil en av de kunne trumfe og vinne det stikket, men det kan jo godt være han må trumfe med trumflengden. I så fall blir det kun en trumftaper siden fargen så er fordelt 2-2. Og skulle det bli to trumftapere på den måten har du ruterfinessen i reserve.

Det ble vel omtrent slik Aaseng tenkte, men slik så hele spillet ut:

I fjerde runde hjerter kunne vest stjele inn med knekten. Og da trumfen etterpå ble toppet ble det ett trumfstikk til begge motspillerne samt en kløver- og en rutertaper – en bet.

Aaseng sa i går kveld: «Når en går bet i slike kontrakter så vet man at den kontrakten burde jeg fått hjem».

Det er flere måter å vinne 4 spar på, men akkurat hva som gir størst vinnersjanse er ikke så lett å beregne. En mulighet er å ta en tidlig ruterfinesse. Går den bra er det enkelt, men da er det også en sjanse for at ruteren kan sitte 3-3 så den fjerde ruteren etterhvert gir avkast for den fjerde hjerteren. I så fall behøves kun en hjerterstjeling og det blir en trumftaper og en taper i hver av minorfargene.

Enda bedre er det kanskje å spille kløver først, i andre stikk? Da kan du få hjelp. Vest som ikke ser syd sine kort kan fyke opp med kløver konge. I så fall kan det stjeles to kløvere på hånden og esset kommer på. Da blir kløver dame godtspilt, det tiende stikket. Det kan imidlertid gå galt om trumfen sitter 4-1, og gjør den det kan 4 spar stå likevel om ruterfargen er medgjørlig.

La oss si du vinner hjerterutspillet og spiller kløver. Vest må legge liten, og øst stikker tieren med esset. Derfra kommer antageligvis trumf. Syd stikker og spiller den andre hjerterhonnøren fulgt av hjerter til stjeling. Så spar til esset og den fjerde hjerteren. Nå trumfer vest med knekten og spiller ruter 10. Leses sitsen korrekt kan det vinnes på en vakker måte selv om spillefører ikke tipper trumfsitsen. Opp med ruter konge, nok en kløverstjeling som tar bort østs siste kløver, så den andre trumfhonnøren. Om vest stjeling hadde vært fra trekorts trumf ville alt vært i orden, men siden øst etter dette har krav på trumfstikk kan han puttes inn på det trumfstikket idet han kun har igjen ruter Q-8 og må spille ruter til spilleførers kombinerte saks, A-7 på hånden mot J-6 på bordet. Men dette blir litt vel artistisk, kanskje?

Selv tror jeg en ruterfinesse i stikk to er en grei start. Da går det bra ved å stjele kun en hjerter og satse på ruteren.

Konlusjon: Spilte bort kontrakten er kanskje ikke helt riktig. Det er vel heller slik at om kontakten hadde blitt vunnet ville det vært grunn til å si bra spilt?

Søndag ble det spilt Nybegynnersimultan over hele landet. Det ble kjempebra, hele 101 par deltok på landsbasis. Gunn Tove Vist har lagt ut omtale av turneringen på nbf.no. Artikkelen finner du her.

Turneringen ble vunnet av Bjørnar Berntsen – Linda Olava Sudland (Båro BK) med storfine 71,5 %. Alle resultatene finner du her.

Selv var jeg involvert i å se på spillene forut for turneringen for å «tippe» hva som kunne skje rundt omkring samt legge noen føringer for hvordan spillerne helst bør tenke. Det var sannelig ikke lett, og slikt er ikke alltid lett selv om det er et felt med mer erfarne spillere. Spesielt er det vanskelig å forutse hva som skjer når det er ekstreme fordelinger.

De fleste ferske spillere blir raskt kjent med det at man skal vurdere kortene sine i forhold til antall honnørpoeng (HP). Målet er å finne ut hvor sterke kort makkerparet har til sammen og dermed hvor høyt de kan tillate seg å melde med bra håp om å vinne sluttkontrakten. Det med HP stemmer ganske bra om kortene er balanserte (jevnt fordelte kort på hendene, som for eksempel fordelingene 4-3-3-3, 4-4-3-2 og lignende), men det stemmer ikke så godt når de er fordelingshender. Kartet stemmer liksom ikke helt med terrenget.

Spesielt for ferske spillere kan nok dette være litt frustrerende. De har lært at makkerparet bør ha omtrent 25-26 HP til sammen for å vinne utgang, noe sånt som 33 HP til sammen for å vinne slem. Om det er fordelingshender og lange farger kan det godt stå mange flere stikk enn de honnørpoengene man har til sammen skulle tilsi. Lange farger gir stikk, og stikk er til syvende og sist det som teller! For eksempel gir et lite kort i en lang farge stikk etter at motpartens kort i fargen er tatt ut. Følgelig kan en toer som jo teller 0 HP bli til ett stikk, akkurat som et ess som teller 4HP!

Dette aspektet gjør bare bridgen enda mer spennende. Det er klart at matematikk, prosentsjanser og slikt har betydning i bridge, men logikk, sunn fornuft og gode vurderinger er ofte minst like viktig.

Her er et spill fra søndagens turnering hvor det var akkurat slik, antall HP stemte ikke i det hele tatt med antall stikk makkerparet hadde.

Nord har 21 HP og syd har 7, tilsammen har makkerparet 28 HP. Det er bare litt mer enn man normalt behøver for å vinne utgang, men N/S har storeslem i kortene! Det er tretten enkle stikk med syv i spar, to røde ess og fire kløverstikk (= 13). Det spiller i dette tilfellet ingen rolle om det er grand- eller sparkontrakt. Dog er det nok slik at med syds kort er som oftest trumfkontrakt best.

Faktisk er dette spillet enklere i spilleføringen enn de fleste småkontrakter og utganger. En behøver ikke gjøre noe «lurt» for å få fatt i alle tretten stikkene. Men det er mye vanskeligere å melde slike kort optimalt.

Nøkkelen til i alle fall å komme seg i lilleslem er at syd må vurdere kortene sine som mye sterkere enn de 7 honnørpoengene som først telles opp. De ekstra sparene i syvskortsfargen gir stikk! Å finne ut at man skal melde storslem er dog ikke så enkelt.

Som forventet ble det bra score for de N/S-parene som kom seg i lilleslem. Det ga faktisk +38 av 46 oppnåelige poeng for 6 spar med tretten stikk.

To par meldte og vant storeslem. Bjørn-Erik Moen og Grete Klaveness (Lørenskog BK) fikk nest topp N/S for 7 spar, +2210. Toppen på dette spillet gikk til Gunnar Gusland – Hildur Dreyer (Larvik BK) for en sprekt meldt 7NT, +2220! Stakkars de som satt Ø/V mot de to parene og ikke fikk poeng på det spillet uten at de kunne gjøre noe med det!

Men dette var bare ett spill. I den nevnte artikkelen meldes det om en turnering med mye latter og glede, spenstige kort og vanskelige avgjørelser. Alt som hører en bridgeturnering til! Og vi håper og tror at alle deltakerne, også de som ikke gjorde det så bra totalt sett fikk seg noen gladopplevelser og gode spill underveis.