Hva som er beste meldestil kan diskuteres. Aggressiv? Passiv? Eller kanskje noe midt i mellom...

Det er imidlertid mange situasjoner et makkerpar må diskutere om de skal kunne ha en samtstemt stil for dette. Å være for passiv i meldingene er ikke vinnende. Å være veldig aggressiv kan fungere, men det er nok slik at å være helt vill ikke vil fungere heller. Det beste er etter min mening noe midt i mellom, dvs. aktiv i visse posisjoner, men ikke melde og melde "just for the sake of it". En kan kanskje bruke et uttrykk fra poker for å beskrive stilen som jeg tror er best, en "tight-aggressive style".

Dette handler både om åpningsstil på ett-trinnet, innmeldinger og sperremeldinger. Sperres veldig aktivt og for ofte kan paradosalt nok makkerparet bli passivt senere i mledingsforløpet fordi det da nødvendigvis vil bli et stort sprang mellom det dårligste og beste sperremelderen kan ha, og makkeren som kjenner den aggressive stilen tør ikke trå til. Et poeng når det gjelder åpningsmeldinger på ett-trinnet er om man avtaler å åpne med 11 poeng (noen går lavere), eller om man må ha de foreskrevne 12 honnorpoengene for åpning som liksom er "regelen".

Når jeg blir spurt om jeg åpner med 11 så svarer jeg "vet ikke". Det spørs på håndtypen. Med fordelingshender (5-5, 6-4 osv) bør det åpnes ofte selv om man ikke har de foreskrevne poengene, kanskje med færre poeng enn 11 også. Men husk at selv om slike hender har voldsomt stikkpotensiale i trumfkontrakt så behøver de ikke være så bra om det ikke finnes tilpasning. Derfor er en god tommelfinger-regel at hvis man mangler noen poeng for åpning kan det åpnes likevel med lange farger hvis fargen(e) er bra, dvs. sannsynligvis stikkgivende.

Det er også en evigvarende diskusjon om det bør åpnes med 11 balanserte. Det og blir "kanskje" for meg som liker å åpne hvis hånden inneholder mulige stikk, noen slikt som 4-4-3-2 hender og brukbare farger, kanskje noen tiere her og der. De hendene er ofte bedre enn mange 12-poengere som alle åpner med. 

Dramatisk start på finalen i OL-kvaliken

Det er vanskelig å komme til noen god konklusjon på dette, de lærde strides. Og enkeltspill beviser lite. Det virker som det er mest populært nå for tiden å åpne hyppig, selv med 4333 hender og 11 poeng. "Først inn" er mottoet, og det er mange som mener det er best. Her kommer det første spillet i OL-kvaliken forleden. Det var altså spill 1, så nord var giver og ingen i sonen. Giveren satt med:

      NORD

Ville du vurdert åpning?

Jeg gjentar at hva som vil fungere best er vanskelig å si, det kan være nokså tilfeldig. Men for meg er det pass med 3334 fordeling og 11, og som regel også om det er 4-4 i minor. Dessuten har ikke nord noen majorfarge som kan være en strategisk fordel å ha (særlig spar) hvis man åpner og finner tilpasning, for motparten må i så fall opp på neste meldetrinn om de ønsker om å kjempe om kontrakten. Det gir oss større sjanse for å gå i pluss ved å bete dem. 

I de to finalekampene (Åpen og Damer) ble det åpnet ved tre av fire bord. Kun nord for vinnerlaget i åpen klasse (World Bridge Tour), Chrstian Bakke passet. I damekampen ble det kun et uskyldig spill da begge N/S-parene spilte delkontrakt med bet, henholdsvis -100 og -150, så spillet ga kun 2 IMP utslag. 

I åpen klasse gikk det pass rundt der Bakke passet i første hånd. Meldingene gikk slik ved det andre bordet:

Igjen var det den meldesituasjonen vi tidligere har nevnt hvor åpneren ikke har noen god andre melding etter motpartens innmelding 1 spar og negativ dobling fra makkeren på syds plass. Det ville vært bedre for nord om han hadde åpnet med 1 ruter som noen gjør med 4-4 i minor, da kunne han meldt 2 kløver etter makkerens dobling av østs 1 spar. Men i Norge er det mest vanlig å åpne med 1 kløver.

Som i spillet her i bloggen forleden (fra samme kamp) er det mange som i den situasjonen har avtale om at 1NT fra åpneren ikke lover stopper i spar, for noe må jo åpneren melde. Da 1NT ble doblet fikk nok nord litt kalde føtter og redoblet som han mente som SOS. Men syd hadde så bra kort at han trodde dette kunne stå:

Syd passet ut nords redobling med sine 10 poeng mot makkerens åpning. pg 1NT redoblet ble kontrakten. Ø/V, vinnerlagets Hoftaniska-Charlsen hadde ingen problemer med å hente fem sparstsikk og tre hjerterstikk, to redoblede bet, Ø/V +600. Dermed var et tilsynelatende "kjedelig" småspill forvandlet til et stort svingspill, +12 IMPs ledelse til WBT etter det første spillet. Som tidligere rapportert vant de kampen med 14 IMP. 

Vi avslutter året med spillet som vant Skeidarprisen 2023. Det er et kjempefint spill, men også sjeldent av en annen grunn; selveste Geir Helgemo var offeret. Geir må bare akseptere (og det gjør han nok...) at jeg avslutter året med et spill hvor han kan kunne vunnet sin kontrakt, men verdens beste bridgespiller gikk bet. Han var imidlertid sjanseløs i praksis. 

Vinnerne av Skeidarprisen ble Harald Skjæran (spiller) og Tom Johansen (som journalist). Tom rapporterte spillet i bulletinen under bridgefestivalen.

Prisvinnerne: Tom Johansen (til venstre) og Harald Skjæran

Her er spillet, først med kun nord og syd sine kort:

Meldingene: 

Nord var Tor Eivind Grude, syd Geir Helgemo, vest Harald Skjæran og øst Espen Larsen.

Hvilken sjanse har spillefører i 5 ruter?

Det ser ikke lyst ut med en mulig taper i både hjerter og kløver samt at motparten har spar ess. Etter dette utspillet er det ganske sikkert at øst har spar ess og vil stikke over sparhonnør fra nord. Og da vil ikke sparen gi noe avkast for en av de to andre taperne med bet i 5 ruter som resultat.

Kan det være slik at vest har vært uheldig med utspillet og det er en gavepakke for spillefører?

Ja, det kan hende vest har spilt ut spar unna knekten. Da vil liten fra nord gjøre at øst må på med esset. Ett ekstra sparstikk gir i så fall  avkast for en hjerter- eller kløvertaper - utgang til notering.

Geir Helgemo tenkte nok omtrent slik, og han var helt sikkert innom en annen mulighet som han slo fra seg da den neppe kan fungere (se nedenfor). Så å legge liten på utspillet er beste sjanse. og det gjorde han. Men slik så spillet ut:

Harald hadde underspilt spar ess mot en kontrakt på fem-trinnet! Og da Helgemo la liten fra bordet vant Larsen stikket med knekten hvoretter det måtte bli en bet.

Ps. Merk at om det ikke kommer liten spar ut vinnes kontrakten enkelt ved å spille på spar ess foran, en 50% sjanse.

Spilleførers alternativ etter liten spar ut er å satse på at utspillet faktisk er unna esset som er så uvanlig mot en kontrakt på fem-trinnet at det er normalt er feil å satse på det som spillefører.

Det er en bitte lille annen mulighet som jeg nevnte, satse på et innspill. Hvis spar konge legges i første stikk forventes at esset kommer på fra øst fulgt av mer spar, eller mer sannsynlig kløverskift. La oss si at det sitter slik at øst stikker sparhonnør med esset og det kommer kløverskift til esset. Da kan trumfen tas ut og sparen elimineres med den andre honnøren fulgt av den siste sparen til stjeling. Så tas A-K i hjerter fulgt av kløver kløver knekt i håp om at vest kommer inn og at han ikke har flere hjerter. I så fall må vest fortsette med spar- eller kløver til dobbeltrenons som gir avkast av en hjerter fra den ene siden mens det stjeles på den andre. Dette avhenger av at vest har kun to hjertere fra start, ikke umulig (og det hadde han jo). Men for at det skal fungere må vest også ha K-Q i kløver, og det er veldig usannsynlig, for med K-Q i kløver ville nok vest spilt ut kløver konge.

Så uansett hvor mye jeg prøver (litt halvhjertet...) å finne en mulighet for å skrive at Geir burde vunnet sin utgang blir det feil, han var nok sjanseløs. 

Konklusjon: Harald Skjæran fant et kreativt utspill i akkurat det riktige spillet, og det ga en velfortjent Skeidar-pris!

Med dette spillet avsluttes årets blogging, men jeg er tilbake i 2024.

GODT NYTT ÅR!