Norge har fått en grei start i kvartfinalene i to klasser, Bermuda Bowl mot Kina og Venice Cup (damer). mot Sverige. Det åpne laget leder med 9 iMP etter 32 spill (av 96) og damelaget med hele 42 IMP. Seniorlaget (mot USA 2) sliter litt mer, de ligger under med 48 IMP.

Samtidig med kvartfinalene har Transnationals startet med endel norske spillere på starlisten i det store 72 lag store feltet. Det kan såvidt jeg vet komme med flere "drop-ins" i morgen, tapende kvartfinalister. Selv har jeg slengt meg med på Australia sitt Open lag i den turneringen (traitor sier mine "landsmenn" fra NZ, dog med et smil om munnen). Siden jeg derfor spiller deler av dagen blir det litt vanskeligere med hyppige updates her i bloggen, men noe skal det bli tid til. Vi kommer mer tilbake til det mesterskapet senere når det blir mulig å få mer oversikt.

Her er et spill hvor Helgemo og Grude fant en interessant slem i det første settet i kvartfinalen mot Kina:

Du ser meldingene, og da Grude bestemte seg for å forsøke slem etter at de egentlig hadde kommet til å stoppe i 4 spar sa han 5NT - pick a slam. Med esset tynt sjette i spar sa Helgemo 6 kløver. Der er det bra sjanser, men med for eksempel hjerter ut må nok sparen tippes. Nord spilte imidlertid ut ruter, og da forsvant forsvarets stikk i den fargen. Da ble det ganske greit i kløverslemmen siden trumfen satt 3-2. Helgemo tok like godt alle stikkene, og +940 var verd 10 IMP siden Kina spilte utgang i sparkontrakt.

Det blir alt for enkelt å snakke om fargebehandling isolert sett. Man må se det i forhold til hele spillet, for det er ikke sjelden en farge IKKE skal spilles på den måten som er best hvis man bare ser på den fargen, den teknikken som er beskrevet i bøkene om fargebehandling.

Dessuten kan informasjon man har eller får gjøre at den matematiske fargebehandlingen faktisk er feil spilt i akkurat det spillet. Derfor kan det påstås at man ikke blir bedre bridgespiller av rett og slett å pugge prosentsjanser isolert sett. Men av og til er det ingen «clues», og da er det vel ikke noen grunn til å spille mot oddsen?

Da spillet i det forrige innlegget her i bloggen ble diskutert da det forekom under bridgefestivalen forleden ble et spill med litt samme fargekombinasjon fra NM for par i fjor nevnt. Da var det altså parturnering, og i par er det ikke riktig å tenke «safe for alle penga» hvis man spiller en kontrakt som de sannsynligvis har havnet i over alt. Det gjelder om å få maks med stikk!

Det er altså parturnering. La oss si du som vest har havnet i 6 spar uten meldinger fra motparten (noen steder meldte de kanskje, men...), og nord spiller ut kløver knekt. Her handler det først og fremst om om sparfargen. Og det er relativt enkel matte å fatte, esset fulgt av tieren gir beste sjanse for full uttelling.

Det er klart at 3-2 sitsene går i mot hverandre, dvs. å fiske etter damen tredje hos nord eller syd er hipp som happ om fargen sitter 3-2. Men du får også med deg 4-1 sits hos syd ved å ta esset først og så spille tieren.

I dette spillet er det flere ting å tenke på om det forekommer i lagkamp (hjerteren kan for eksempel sitte skjevt) for å best mulig sikre seg tolv stikk, men i parturnering er det en helt grei plan å starte med spar ess fulgt av spar 10 som får seile om ikke syd dekker med damen. Da blir det tretten stikk på mindre enn tretten sekunder. Hjerteren satt greit (3-2), men sparen satt 4-1, syd hadde faktisk Q-9-6-3. Med esset fulgt av tieren er syd fortapt. Enten seiler tieren rundt fulgt av nok en finesse, eller om syd dekker tieren med damen oppdager spillefører sitsen idet nord ikke følger farge. Øst spilles inn, så spar til åtteren, en markert finesse over syds gjenværende 9-6 - tretten stikk.

I parfinalen var så godt som alle i lilleslem og veldig mange burde vel fått tretten stikk pga. det med den beste sjansen for full uttelling i spar? Pluss 1010 for tretten stikk i 6 spar ga imidlertid godt over 70%, for det var en ganske lang rekke med +980 til de som hadde bommet sparen.