Jeg ønsker å nominere Kristin Linnigard for årets ildsjel , for det er på grunn av henne Trondheim har hatt så gå suksess med rekruttering og det er også på grunn av henne at Trondheims ungdomsbridgeklubb har blitt en klubb. Jeg møtte Kristin for første gang på bridgelærerutdaninga i Mo i Rana i 2018. Hun hadde mange planer og ambisjoner for hvordan å få rekruttert og få bridgelsivet til å blomstre igjen, og når hun og familien kom tilbake til Trondheim satt de i gang med å sette disse planene ut i live.

Hun startet med å sette opp flere skolebesøk og kjørte rundt bridgelærere på de ulike skolene så de kunne holde lynkurs. Kveldene før skolebesøk satt hun oppe om natta og lå spill for hånd så skoleelevene skulle få lov til å sammenlikne allerede på lynkurs, og dette fikk jo konkurranseinstinktet til elevene til å blomstre. Hun kontaktet også lokalavisa i Trondheim for å passe på at prosjektet skulle få mediedekning.

Nå er jo en ting å få til skolebesøk, men det er noe helt annet å få til faktisk rekruttering, og her må jeg si Kristin har vært helt eksepsjonell. Jeg har helt sikkert ikke klart å få med meg alt hun har gjort de siste åra, men bare for å nevne noe så har hun fulgt opp folk som har tatt BBO kurs, hun har arrangert sommerskole i bridge, i vinterferien arrangerte hun ulike bridgeaktiviter for bridgeungdommen, hun har arrangert spillkvelder på nett når koronan kom slik at Trondheims ungdomsbridge ikke skulle miste medlemmene sine, hun har skaffet sponsorer så ungdommer fra Trondheim ungdomsbridge skulle få reise til for eksempel Os nå i 2022 m.m.

Det er så mye bra Kristin har gjort og gjør for bridgen og jeg kunne fortsatt å ramse opp, men jeg vil allikevel trekke fram et par ting som jeg virkelig mener viser nøyaktig hvorfor Kristin fortjener å bli årets ildsjel. Denne våren her bestemte Trondheim ungsdomsbridgeklubb seg for å arrangere kurs/spilletrening hver mandag. Hver søndagskveld sendte Kristin ut melding til alle interesserte medlemmer med informasjon og fulgte opp hver enkelt for å passe på at alle skulle føle seg velkomne. Hun reiste ned til Bridgehuset en time før kurset startet og ryddet, fikset borda, trekte pølser, kokte kaffe, skjærte opp frukt og satt fram brus og twist. Deretter tok hun i mot alle deltakerne med et stort smil og passet på at alle følte seg velkomne. Hun passet på å snakke med alle deltakerne og ble godt kjent med dem, og prøvde å mikse og matche dem slik at alle fikk en hyggelig og trivelig makker som passet dem. I tillegg har hun passet på å skaffe midler og støtte slik at både serveringen og deltakelsen er helt gratis. Dette er jo helt fantastisk gjort! Det skal også sies at når kurset var slutt ble hun igjen og ryddet, samtidig som hun snakket med deltakerne når de var på vei ut for å passe på at de hadde hatt en fin kveld.

En annen ting er jo at Trondheim ungdomsbridgeklubb, med Kristin som leder, de to siste årene har arrangert NM junior. Opplegget har vært helt fantastisk, men det som kanskje er aller mest bemerkelsesverdig er at Kristin med familie har åpnet både huset sitt og huset til moren til Kristin slik at rundt 15 juniorer har fått bo hos dem helt gratis under begge arrangementene. Dette er en utrolig gjestfrihet som jeg føler sier alt om hvor mye Kristin bryr seg om bridgen, og også hva hun gjør for at ungdom skal få vært med og ha det trivelig under bridgearrangementer. Så for å oppsummere, den positive utviklinga bridgen i Trondheim har hatt er mye takket være Kristin. Hun står på og jobber for bridgen, og dette gjør hun alltid med et smil. Hun skal aldri ha noe for å gjøre dette. Hver gang et kurs holdes lar hun kursholder styre kvelden, mens hun holder seg i bakgrunnen og passer på at alle har det bra. Det er på høy tid at Kristin får en takk for alt det harde arbeidet hun har lagt inn for bridgen. Hun er uten tvil en ildsjel og jeg, og jeg tror også mange andre, vet ikke hva Trondheim ungdomsbridge skulle gjort uten henne.

Nominert av: Agnethe Hansen Kjensli