Gold Coast Bridge Congress i Australia pågår denne uken og varer i åtte dager. Denne bridgekongressen foregår i det populære feriestedet Broadbeach er en av de største i verden. I helgen spilte nesten 500 par i parturneringen i tillegg til omtrent 100 par i sideturneringer.

Som tidligere nevnt er dette et arrangement som kan passe godt for norske bridgespillere som en del av en eventuell drømmeferie mens det er vinter i Norge og full sommer Down Under. I årets kongress deltar foruten australiere og en stor flokk fra New Zealand spillere fra en rekke andre nasjoner i hele verden, også europeere og amerikanere. Spesielt interesserte finner mer om denne fine bridgefestivalen her.

Det er deilig å være norsk...på Gullkysten

De første tre dagene ble BOBBY RICHMAN PAIRS spilt med litt under 194 par i den sterkeste klassen, OPEN. Undertegnede spilte med Liam Milne som bor i Australia (opprinnelig fra New Zealand), en meget god spiller og en av de mest profilerte spillerne her nede. Det er alltid litt ekstra spennende med nye makkerpar, men ofte går det bra - det er kanskje «honymoon-effekten» som enkelte kaller det.

Og det gikk greit for oss selv om det til slutt blitt litt sånn «nesten».

Den første dagen ble det spilt kvalifisering for å dele inn parene i finalene som består av grupper fra A til G som spiller alle mot alle de to finaledagene. Det er alltid et nåløye å kvalifisere seg til A-finalen som består av kun 28 par. Det gikk imidlertid ganske greit for oss denne gangen.

Selv om nivået generelt nok er noe lavere her i Australia enn for eksempel i Norge blir akkurat det finalefeltet alltid ganske sterkt med de 28 beste parene i kvaliken.

Til topps gikk to unge amerikanere, Finn Kolesnik og Adam Kaplan som begge allerede har gjort seg bemerket med gode resultater både i USA og internasjonalt. Milne og jeg jaktet imidlertid på dem i siste sesjon etter at vi hadde mistet vår knepne ledelse før siste sesjon.

I tredje siste runde møtte vi lederparet som så langt hadde en voldsom sesjon. I det første spillet fikk vi +730 for å vinne 3 spar doblet – ren topp. Så kom et interessant spill hvor det kunne blitt en ny topp på oss, eller nesten bunn alt etter motspillet. Med to topper kunne det blitt en knivskarp kamp om seieren i de to siste rundene.

Forsøk deg selv for å se om du ville sørget for topp nr. 2.

Du åpner som vest med 1 kløver og hører makker svare 1 ruter. Kolesnik (syd) hoppet til 2NT som ble forklart som begge major. Du dobler for å vise sterke kort, og etter pass fra nord sier makker 3 kløver. Nå melder syd 3 spar, og du sier vel som Milne 3NT. Etter to passer melder så syd 4 spar. Det var da voldsomt tenker du sikkert, men kan vel ikke gjøre noe annet enn å doble. Du vet imidlertid at syd må ha en syk fordelingshånd, noe sånt som 7-5 i majorfargene. Det får så være, du dobler i alle fall og skal så finne et utspill.

Forslag?

La oss si du spiller ut en stor ruter. Da får du se disse kortene på bordet (nord):

Det trumfesset bak deg liker du ikke noe særlig. Den utspilte ruterhonnørene vinner første stikk, og makker legger syveren. Motspills-avtalene er små som styrke, svensk fordeling og Lavinthal i opplagte posisjoner (hva nå det er…).

Nå handler det altså om fortsatt ha sjansen til å vinne Gull på Gullkysten. Hva spiller du i andre stikk?

Milne spilte en stor ruter til, men da syd stjal var spillet over på sekunder:

Sparfinessen ble tatt og da kongen satt dobbel i saks ble det ikke spartaper. Etter å ha tatt ut trumfen ga spillefører oss to hjerterstikk og noterte ti stikk, N/S +790.

Ser du motspillet som beter 4 spar?

Vest må skifte til liten hjerter i andre stikk. Øst vinner med kongen og spiller hjerter tilbake til esset. En tredje runde hjerter er drepen for spillefører. Øst har ikke større trumf en bordets lille trumf, men hvis ikke spillefører trumfer med spar 6 får jo øst trumfstikk. Altså må spillefører trumfe hos nord og da blir det spar ess singel tilbake. Vest må da få for trumfkongen, en bet og topp til Ø/V.

Burde betemotspillet blitt funnet?

Vel, det er vanskelig. Milne selv mente etterpå han burde funnet liten hjerter i skift. Fordelingen er nokså tegnet, og kanskje må det være slik for å bete denne kontrakten? 

Da runden altså jevnet seg ut (det var et spill til) beholdt amerikanerne ledelsen, og de to siste rundene ble det ikke så stor sving så vi måtte bare innse at de var vinnerparet. For sikkerhets skyld kom et par til med en sterk innspurt og snek seg forbi oss. Tredjeplass er ok, men det føltes litt surt med det samme siden vi kort tid før slutt trodde vi hadde en gullsjanse.

Gold Coast Congress ble avsluttet i helgen med finalen i lagturneringen. Det deltok 316 lag i alle klasser, 144 i OPEN. Tallen for deltakere var bra i år, dog noe ned fra før pandemien.

Et sterkt amerikansk lag med bl.a. vinnerparet fra parturneringen vant kvalifiseringen over tre dager. Det viktigste i denne lagturneringen er å bli på topp-6, aller helst topp-2 som gir direkte kvalik til semifinalen. De fra nr. 3. til 6. spiller Round of 4 om retten til å spille semifinale mot de to beste i kvaliken. Mitt lag ble nr. 3, men tapte i Round of 4. Det amerikanske laget røk også ut, og det ble et australsk lag mot en NZ/AUS kombinasjon som fikk spille finale. Den vant det australske laget, men de tapte dette spillet som var finalekampens siste: 

Det første spørsmålet er ikke noen meldeprøve, mer et stilspørsmål; ville du åpnet med dette?

Noen åpner med alle 11 poengere, andre åpner ikke med mindre de har minst 12 poeng. Den siste litt passive gruppen blir mindre og mindre i moderne bridge. Kortvurdering er viktig i denne sammenheng. Noen 12-poengere som alle åpner med er elendige, for eksempel 3-3-4-3 fordeling og kanskje med "løse" spredte honnører. Hender med to farger, selv 4-4-3-2 er bedre, og spesielt hvis honnørene er i fargene. God farger gir stikk! En bra femkorts farge er også et godt argument for å åpne hvis man er i tvil. Som sagt flere ganger: bridge handler ikke om antall HP, men antall stikk!

De fleste vil vel åpne med 1 kløver med dette etter standard system. Åpning gjør det litt enklere i dette spillet, men det er likevel en utfording å finne frem til toppkontrakten. Og hvilken kontrakt er toppkontrakten?

Slik det sitter er det tolv enkle stikk i kløver- og ruterkontrakt. Å melde slem er dog i overkant, og fargene bør helst sitte jevnt fordelt, eller knekten singel, for det er en direkte hjertertaper og to mulige spartapere om det må avgis minorstikk.

Vinnerlaget bommet i dette spillet. Vest åpnet med 1NT, "minigrand" som viste 10-12, og øst sa 3NT. Nord spilte ut hjerter, og forsvaret tok fem stikk med det samme. Laget som tapte finalen avsluttet godt da Ø/V med et underlig, kunstig meldesystem fant frem til 6 kløver og noterte +920 - 14 IMP. 

Etter vanlig system går det vel 1 kløver - 1 ruter før vest sier 1NT. Det er nå man i systemet bør ha et opplegg for å dekke det jeg tror vinnerlagets Ø/V egentlig har over 1NT åpningen som viste 10-12. Situasjonen etter gjenmelding 1NT etter standard metoder er den samme, og det gjelder kanskje å ikke ha hastverk med å melde 3NT. Jeg foreslår denne starten på meldingsforløpet:

VEST       ØST

1K            1R

1NT          3H 

Hvor 3 hjerter viser singelton. Med hjerterfarge kan jo øst simpelthen si 2 hjerter - revers fra svarhånden - som naturlig kravmelding.

Å få vist kortfarge mot makkers balanserte hånd er ofte bra så kan den med grandhånden vurdere på en god måte hva som er riktig, grand- eller trumfkontrakt. Da unngås slike elendige 3NT-kontrakter, og noen ganger kan det føre til fine slemmer. I dette tilfellet er det vel greit nok om man klarer å unngå 3NT og finner frem til 5 i minorfarge.