Alle bridgespillere kjenner til den ubehagelige følelsen idet spillefører kjører i gang med langfargen sin og du som motspiller må gjøre mange avkast. Og det er ikke bare en følelse, i mange tilfeller er du rett og slett skviset, for mye å passe på. 

Skvis kan for mange virke komplisert. Og det er mange varianter av skvis som er komplisert, men det som alle bør tenke på som spillefører er akkurat den ukomfortable situasjonen motspilleren(ne) ofte havner i idet langfargen blir spilt.

Ikke sjelden oppstår en situasjon hvor en som har godspilt nok stikk til å bete en 3NT og har et ess som inntak også må passe på noe annet, og på et tidspunkt må han kanskje kaste ett av de godspilte stikkene for å holde stopperne i de andre fargene. Så snart han kaster et av de godspilte langfargestikkene sine kan du godspille deg de stikkene du behøver ved å presse ut det esset han har, for motspilleren har ikke nok stikk til å bete kontrakten din lenger. 

Prinsippet er altså: "Ta nån stikk så forsvinn det nån stikk". Hos motparten...

Noen ganger har motspillerne mulighet for å sake fornuftig, men alle vet hvor ofte det sakes feil i sånne situasjoner. Så "å ta nån stikk"- prinsippet er et enkelt, men viktig parturneringsvåpen også. Utallige ekstra stikk kommer på denne måten. 

Husk at det ikke alltid er sånn, og at du kanskje selv kan få trøbbel med å kaste på motsatt side av din egen langfarge. I noen tilfeller må du rett og slett slippe dem inn ganske tidlig i spillet og håpe at den som har inntaket og kommer inn ikke har de godspilte stikkene. Men veldig ofte er et altså lurt å ta stikkene i lanfargen.

Her er et spill fra en lagturnering i helgen hvor motspilleren på syds plass så optimistisk på det tidlig i motspillet, men så ble han utsatt for et voldsomt press. Da er det om å gjøre for motspilleren å finne ut raskt hvordan det ser ut og forsøke å villede spillefører. For i sånne spill dreier det seg for spillefører ofte om å "lese" sitsen mot slutten.

Nord spiller ut spar 8 mot vests 3NT. Syd ligger unna med esset, og vest vinner med kongen. Syd håper at vest har K-Q dobbel i spar. Hvis syd (eller nord) kommer inn tas i så fall for spar ess og alle sparene står. Men vest setter i gang med ruterfargen. Makker (nord) følger to ganger, så siden vest har femkorts farge må syd planlegge tre avkast. Nord hjelper til så godt han kan og legger styrke i hjerter. Syd vet at nord nepper har noe særlig mer. 

Hva bør syd kaste? Det er jo ikke særlig morsomt å blanke sine konger i sidefargene. 

En hjerter forsvinner raskt fra syd. Han kan kaste et par spar, for han behøver kun fire spar for å bete 3NT hvis han får komme inn på kløver konge, eller hvis nord får komme inn i hjerter og spiller sin siste spar.

Så hvis syd holder igjen fire spar blir det seende slik ut:

Spillefører vinner nå 3NT hvis han leser sitsen korrekt. Da tar han for hjerter ess og frir seg deretter elegant med spar 10. Syd kan ta fire sparstikk, men det er alt forsvaret får. Med to kort igjen må syd spille unna kløver konge slik at både damen og esset gir stikk, og spillefører vinner i alt 1+1+5+2=9.

Syd kunne holdt igjen fem spar, men da må han blanke begge kongene sine. I så fall kaster han en hjerter, en kløver og kun en spar på ruterstikkene. Hvis spillefører da leser sitsen feil og tror spillefører startet med seks spar og følgelig har igjen kun fire, kan han kanskje satse på det innspillet med hjerter ess fulgt av spar. Men det blir lang nese, syd tar fem sparstikk, og spillefører får kun det siste stikket for kløver ess. 

Syd kan altså bli offer for et slags skvisinnspill. Derfor kan det se ut som om det er bedre motspill å stikke med spar ess og spille nok en spar i starten. Men syd blir uansett utsatt for et kraftig press og kan ikke holde nok sparstikk. Blanker han kløver konge kan den toppes ut. Blanker han hjerter konge kan spillefører ta for esset og kongen kommer på, så simpelthen godspille hjerteren ved å gi nord som ikke har flere spar for hjerter dame. 

Det amerikanske høstmesterskapet, FALL NATIONALS har pågått et par dager nå. Fredag kom storlagene, inkludert mange internasjonalt tilreisende i gang, de fleste i SOLOWAY KO TEAMS. Det er en hovedturnering, og selv om den normalt prestisjetunge NAIL MASTER PAIRS pågår samtidig er det i lagturneringen vi finner de fleste kjente navnene. Og det er der de norske deltakerne spiller på tre sterke lag. 

Vi har kontakt med noen av de norske som befinner seg i Austin, Texas og fikk i morges en oppdatering fra Nils Kåre Kvangraven.

En kan bli litt overrasket over informasjon, resultatservice og slikt i US Nationals. Mye foregår på "gammelmåten". I den prestisjetunge SOLOWAY KO TEAMS stokker og deler de kortene selv, og resultatene blir slått opp på en tavle etter spillingen. Ikke mye bruk av teknologi, og samme spill blir ikke spilt i de forskjellige kampene. Så det er ingen butler, ikke lett tilgjengelige spilldiagram osv.

Vel, vel det er som det er selv om dette ikke er så bra for oss bridgejournalister i alle fall. Men før det blir VU-graph senere i høstmesterskapet skal vi altså kunne få litt hjelp fra de norske der borte så vi kan rapportere her i bloggen. Og det finnes en god del informasjon på ACBL (American Contract Bridge League) sin side, her. Bulletinene finner du her.

I SOLOWAY KO TEAMS spilles det to dager kvalifisering før det blir utslagskamper. De tre lagene med norsk innslag er videre til andre dag, og best så langt i kvaliken har det gått for Brogeland-Bakke sitt lag ROSENTHAL som ligger på 3.plass. LEVINSON med Kvangraven-Brekka ligger på 12.plass og Helness-Helgemo sitt lag LEVINE på 30.plass.

Vi tar med et spill som ble ganske avgjørende i kampen mellom to av de norske lagene, ROSENTHAL-LEVINSON

Hva ville du åpnet med som syd med disse kortene?

Mange vil si automatisk at dette er en 20-21NT. Det er 21 ponge, dog på grensen til 22-23 (eller 22-24) så her handler det om kurtvurdering og eventuelt oppgradering til det neste grandintervallet. Det er en del positivt med kortene: bare fine, rene toppkontroller (alle essene), og fine mellomkort o spar (samt enda en ekstra tier). Og det er to bra farger - stikkpotensiale.

Personlig er jeg litt forsiktig med å oppjustere til neste grandintervall med kun firekorts farger, men må innrømme dette er på grensen. Hva som blir riktig av å vise 20-21 eller 22-23(24) er antagelig litt tilfeldig. I dette tilfellet får det stor betydning om syd var optimptisk hvis makkeren også er det.

Geir Brekka valgte å vise kortene som en 22-23 (24) NT.

Kvangravens direkte 6NT er også litt "pushy". Han innrømmet det er et bra alternativ å invitere med 4NT. Men mot minst 22 må det nesten være sjanser i 6NT med minst 32 poeng, og svarhånden har en bra femkorts farge. Når begge tar i litt blir sluttkontrakten ofte litt i hardeste laget. Men det var som Kvangraven trodde, sjanser i lilleslem. 

Det er en bra slem uten hjerterutspill. Da har spillefører tid til å gi bort ruterstikk om spar konge sitter i saksen. Altså må enten sparfinessen gå, eller ruteren sitte 3-3. 

Om det kommer hjerterutspill er det ikke så bra, for da kan de ikke slippes inn i ruter. I så fall må ruter sitte 3-3, og spillefører må dessuten gjette om han skal ta sparfinesse, eller spille på at øst har K-Q i hjerter, eller eventuelt forsøke å få til et innspill mot vest. 

Vest spilte ut kløver. Geir vant med damen fulgt av spar dame som fikk løpe til kongen hos vest. Det kom mer kløver.

Nå var det elleve toppstikk og tre sjanser:

- ruter 3-3 gir tolv enkle.

- hvis ruter sitter 4-2 kan en motspiller ha fire ruter sammen med K-Q i hjerter, og i så fall blir han utsatt for en skvis idet spillefører tar sine spar- og kløverstikk.

- en marginal ekstrasjanse, at ruter knekt sitter singel slik at tieren gir stikk.

Hele spillet så slik ut fra start:

Geir spilte seg ned til denne sluttposisjonen:

Merk at Brekka har tatt ruter ess tidligere. Det er fordi at ruter knekt kunne vært singel, og i så fall må han få avblokkert ruter 10 mens det fortsatt er inntak til nord.

Så kom kløver konge i diagramsituasjonen. Vest som hadde ruterlengden hadde kun en hjerterhonnør og var ikke skviset. Toppspilleren Jansma så selvsagt at han måtte blanke hjerter konge for å holde ruteren idet det siste kløverstikket ble tatt fra syd. Siden ruterfargen ikke gikk ble det ett stikk for lite og en bet. 

Kontrakten kunne vært vunnet med åpne kort ved tidlig (må ha overganger) å spille ruter ess fulgt av ruter 10 som får seile, fordi ruter 9 faller fra øst sin hånd.

Brogeland-Bakke stoppet i 3NT, og spillet ga 11 IMP til lag ROSENTHAL som vant kampen med 13 IMP.

I Austin, Texas har de kommet frem til KO kampene i SOLOWAY TEAMS. Round of 32 startet søndag (søndag kveld norsk tid). Så nå er det vinn eller forsvinn i den turnerinen. 

Lag ROSENTHAL med Brogeland-Bakke ble nr. 3 i kvalifiseringen, nokså nære toppen. Seedingen for spill i KO-kampene baserte seg i 75% resultatene i kvalifiseringen, og 25% forhåndsseeding. Lag ROSENTHAL er førsteseedet. 

Også lag LEVINSON med Kvangraven-Brekka, og lag LEVIN med Helness-Helgemo er med videre i turneringen. 

Ganske bra oppdatering av resultatene fra KO-kampene finner du på Bridgewinners, her.

Hvis både Brogeland-Bakke og Kvangraven-Brekka sine lag vinner sin første kamp blir det "norsk" møte mellom lagene deres i Round of 16.

Det er som tidligere nevnt vanskelig å finne mye informasjon om spill og slikt så langt i FALL NATS. De norske spillerne jeg er i kontakt med der borte er medgjørlige med informasjon, men de er også travelt opptatt med spilling. Mens vi venter på flere interessante spill tar vi med dette fra kvalifiseringskampen hvor Nils Kåre Kvangraven og Geir Brekka sitt lag møtte det amerikanske damelandslaget.

Ganske hardt av de amerikanske damene, men utgangen har sjanser. Og motspillet måtte være nøyaktig om ikke en dyktig spillefører skal få tak i ti stikk. 

Hjerteutspill beter 4 spar enkelt, men etter meldingene var det naturlig å starte med kløver ess fulgt av ny kløver som gikk til knekt, dame og stjeling. Nå spilte syd trumf konge som fikk beholde stikket. Det var et viktig motspillstrekk, for hvis vest vinner med trumfesset med en gang kan kontrakten vinnes.

La oss si vest stikker med trumfesset og spiller hjerter. Da vinnes med kongen, så spar til damen, ruter til tieren, kløver til stjeling og tre runder ruter med avkast av hjerter hos nord. Det hjelper ikke vest å trumfe i fjerde ruterrunde da har spillefører nok trumf og kontroll.

Så etter ruterstikkene spilles hjerter til esset og enda en kløver til stjeling. Vest kan stjele med spar knekt når det måtte passe, men kontrakten vinnes på en reverse dummy variant hvor det er blindemann som blir hovedhånden.

Men fordi spar konge fikk vinne stikk i første trumfrunde ble muligheten for å ta to runder trumf tatt vekk, og østs andre trumf ble en trussel.

Spillefører prøvde sitt beste ved å spille liten spar, men da kunne vest ta for spar knekt og spar ess. Dermed kunne det ikke trumfes mer enn to kløver hos syd, og det endte med en bet.