1) Under forutsetning av at det er nok fremmøtte spillere til at man kan ha 2 puljer vil A-puljen bestå av mellom 5 og 9 bord. Det er til enhver tid TU som bestemmer størrelsen på A-puljen. Resten av spillerne spiller i B-puljen. Puljene trenger ikke å være like store.
2) I begynnelsen av en ny høstsesong skal det spilles kvalifisering om retten til å delta i Apuljen. Et B-par som kvalifiserer seg til A-puljen har anledning til å frasi seg opprykk.
3) Alle nye parkombinasjoner, alle nye spillere og alle A-spillere som har stått over mer enn én turnering spiller automatisk i B-puljen til de rykker opp til A. Dog vil et nytt par, som består av to spillere som begge er kvalifiserte, ha rett til å spille i A.
4) Normalt skal ¼ av parene rykke ned fra A-puljen etter hver turnering. Dette vil si 3 par hvis A-puljen er på 5-6 bord, 4 par (7-8 bord) og 5 par (9 bord). I tillegg vil det kunne bli ledige plasser i A fordi kvalifiserte par velger å stå over en turnering. Disse plassene skal fylles av TU i henhold til den rangeringsorden som er gitt nedenfor i punkt 7. TUs leder stiller med prioritert liste foran hver spillekveld i en ny opprykksturnering.
1) Ønsker man (og er kvalifisert for) å spille i A-puljen, forplikter man seg til å møte frem alle kveldene i en pågående turnering. Ved forfall må stedfortreder skaffes. Møter man ikke fram til første spillekveld i en flerkveldsturnering (uten proxy), blir man automatisk flyttet ned i B-puljen. Møter man ikke til senere kvelder i en flerkveldsturnering (uten proxy), flyttes man ned i B-puljen fra neste turnering. For at A-puljen skal være sterk og stabil, vil vakanser der bli fyllt opp av de beste parene fra B-puljen (og/eller av ”wild cards.” som tilfeldigvis stikker innom).
2) Spillere i A-puljen har imidlertid anledning til å stå over én turnering, og fremdeles beholde plassen i A-puljen dersom de sier fra på forhånd at de kommer til å stå over.
3) A-puljen vil dermed til enhver tid bestå av (i prioritert rekkefølge):
a) De par som er intakte og som ikke rykket ned fra forrige turnering:
Ant.Par Rykker ikke ned Rykker ned
10 par: De 7 beste parene De 3 dårligste parene rykker ned
12 par: De 9 beste parene De 3 dårligste parene rykker ned
14 par: De 10 beste parene De 4 dårligste parene rykker ned
16 par: De 12 beste parene De 4 dårligste parene rykker ned
18 par: De 13 beste parene De 5 dårligste parene rykker ned
b) De 2 beste parene fra forrige B-pulje rykker automatisk opp.
c) ”Nye” A-par, der begge er kvalifiserte har rett til å spille i A.
d) A-par som har stått over én A-turnering har til en viss grad rett til å spille i A. Hvis det blir for mange A-par som velger å stå over, prioriteres de med best plassering i den nestsiste turneringen. Par som rykker opp fra B, og så står over en turnering rangeres etter alle A-par som har stått over.
e) Beste ”nedrykkede” par fra forrige A-pulje.
f) Nr. 3 i forrige B-pulje.
g) Nest beste ”nedrykkede” par fra forrige A-pulje.
h) Nr. 4 i forrige B-pulje (osv.).
1. Klubbmesterskapet spilles over 6 kvelder. Alle deltagere må være tatt opp som medlemmer og dessuten ha betalt sitt medlemskap for året innen klubbmesterskapets 1. kveld.
2. Normalt spilles klubbmesterskapet i 2 puljer, A og B. Det er opp- og nedrykksturneringene over hele året helt fram til klubbmesterskapet begynner som avgjør hvilken pulje man skal spille i. For å delta i A-puljen kreves det altså at paret i henhold til de vedtatte opp- og nedrykksregler er kvalifisert til A-puljen den dagen klubbmesterskapet starter.
3. I A-puljen teller alle kveldene med i sammendraget (=akkumulert poeng eller %), og man får bare stille med vikar én gang hver for å være med i kampen om klubbmesterskapet. Hvis et par ikke stiller med designert vikar/vikarpar, får paret 0% på kvelden, og er ikke lenger med i kampen om klubbmesterskapet. TU skal tilstrebe å sette inn et reservepar, slik at A-puljen hele tiden er like stor. Dersom dette reserveparet er med og kjemper om klubbmesterskapet i Bpuljen, skal det få 10% i handicap på kvelden som ikke teller med i deres kveldsresultat i A, men som vil bli lagt til kveldsresultatet i B. Dette vil si at et B-par som spiller middels i A (50 %) får dette resultatet + 10 % = 60 % som sin kveldsscore i B.
4. Hvis et A-par på forhånd vet at de må melde forfall utover 1 kveld hver, plikter de å spille i B-puljen.
5. I B-puljen teller de 5 beste av 6 kvelder med i sammendraget (=akkumulert % siden B-puljen vil variere i størrelse fra gang til gang). 4 av de 5 tellende omgangene må man ha spilt med makkeren sin.
6. Hvis det kun er grunnlag for 1 pulje, spiller alle i samme pulje hele tiden. De 5 beste av 6 kvelder teller med i sammendraget (=akkumulert % siden puljen vil variere i størrelse fra gang til gang). 4 av de 5 tellende omgangene må man ha spilt med makkeren sin.
1. Klubbmesterskapet premieres med inngravert pokal til beste par i hver pulje og diplomer til de tre beste parene. Premiene deles ut under årsfesten (evt. jubileumsfesten det året det er jubileum).
2. TU kan fravike dette reglementet dersom ”Force Majeur” kan gjøre dette nødvendig
1. OSS-toppen (OT) er et løpende klubbmesterskap som spilles over hele kalenderåret. Vinneren av OSS-toppen blir kåret til ”Årets Bridgekamerat”.
2. Premiering (hvor mange og hvor mye) bestemmes av styret, og finner sted på årsfesten (evt. jubileumsfesten) i det påfølgende år. Årets Bridgekamerat får i tillegg til premie en inngravert pokal + diplom, og 2. og 3. plassen får også diplomer i tillegg til premien.
3. Alle som møter fram på klubbkvelden med det for øye å spille, får 5 OT-poeng for fremmøtet. Selv om de ikke får spille (fordi det ikke går opp mht. makkere og/eller lagkamerater) skal de bli honorert med 5 fremmøtepoeng.
4. I tillegg får alle minst 1 resultatpoeng og antallet poeng skal korrespondere med det omvendte plassifferet: Eks.: Ved 5 bord er det 10 par. Nr. 10 får 1 resultatpoeng + 5 fremmøtepoeng = 6 OT-poeng. Vinnerne får tilsvarende 10 resultatpoeng + 5 fremmøtepoeng = 15 OT-poeng.
5. Hvis den ene puljen er større enn den andre, skal toppscoren i den største puljen også gjelde som toppscore for den minste, og i den minste får 2. plass ett poeng mindre, 3. plass 2 poeng mindre osv. Det skal således kunne vinnes like mange OT-poeng i begge puljer hver kveld.
1. I lagturneringer gis siste plass 5 fremmøtepoeng + 1 resultatpoeng. Deretter får alle spillerne 2 poeng for hvert lag de slår.
2. I singelturneringer gis siste plass 5 fremmøtepoeng + 1 resultatpoeng. Deretter får hver spiller ½ poeng for hver spiller han slår. Halve poeng skal alltid justeres oppover til hele poeng.
3. I flerkveldsturneringer skal det gis bonuspoeng til de som er blant de 25 % beste, alltid rundet opp, slik at det er 2 par som får bonuspoeng om det er 5-8 deltakere, 3 par som får det om det er 9-12 deltakere osv. Siste bonusplass gir 1 bonuspoeng, nest siste 2 bonuspoeng osv. (Altså omvendt plassiffer blant de som får bonus). Fordi det normalt vil være lettere å få bonuspoeng i B-puljen enn i A-puljen, dobles bonuspoengene i A-puljen når det er to puljer.
4. Hvis spillere blir plukket ut av TU til å representere klubben f.eks. i klubbkamper på en spillekveld, vil denne spillekvelden ikke telle med i sammendraget for OSS-toppen.
http://vadsobk.org/result/view/2570/hoestturnering3av5?node=102325
https://www.bridge.no/ruter/turneringsinfo/1/8740
https://www.bridge.no/ruter/turneringsinfo/1/8742
I Bridgekameratenes æresmedlems-bok kan man finne følgende statutter som ble nedtegnet av Hans Skaug på 70- eller 80-tallet:
”Hederstegnet kan tildeles medlemmer av klubben for fortjenestefullt arbeid innen klubbens administrasjon og for hedrende representasjon utad.
Videre kan hederstegnet tildeles personer som står klubben nær, og som ved sin virksomhet har støttet klubben på en fremragende måte.
Hederstegnet har bare en grad.”
Under klubbens 50-års jubileumsfeiring på Grand Hotell i 1984 introduserte formann Hans Skaug en ny grad av hederstegn, nemlig en lavere grad av æresmedlemskap. Den nye graden fikk navnet ”Vil og kan-medaljen”, og ble delt ut til blant andre Torbjørn Andvik og Alf Petter Pettersen, som ble klubbens første norgesmestre for par året før. Denne nye graden fikk således karakter av å være både en ”stepping stone” på veien til et fortjent æresmedlemskap for klubbens uselviske administratorer, og en måte å hylle hedrende representasjon utad på.
Under Bridgekameratenes 60-års jubileumsfeiring på Sole i 1994, introduserte klubbens leder Tommy Sandsmark og hans styre et helt nytt jubileumskonsept, der æresmedlemmer og resipienter av vil og kan-medaljen ble slått til riddere av Bridgekameratene. Regelverket ble totalt omarbeidet og det er dette konseptet Bridgekameratene bruker den dag i dag.
Tildeling av hederstegn skjer under en høytidelig seremoni som kanskje best kan beskrives som et møte i losjen med någå attåt. Forskjellen ligger imidlertid i den humor det hele er pakket inn i. Hver kandidat blir beskrevet i muntre ordelag, og får seg tildelt en devise (dvs. et kort smedevers) som slett ikke alltid er spesielt snill.
På styremøte i april 1995 og senere vedtatt av årsmøtet i 1995 ble dette ny ordlyd for statutter for Bridgekameratenes æresmedlemskap:
Bridgekameratenes Hederstegn.
1. Bridgekameratenes Hederstegn består av en gullmedalje med klubbens gullmerke midt på, og ordet ”Æresmedlem” i halvsirkel gravert inn over klubbmerket. Medaljen henger i et bånd med gullkant øverst. Båndet skal være i de norske nasjonalfarger, og på gullkanten øverst skal resipientens navn graveres inn. Hederstegnet skal bæres godt synlig under alle sosiale tilstelninger.
2. Hederstegnet inngår som en del av Bridgekameratenes Ridderskap, og resipienten regnes som ridder av høyeste grad (med titelen Æresmedlem). Medaljen skal normalt kun deles ut hvert 5. år under middagen på en jubileumsfest, slik det er foreskrevet i ”Statutter for Bridgekameratenes Ridderskap” og i ”Seremoni under hederstildeling”. Ved force majeur kan styret vedta at medaljen kan deles ut under en vanlig årsfest, da dog i en fullstendig seremoni.
3. Overrekkelsen av hederstegnet skal ledsages av et ridderbrev med en egen devise, spesielt tilegnet resipienten. Denne devisen skal ha et humoristisk tilsnitt, som gjerne noe malisiøst karakteriserer resipienten.
4. Hederstegnet er klubbens høyeste utmerkelse, og kan tildeles Bridgekamerater med minst 10 års sammenhengende medlemskap som tilfredsstiller minst to av følgende krav:
a. Har ytet særedeles fortjenestefullt arbeid innen klubbens administrasjon.
b. Har representert klubben særdeles hedrende utad.
c. Har støttet klubben på en fremragende og uegennyttig måte gjennom tid.
5. Et medlem som har titelen ”Æresmedlem” har rett til å spille gratis i alle klubbens turneringer og til å gå gratis på alle klubbens tilstelninger.
6. Alle medlemmer kan foreslå kandidater for hederstegnet. Slike forslag skal gå gjennom styret, og skal ledsages av en skriftlig begrunnelse for forslaget.
7. Foran hvert 5-års jubileum skal Bridgekameratenes styre sette ned en ”Hederstegn-komité”, bestående av minst 2 styremedlemmer, supplert med minst 1 æresmedlem. Denne komitéen har til oppgave, på bakgrunn av innkomne forslag og/eller på eget initiativ, enstemmig å foreslå og begrunne for styret hvem som skal tildeles hederstegnet.
8. Styret skal deretter godkjenne de foreslåtte kandidater, og plikter å gi ”Vil og Kan-komitéen” skriftlig begrunnelse for eventuelle avslag. Styret kan ikke legge til andre kandidater enn de som er blitt foreslått av ”Vil og Kan-komitéen”.
Hederstildeling ble vedtatt av årsmøtet i 2002 og innsatt noe forenklet i Bridgekameratenes vedtekter. (Ikke desto mindre gjelder fremdeles vedtaket fra årsmøtet i 1995) Dette er det som nå står i vedtektene:
§ 2-15
a. Bridgekameratenes Hederstegn har to grader, ”Æresmedlemskap” og ”Vil og Kan”.
b. Klubbens høyeste hederstegn består av en gullmedalje med klubbens gullmerke midt på, og ordet "ÆRESMEDLEM" i halvsirkel gravert inn over klubbmerket. Medaljen henger i et bånd med gullkant øverst. Båndet skal være i de norske nasjonalfarger, og på gullkanten øverst skal innehaverens navn graveres inn. Hederstegnet skal bæres godt synlig under alle klubbens sosiale tilstelninger.
c. ”Vil og Kan”-medaljen er en rund medaljong i hvitt og farger med klubbens merke og inskribert med ordene ”Vil og Kan”. Medaljen skal bæres godt synlig under alle klubbens sosiale tilstelninger.
d. Overlevering av hederstegnene inngår som en del av ”Bridgekameratenes Ridderskap”, og innehaverne regnes som riddere av Bridgekameratene av høyere grad (Æresmedlem) og av lavere grad (Vil og Kan). Hederstegnene skal normalt kun deles ut hvert 5. år under middagen på en jubileumsfest, slik det er foreskrevet i "Statutter for Bridgekameratenes Ridderskap" og i "Seremoni under Hederstildeling". Ved spesielle omstendigheter kan styret vedta at hederstegnene kan deles ut ved andre anledninger, men i en fullstendig seremoni.
e. Overrekkelsen av hederstegnene skal ledsages av et ridderbrev med en egen devise, spesielt tilegnet mottageren. Denne devisen skal ha et humoristisk tilsnitt som karakteriserer mottageren, gjerne noe malisiøst.
f. Æresmedlemskap er klubbens høyeste utmerkelse, og kan tildeles bridgekamerater med minst 10 års sammenhengende medlemskap som tilfredsstiller minst to av følgende krav:
* har ytet særdeles fortjenestefullt arbeid innen klubbens administrasjon.
* har representert klubben særdeles hedrende utad.
* har støttet klubben på en fremragende og uegennyttig måte gjennom tid.
Et medlem som har tittelen "Æresmedlem" har gratis medlemsskap, rett til å spille gratis på alle klubbkvelder og går gratis på alle klubbens sosiale tilstelninger.
g. ”Vil og Kan” er klubbens nest høyeste utmerkelse, og kan tildeles bridgekamerater og ikke-medlemmer som tilfredsstiller minst to av følgende krav:
* har ytet fortjenestefullt og uselvisk arbeid for Bridgekameratene over tid.
* har gjort svært meget for klubben i en spesiell anledning.
* giennom såvel ord som handlinger har demonstrert at de både ’’Vil’’ og ’’Kan’’.
h. Foran hvert 5-års jubileum skal Styret sette ned en Hederstegnskomité bestående av minst 1 styremedlem og minst 1 æresmedlem. Denne komitéen har som oppdrag, på bakgrunn av innkomne forslag og/eller på eget initiativ, enstemmig å foreslå og begrunne for styret hvem som skal tildeles hederstegn.
i. Alle medlemmer kan foreslå kandidater for hederstegnene. Slike forslag skal gå gjennom styret eller direkte til Hederstegnskomitéen, og skal ledsages av en skriftlig begrunnelse for forslaget.
j. Styret skal deretter godkjenne de foreslåtte kandidater, og plikter å gi Hederstegnskomitéen skriftlig begrunnelse for eventuelle avslag. Styret kan ikke legge til andre kandidater enn de som er blitt foreslått av Hederstegnskomitéen.
I Bridgekameratenes Vil og Kan-bok kan man finne følgende statutter som ble fulgt da medaljen ble opprettet av Hans Skaug i 1984:
Hedersmerket ”Vil og Kan”
1. Hedersmerket består av klubbmerket, omkranset av en laurbærkrans som nederst er forsynt med en hvit emaljeplate påskrevet mottoet ”Vil og Kan”. Ytterst på kransen de fire symbolene spar, hjerter, ruter og kløver.
2. Hedersmerket preges i gull og bæres i nål.
3. Hedersmerket kan tildeles Bridgekamerater med minst 5 års klubbmedlemskap som:
a. har bidratt betydelig til klubbens sportslige og sosiale aktiviteter.
b. har viset fremragende prestasjoner i aktiv bridge.
4. Et råd bestående av 5 aktive klubbmedlemmer som alle tidligere har mottatt hedersmerket kan i enstemmig rådsmøte beslutte hvem som skal tildeles hederstegnet.
5. Hvis flere enn 5 aktive klubbmedlemmer innehar hedersmerket, skal rådet bestå av de 5 som har lengst medlemskap i klubben.
6. Hvis færre enn 5 aktive klubbmedlemmer innehar hedersmerket, skal rådet suppleres med styremedlemmer.
7. Alle medlemmer kan sende forslag på kandidater til hederstegnet. Forslag må ledsages av en skriftlig begrunnelse.
Statuttene ble omarbeidet og vedtatt på årsmøtet i 1994:
1. Hedersmerket består av klubbmerket, omkranset av en laurbærkrans med de fire symbolene spar, hjerter, ruter og kløver ytterst på kransen. Nederst på merket er det en hvit emaljeplate påskrevet mottoet ”Vil og Kan”. Hedersmerket skal ha gull-finish og skal bæres i nål.
2. Hedersmerket inngår som en del av Bridgekameratenes Ridderskap, og resipienten regnes som ridder av lavere grad (halvt æresmedlemskap). Merket skal deles ut under middagen på jubileumsfester, slik det er foreskrevet i ”Statutter for Bridgekameratenes Ridderskap” og ”Seremoni under hederstildeling”.
3. Overrekkelsen av hederstegnet skal ledsages av et Ridderbrev i sølvramme med en egen devise, spesielt tilegnet resipienten. Denne devisen skal ha et humoristisk tilsnitt, som gjerne noe malisiøst karakteriserer resipienten.
4. Hedersmerket kan tildeles Bridgekamerater med minst 5 års klubbmedlemskap som:
a) har bidratt betydelig til klubbens sportslige og sosiale aktiviteter.
b) har viset fremragende prestasjoner i aktiv bridge som representanter for Bridgekameratene.
5. Alle medlemmer kan foreslå kandidater for Hederstegnet. Slike forslag skal gå gjennom styret, og skal ledsages av en skriftlig begrunnelse for forslaget.
6. Foran hvert 5-års jubileum skal Bridgekameratenes styre sette ned en ”Vil og Kan-komité”, bestående av 3-5 aktive klubbmedlemmer med administrativ bakgrunn fra klubbens styre og/eller utvalg. Denne komitéen har til oppgave, på bakgrunn av innkomne forslag og/eller på eget initiativ, enstemmig å foreslå og begrunne for styret hvem som skal tildeles hederstegnet.
7. Styret skal deretter godkjenne de foreslåtte kandidater, og plikter å gi ”Vil og Kan-komitéen” skriftlig begrunnelse for eventuelle avslag. Styret kan ikke legge til andre kandidater enn de som er blitt foreslått av ”Vil og Kan-komitéen”.
Hederstildeling ble vedtatt av årsmøtet i 2002 og innsatt noe forenklet i Bridgekameratenes vedtekter (Ikke desto mindre gjelder fremdeles vedtaket fra årsmøtet i 1995). Dette er det som nå står i vedtektene:
« Forrige Neste » 1... 6117 6118 6119 6120 6121 6122 6123 6124 6125 6126 6127 6128 6129 6130 ...11994
