Å melde inn med svake kort er for mange spillere en populær strategi, særlig på ett-trinnet. Det gjøres bl.a. for å forstyrre, men også for å annonsere et bra utspill for makkeren hvis man har en god farge, men ikke så mange HP. Det er ikke alltid lett å spille mot makkerpar som melder hele tiden!

Det er dog en hårfin balanse i dette. Faremomentet for å bli doblet er alltid der hvis man melder inn tynt, men et større problem er nok at makkeren ikke kan vite om innmelderen har veldig svake kort, eller andre ganger ganske gode kort. Makkeren vil derfor bli usikker på hvor høyt han/hun kan melde. De som spiller med noen som melder hele tiden på all slags svake kort kan fort risikere å bli for passive fordi de hele tiden forventer at det ikke er noe særlig med kort på andre siden. Paradoksalt nok kan i så fall en veldig aggressiv stil for innmeldinger ende opp med som en nesten passiv still for makkerparet!

Soneforholdene spiller selvsagt inn. Hvis man er utenfor sonen, og spesielt i gunstig sone er det gode argumenter for en litt friskere stil.

I dag skal vi også se vi også på hvordan planlegge hvordan en god hånd skal meldes. Derfor får du to meldeprøver fra en lagkamp hvor det satt veldig gode spillere rundt bordet.

Problem 1

Giver øst. N/S i sonen

Øst åpner med 1 kløver etter vanlige metoder, og vest svarer 1 ruter som viser hjerterfarge («kløverføringer»), eller han svarer 1 hjerter, naturlig. Vil du vurdere å si 1 spar nå?

Problem 2

Øst giver, N/S i sonen

Hvordan vil du som øst planlegge å melde denne hånden hvis du spiller med et standard, naturlig system og 15-17 grander? Åpning med 1NT kan være et alternativ, men kanskje er hånden litt for sterk for det? La oss si du åpner med 1 kløver og makkers svar viser en majorfarge. Hva melder du da?

De to hendene er nord og øst sine kort i dette spillet:

Ved det bordet Hoftaniska-Charlsen satt N/S gikk meldingene slik:

Hoftaniska (nord) vurderte ikke innmelding 1 spar her. Nå synes jeg øst meldte feil i andre melderunde da han hoppet til 3 kløver. Kortene ser veldig ut som en grandhånd, og hvis du mener den er for sterk for en 15-17NT og oppvurderer til 18HP bør det åpnes med 1 i farge fulgt av hopp til 2NT for å vise 18-19 NT. Det tror jeg vil fungere bra i de fleste tilfeller. Det er jo glimrende for eksempel i 3NT å få utspill fra venstre (syd) opp til denne hånden heller enn etter å ha hoppet 3 kløver må legge ned disse kortene som blindemann hvis makker melder 3NT, for så se på at nord spiller ut gjennom en av østs konger.

Amerikaneren på østs plass hoppet altså til 3 kløver, og vest meldte da som du ser 3NT. Nord hadde et enkelt sparutspill og kongen vant første stikk. Siden kløverfinessen sprakk og forsvaret så tok fire sparstikk ble det en bet, +50 til N/S.

Spillefører kunne vunnet kontrakten om han først spiller kløver ess i håp om kongen singel (første sjanse), så tipper ruteren hvis ikke kløver konge faller (da blir det 1+4+3+1= 9 stikk). En sånn spilleføring er neppe korrekt, Det gjør for det første at blir færre stikk enn om en enkel kløverfinesse lykkes, og det kan bli et par bet om det viser seg at kløverfinessen som ikke ble tatt ville gått bra, og ruteren bommes. Dessuten vinnes kontrakten selv om kløverfinessen ryker hvis sparen sitter 4-4, uten noen som helst valg.

Hvis øst hadde hoppet til 2NT andre gangen (eller åpnet med 1NT) ville han blitt spillefører. Syd har da et naturlig ruterutspill. Ved fire av åtte bord skjedde det, og 3NT rullet hjem med to overstikk, Ø/V +460.

Mot det norske parets lagkamerater, Hackett-Hyde Ø/V meldte nord inn 1 spar etter 1 kløver fra øst og 1 ruter (= hjerter) fra vest. Det var ingen ringere enn amerikaneren Michael Rosenberg som meldte inn, så en skal vel være litt forsiktig med å kritisere. Men likevel, vi som ser på har det enkelt sånn og kan tillate oss å si hva vi vil om det som blir gjort selv om det er absolutte toppspillere som gjorde det. De aller fleste vil antagelig passe uten særlig betenking med dette i ugunstig sone. Eneste gode argument for å melde inn er for å annonsere utspill, og det kan bli bra hvis øst blir spillefører. Hvis ikke har neppe innmeldingen noen særlig oppside mot gode motstandere. Derimot kan det blir ubehagelig hvis makker er med og konkurrerer for høyt. Selv synes jeg dette er for lite i ugunstig sone, og spesielt siden nord har flat fordeling. Hvis det er bedre fordeling (for eksempel en 5-4 hånd) har det mer for seg å melde inn da det vil det være et større håp om flere stikk hvis egen side skulle få kontrakten.

Det må jo innrømmes at innmeldingen denne gangen fører til at syd finner sparutspillet som beter 3NT om øst blir spillefører, et utspill han neppe ville funnet uten nords innmelding 1 spar. Men innmeldingen fikk en litt utilsiktet effekt. Hackett (øst) doblet nords 1 spar for å vise tre-korts hjerterstøtte. Deretter fant Ø/V frem til den glimrende utgangen 4 hjerter på 4-3 tilpasning! Der var det elleve stikk, Ø/V +450.

Det amerikanske laget tapte 11 IMP på spillet, men hvem som bør få skylden for det kan diskuteres. Var det han som meldte inn 1 spar og fikk dyttet motparten over i den gode utgangen 4 hjerter, eller var det han som ved det andre bordet hoppet til 3 kløver slik at det ble vest som ble spillefører? Resultatene i de andre kampene tilsier vel at om man skal bruke tid på å fordele skyld, så må den amerikanske øst ta på seg mest. Hans 3 kløvermelding liker i alle fall ikke jeg. Det var altså i tillegg til Hackett-Hydes sin +450 i 4 hjerter fire ganger +460 i 3NT spilt av øst. To steder ble vest spillefører i 3NT og gikk bet, mens ett par var i 5 kløver som ble vunnet.

At det er nord som har sparutspill og ikke syd er selvsagt tilfeldig. Men det er likevel klart at om en vet kun Ø/V sine kort så ser det mye bedre ut å spille grandkontrakt med øst som spillefører.

Mandag 3.8. starter Norsk Bridgefestival på Lillehammer. Programmet for årets festival er revidert på grunn av de spesielle omstendighetene i år. Det blir mye lagbridge. Noen liker det, andre kunne tenkt seg flere parturneringer. Men alle bør være veldig glade for at det i det hele tatt blir festival i år!

Først mot slutten av uken blir det parturnering med NM for mixpar, en morsom og populær turnering. Men aller først er det Patton som faktisk er enda mer intenst enn vanlig parturnering. I mellom Patton og mixen er det de vanlige lagturneringene NM monrad Lag og NM for mixlag. Hele programmet finner du her.

Hva er «DEN BESTE BRIDGEN», par eller lag?

Forleden da jeg satt og spilte en parturnering spurte en brukbar spiller meg fom jeg er enig i at lagturnering er bedre og edlere bridge enn parturnering.

Det er mange som mener lagbridge (IMP beregning) på en måte er mer «edel» bridge. Jeg er uenig.

Jeg liker begge former, men mener parturnering kanskje er undervurdert av de som liker lag best. I par er det veldig mye bridge i nesten alle spill. 

Lagbridge er riktignok en fin turneringsform og setter krav til både spilletekning, meldevurderinger og system. Store spill som utganger og slemmer betyr relativt sett mye mer i lag- enn i parturnering. I lagkamp gjelder det derfor ekstra mye å kunne melde godt, men selvsagt må det spilles bra og. I lag er det imidlertid mange spill som er ganske uinteressante for sluttresultatet. Det kan dreie seg kun om ett mulig overstikk osv. som ofte ikke har så stor betydning når IMPene skal telles opp.

I parturnering teller alle spill like mye. Det deles ut fra 0 til 100% også om det er kun en liten delkontrakt. Å få ett ekstra overstikk i 2 ruter kan i parbridge være mer verdifullt enn å melde og klare 7 grand hvis det viser seg at storeslemmen var temmelig opplagt å melde. Derfor blir parbridge veldig intenst og krever ekstra mye av spillerne både i spilleføringer og motspill.

De beste "kortspillerne" har en fordel i parturnering. På den annen side kan parturnering være nokså tilfeldig. Man er ganske avhengig av hva motparten finner på. Å finne den berømte «glien» kan være like verdifullt som godt system og gode bridgeferdigheter. I det lange løp er det likevel de som greier å få fatt i mange (ekstra) stikk som gjør det best i par.

Mange spiller omtrent likt både i par og lag og tenker ikke så mye på hva slags turneringsform det er. Til syvende sist handler det om å melde og spille godt. Det kan likevel være grunn til å ha i bakhodet hva slags turneringsform man spiller.

Det er imidlertid klart at i lag (og IMP-turneringer) er det veldig viktig å sikre seg det store scorene. Mange små-IMP kan dog bli verdifulle i lagkamp også, spesielt i korte kamper. Men store scorer monner mer i IMP-regnskapet. En litt hardere meldestil for å finne utganger har noe for seg, men det må være en viss balanse i det. Går man til stadighet bet i for hardmeldte utganger kan det blir elendige lister. Når det spilles lag lønner det seg å spille safe og ikke risikere noe for å fa fatt i overstikk.

I den kommende bridgefestivalen starter det med PATTON, en turneringsform som jeg liker veldig godt. Den stiller store krav til spillerne i alle spillets faser og har en blanding av elementene som er viktigst både i par og lag. Å få produsert ekstra stikk er kjempeviktig, men man må også få med seg de stores scorene. Det er fordi beregningsmetoden i PATTON tar hensyn til begge deler.

PATTON spilles som lag på vanlige måte ved at lagets to par sitter N/S og Ø/V ved de to bordene. Resultatene blir sammenlignet kun mot det andre laget. I PATTON beregnes kampresultatet i vinnerpoeng (VP) med bakgrunn i to faktorer som til sammen gir et VP-resultat som i vanlig lagkamp, fra 10-10 VP til 20-0 VP. Det er en beregning i forhold til såkalt Board-a-Match (BAM) som er veldig enkelt å regne ut. Spillresultatene ved de to bordene sammenlignes, og er de helt like blir det 1-1. Hvis det ene lagets resultat er bedre er det 2-0 uansett hvor stor margin det dreier seg om. Med andre ord, hvis lag A har +110 N/S, og lag B har +100 er det 2-0 til lag A. Dette gir en meget intens bridge hvor man må være veldig nøyaktige i samtlige spill.

BAM er en morsomt og krevende, men turneringsformen har ikke blitt benyttet mye i Norge. Andre steder spilles mer BAM, for eksempel i USA. I det amerikanske høstmesterskapet (Fall Nationals) er BAM turneringsformen som brukes i de fleste turneringene, bla. det prestisjetunge mesterskapet REISINGER.

BAM teller imidlertid ikke for all vinnerpoengene i PATTON, men BAM-delen utgjør (så vidt jeg vet) 60% av kampresultatet. Forskjellen i lagenes totalscore utgjør resten. Altså må spillerne også sikre seg store scorer. Det må meldes godt for eventuelt finne slemmer, og safespilling kan godt være riktig for å sikre seg for eksempel en utgang. En kan ikke hele tiden gamble på overstikk og slikt for å vinne BAM-poengene, for går gamblingen galt tapes for mye i totalscoren. PATTON inneholder med andre ord alt  og er super turneringsform slik jeg ser det.

Av en eller annen grunn har PATTON-turneringen under festivalen på mange vis vært å betrakte som en slags sideturnering når man ikke er med i en av de «viktige» turneringene. Jeg synes statusen for PATTON skulle vært høyere, for det er turneringsformen som kanskje krever mest av spillerne.

Lykke til på Lillehammer, både i PATTON og resten av uka!