Dette innlegget er ikke på noen måte ment for å rakke ned på nettbridge. Tvert om, det anbefales å spille både som tidtrøyte og for trene slik at man er godt forberedt når vi forhåpentligvis kan gå tilbake til det jeg velger å kalle EKTE BRIDGE om ikke altfor lenge. Innlegget er mer noen tanker om hva som egentlig er forskjellen på nettbridge og vanlig (ekte) bridge.

Vi bridgespillere har ikke noe valg i disse dager. Hvis vi vil spille organisert bridge må det skje online. Online bridge har fått et voldsomt oppsving, tusenvis av spillere som tidligere ikke brukte muligheten har begynt å spille der. Mange liker det, andre savner «ordentlig bridge», i klubben eller turneringer. Det er i alle fall mye bridgeaktivitet selv om vi er "fanget" i lock-down!

Er online bridge utelukkende bra, og dekkes det vi er vant med på en tilfredsstillende måte?

Å spille for eksempel på BBO kan være nyttig som trening. Et makkerpar kan få brukt systemet sitt. Etter spilleøkta kan varianter og avtaler diskuteres. BBO plattformen gir dessuten andre muligheter enn ren spilletrening, for eksempel meldetrening, bruk av opplæringsrom osv. For kursvirksomhet er det også veldig bra.

Personlig er jeg dog litt skeptisk til online bridge som offisiell konkurranse.

Likevel støtter jeg at NBF og andre setter opp turneringer, og at noen organiserer mer eller mindre offisielle online lagturneringer og slike ting. Det er viktig og bra at det legges til rette for bridgeaktivitet nå som våre muligheter til å spille organisert bridge er begrenset. Det er imidlertid flere forskjeller fra å spille ved bordet som vi er vant med og å sitte ved tastaturet og taste i vei. Enkelte spillere er litt frustrerte og føler det ikke blir det samme.

«Det er frivillig å spille der» kan de største tilhengerne av online bridge si når skepsis til internettspilling blir fremlagt. Det er riktig, men nå er det en gang slik at vi bridgespillere får bridgeabstinenser om vi ikke får spilt.

I nøden spiser som kjent fanden fluer.

Hva er egentlig forskjellene?

KONSENTRASJON

Når det spilles på nettet er det vanskeligere å holde et høyt nivå når det gjelder konsentrasjon. Fort gjort å bli sittende å «taste i vei» uten å tenke seg godt nok om. Det er jo likt for alle, men jeg tror det er fare for å legge seg til dårlige vaner når man sitter ved pc’en og spiller. Mengdetrening er bra i seg selv, men det er utvilsomt noen feller i det med å spille på nettet når det gjelder fokus og konsentrasjon.

I går kveld spilte vi en kamp som er et skrekkens eksempel på akkurat det. Stemningen ble også ødelagt ved en kontrovers ved det andre bordet, og både jeg og andre hadde nesten lyst til rett og slett å logge oss av før andre halvrunde skulle starte. Vi spilte likevel, og tapte, og det er jo greit å ikke være dårlige tapere.

Dette var en kamp mellom to lag bestående av landslagspillere. De utroligste ting skjedde. Vi dyttet på kontrakter (i full fart), de meldte som tullinger (i full fart), og begge lag spilte elendig. Vi var verst. En kan spørre seg hva nytteverdien av en sånn kamp er, spesielt når det ikke engang var hyggelig å være til stede.

Skrekkeksemplene fra kampen er mange, men det verste spillet var langt over grensen til ren komikk. Det var en helt håpløs slem i kløver motparten vant hvor de satt med ♦ 872 mot singel dame. Det var ganske lett å se da blindemann kom ned at denne slemmen trolig ville gå bet. Så gikk spillet i forrykende fart, klikk-klikk-klikk-klikk, og til slutt vant spillefører TO STIKK I RUTER!

Ikke spør hvordan, være så snill.

Det så ut som et spill hvor det var absolutt nybegynnere som satt og tastet, eller at spillerne var kanon fulle. Det kom imidlertid et fint spill også, og det var motpartens kranglefant fra første halvrunde som fikk til det.

Begge bord var i den knallharde utgangen 4 spar. Min makker som normalt er en svært god spiller brukte maks ett minutt på å gå beit. Klikk-klikk-klikk-klikk, og en bet.

Ved det andre bordet fikk spillefører (syd) kløver 6 i utspill og hadde to stikk i den fargen pluss ett ekstra ved å trumfe den siste kløveren. Han vant første stikk med damen og trumfet den lille kløveren. Så spar mot hånden.

Kjenner du igjen denne fargekombinasjonen?

Det er to muligheter for å slippe med kun en spartaper, KQ-dobbel, eller honnør-10 dobbel foran.

Han spilte spar fra nord, og øst fulgte med spar 10, syd la knekten og vest kongen. Det kom nok en kløver til esset, fra nord forsvant da en hjerter. Syd spilte spar ess, og joda, øst kom på med damen! Spar 9 tok ut forsvarets siste trumf. Det lysnet for han, men det ser likevel ut til at det kan bli bet hvis det blir to hjertertapere og en i ruter i tillegg til det trumfstikket han allerede har gitt bort. Sjansen for å vinne kontrakten har imidlertid økt betraktelig.

Nå spilte han liten ruter til tieren og vests knekt. Vest skiftet til hjerter, og på liten fra nord stakk øst med kongen. Derfra kom ruter. Nå stakk spillefører med nords konge og spilte ruter til esset. Hvis den fargen sitter 3-3 gir den ett ekstra stikk og ti i alt. Men i denne situasjonen hadde han flere sjanser:

Inne på ruter ess spilles (hvis vest for eksempel har igjen en stor ruter) den siste trumfen. Da oppstår en show-up-squeeze idet spar 4 spilles. Vest må holde ruteren sin og blir nødt til å gå ned på singel hjerter. Dermed vinnes om vest har hjerter dame, eller øst har KQ-dobbel, en lignende show-up variant som ble fortalt forleden i bloggen.

Det var imidlertid ikke behøvelig med noe slikt da ruter satt 3-3.

Spillefører noterte utgang og tok siste stikk med nords ruter 7!

OPPFØRSEL OG ETIKK

Jeg støtter 100% NBF sitt forsøk på å ta tak i det med juks når det spilles på nett, på samme måte som det har vært (og er) en kampanje mot juks i internasjonal (virkelig) bridge hvor det har blitt bedre. På nettet er det imidlertid en litt annen type juks som foregår. Det er alt for lett å være i kontakt med makkeren mens spillingen pågår, på telefon, messenger eller andre måter å kommunisere på.

Mange spør: Hvordan kan det være morsomt å spille om man vet kortene? Et godt spørsmål.

Det er kanskje noen spillere som ikke engang tenker på at det er juks når makkeren sender en privat beskjed, eller en som ser på gjør det. Så forverrer dette seg ved at de får god score, og det smaker jo godt. Det blir en vane.

De fleste spillerne jukser ikke, men hvis noen gjør det kan hele resultatlisten bli bare tull. Og det blir fryktelig frustrerende for dem som ønsker å spille fair bridge.

Dette sagt, det kan være fort gjort å være for rask på labben å tro at det må være juks når noe uvanlig skjer. Noen ganger er det slik at det må en svært dyktig spiller til for å se at det spesielle motspillet, eller den fantastiske spilleføringen som ble funnet faktisk er begrunnet og mulig å få til.

Det kan bli mye mistenksomhet – naturlig nok – og det kan føre til «ugly» stemining. Det er veldig bra at NBF har tatt tak i dette problemet.

Utenom det med juks er det en forskjell i hvordan spillere oppfører seg når de spiller på nett i forhold til under vanlig bridge i klubb eller turneringer. De fleste oppfører seg bra ved bridgebordet, og det er nok tilfelle online også. Men nett-troll mekanismene slår inn. Det er lettere å lire av seg ting man ikke burde ha sagt i den virtuelle verden når man liksom bare sitter og taster i vei, enn når man sitter sammen med folk og ser dem i øynene.

Den nevnte kontroversen i vår kamp i går kveld er et godt eksempel. Makker og jeg var ferdig (alt for tidlig) med første halvrunde og så på våre lagkamerater spille de siste spillene. Da gikk en fra motpartens lag nesten amok. Det er en spiller vi kjenner godt, normalt en hyggelig type, men så ble han forvandlet til et slags nett-troll. Han fikk ikke fatt i hva motpartens meldinger betød selv om de var nokså greit forklart, og han ble mer og mer frekk i kjeften. Så begynte han å snakke om tenkepauser også. Vår lagkamerat forsøkte å si: «det foregår litt andre ting her i stua, og alle små pauser når man spiller på nett bør vel ikke sees på som bridgerelaterte?». Det ble på ingen måte akseptert, og en ubehagelig diskusjon, nesten en krangel fortsatte. Dette kaoset tok omtrent 20 minutter, og det var for å bli ferdige med en uskyldig 3 kløverkontrakt!

Å fortelle om en ubehagelig kveld for oss på BBO er ikke ment for å påvirke noen til å mislike nettbridge. Selv om de fleste har de hyggelig når de spiller på nettet har jeg hørt at enkelte norske spillere også har opplevd lignende ubehagelige ting. Det skjer det samme i New Zealand hvor jeg befinner meg. Etter en stor iver og optimisme idet det var økning i nett-spilling her i landet i mars - i lock-down - har det oppstått mer og mer grums og krangel.

De fleste av oss ønsker vel både konkurranseaspektet og å ha det hyggelig når vi spiller. Jeg tror organisert bridge i hovedsak bør spilles i klubber og turneringer når den uvanlige situasjonen vi er i er over. Det er mulig jeg er gammeldags, men det sosiale ved å møte mennesker i "real life" ved bordet er etter min mening soleklart best. Å ha det hyggelig sammen med bridgevenner, i pauser, eller etter bridgen er ferdigspilt kan ikke erstattes med kontakt via en computer. Det sosiale for eksempel på en bridgefestival blir slik jeg ser det umulig å få til i en virtuell verden.

Hvis offisiell konkurransebridge som mesterskap og slikt skal kunne fungere forsvarlig på nett må det andre sikkerhetsrutiner til.

Selv om det her har blitt nevnt en del negative bi-effekter når det gjelder internettspilling anbefales likevel å spille der nå som det ikke er noe "real-life" alternativ. Vær hyggelig og fair mot hverandre! Så håper jeg at vi kan møtes face-to-face ved bridgebordet snart, enten i en vanlig bridgeturnering, eller enda bedre, på bridgefestival!

Denne artikkelen er først og fremst for deltakerne på NBF sitt bridgekurs SPILL BRIDGE 2 som pågår for tiden. Det kan dog sikkert være noe nyttig her for enkelte andre og?

Det er hyggelig å se at mange deltar på NBF sine onlinekurs. Vi som holder kursene ser stor entusiasme, og hver kurskveld noterer vi mye bra fra deltakerne. Så dere er definitivt i ferd med å bli bridgespillere!

Det er imidlertid veldig mye å lære for en fersk bridgespiller, og mesteparten er helt nytt. Nesten som å lære seg et nytt språk. Noe vil derfor naturlig nok gå galt! Husk at også vi som har spilt i en årrekke og deltar i nasjonale og internasjonale mesterskap tryner noe fryktelig i noen spill! Det kan både jeg og de andre bridgelærerne underskrive på. Sånn er bare bridgen.

Dette sies for at dere ikke skal fortvile om noen spill går veldig galt! Med trening og stadig bedre forståelse av hvordan spillet fungerer vil du oppleve færre sånn nitriste spill, og flere morsomme gladspill! Også på kurskvelden søndag så vi mange eksempler på at deltakerne fikk til gode resultater på flere spill, og det er morsomt ikke bare for dere deltakere, men også for oss bridgelærere!

Når man lærer seg bridge er det lett å gå i ei felle. Også senere, faktisk. Hvis uvtiklingen "pushes" og det hele går litt for raskt, hoppes det kanskje til en viss grad over basisen. I stor iver etter å lære mer og mer, og stadig mer avanserte ting, "glemmer" enkelte det mest grunnleggende de har lært, ting som også viktige selv om de på mange måter ikke er så kompliserte, og egentlig ganske logiske.

Da jeg var ung spilte jeg en gang med en eldre herremann, en god bridgespiller og klok mann. I en runde møtte vi to ganske unge spillere som hadde innført et meget avansert system. Sikkert et godt system. I alle rundens spill kom det en haug med avanserte, kryptiske meldinger fra de to. Det var bare det at de surret det til noe fryktelig hver gang og endte med bare dårlige spill. Makker sa ingenting før de hadde forlatt bordet. Da sa han til meg:

Når man setter i gang med å bygge hus går det alltid galt hvis man starter med andre etasje.

Det sagt, det som læres bort på bridgekurs bør selvsagt læres. Men grunnmuren må først og fremst på plass. Det er imidlertid viktig å ikke bare pugge, men å forsøke å forstå HVORFOR. Hvorfor bruker vi Stayman? Hvorfor bruker vi de forskjellige konvensjonene? Hva er det vi forsøker å oppnå?

Det er viktig å få fatt i basisen, hva det hele handler om.

På bridgekurset Spill Bridge 2 er det hver kurskveld mye nytt å lære for deltakerne. Ikke bare læres om meldinger, men det er også forskjellige måter både å spille kontraktene på og å spille motspill. Veldig mye å tenke på...

De siste kurskveldene har vært litt sånn, mye nytt og noe kunstig, og alt er kanskje ikke så logisk som en del av det dere lærte tidligere kurskvelder. Da er det helt naturlig at det kan bli litt uoversiktlig og forvirrende. Denne artikkelen er ment å spore dere litt tilbake til noe av det viktigste i hele kurset, og det er en ikke så veldig teknisk måte å tenke på når det gjelder det med meldinger, men en mer praktisk og faktisk logisk tankemåte.

Meldingene kan gå veldig forskjellig, og det er forskjellige prinsipper og konvensjoner alt etter hvordan det starter. Det er for eksempel et annerledes svarmønster etter 1NT åpning enn etter 1 i farge. Det kan være litt forskjellige behov for «hjelpemidler» for å finne ut hva som er riktig kontrakt, alt etter hva åpningsmeldingen viste. Men uansett hvordan meldingene starter og utvikler seg videre handler det om det samme! Det er i hovedsak to ting meldingene handler om:

- Å finne ut om makkerparet har en anvendelig trumftilpasning. Det er ideelt med minst åtte trumf til sammen (men noen ganger kan vi spille trumfkontrakt med bare syv trumf til sammen, spesielt i delkontrakter).

- Å finne ut mest mulig om makkerskapets samlede styrke for å fastslå hvor høyt vi kan tåle å melde uten stor fare for å gå bet.

Det som er viktig i denne sammenhengen er at vi med meldingene våre forsøker å fortelle så godt som mulig hva slags kort vi har. Ofte vil det da etter hvert bli en av spillerne i makkerparet som vet mest, og den spilleren tar den endelige avgjørelsen. Den som har fått fortalt godt og ganske presist hva hun har kan så lene seg tilbake og stole på at makkeren vet hva han gjør når han for eksempel melder (bare) utgang, eller går på mot slem. Denne måten å tenke på gjelder i en rekke meldesituasjoner.

Kurskveld 10 inneholdt som sagt en god del nytt, både noen kunstige meldinger (meldinger som har spesialbetydning og ikke lover lengde i den fargen som er meldt), spørremelding etter antall ess, og andre ting. I spillingen etterpå så jeg ved flere bord at spillere ble litt for ivrige etter å praktisere dette fasinerende nye, og kanskje glemte noe av basisen.

Det er helt naturlig!

Spesielt når vi lærer noe nytt og spennende som for eksempel ess-spørring.

For eksempel, i noen spill glemte flere dette: «jeg har jo allerede vist akkurat hva jeg har»!

Og når du har vist temmelig nøyaktig hva du har, men ikke vet helt sikkert hva makkeren din har, er det makkeren din som vet mest og bør ta den endelige avgjørelsen.

Jeg skal gi et eksempel, en meldesituasjon som oppstod søndag kveld selv om dette eksempelet har litt andre kort:

Du får kun vest sine kort, for det er hvordan vest (åpneren) bør tenke som er viktig her.

Det er kun du og makkeren din (øst) som melder, de to andre passer bare. Du er giver og har fått utlevert noen vakre «blader». Du har lært at med dette må du åpne med 2 kløver, ikke 2NT. Det er nemlig 23 poeng, og du er dermed litt for sterk for den beskrivende åpningsmeldingen 2NT som viser 20-21 og balansert hånd.

Det er veldig viktig å fortelle om riktig grandintervall (12-14, 15-17, 18-19, 20-21, 22-24, 25+) når man har fått utlevert balanserte hender. Det gjør at MAKKEREN får et godt bilde på hvordan kortene for makkerparet ser ut mot hverandre.

Selv om du har en kanonhånd er det jo de samlede ressursene som er avgjørende for hvor høyt vi kan melde og fortsatt ha bra sjanse for å klare kontrakten vi ender i!

Med den veldig sterke, balanserte hånden i vårt eksempel starter det slik:

Forklaring:

Vest viser i andre runde en balansert hånd med 22-24HP.

Over denne 2NT meldingen bruker vi samme system/apparat som etter grandåpninger (1NT og 2NT), dvs. vi kan for eksempel benytte Stayman for å finne ut om vi har en tilpasning i en majorfarge (minst åtte kort til sammen). Har vi det ønsker vi å spille med den fargen som trumf heller enn å spille grandkontrakt. Stayman er en del av system også her fordi vi har det samme behovet etter denne starten som etter 1NT/2NT i åpning.

Stayman er en kunstig melding (viser ikke kløver), 2 kløver som svar på 1NT, og 3 kløver som svar på 2NT. Meldingen spør om grandhånden har fire-korts majorfarge for å finne ut om vi har god nok trumftilpasning (minst åtte trumf til sammen) i hjerter eller spar til å kunne spille trumfkontrakt.

Vest viste så hjerterfargen sin, og øst meldte utgangen i hjerter. Skal vest tenke på noe mer enn utgang her? Vest har jo unektelig veldig flotte og sterke kort?

Men nei, vest kan ikke og skal absolutt ikke melde mer! Hvorfor ikke?

Poenget er at vest har allerede fortalt ganske nøyaktig om sin styrke. Og det vet makkeren. Så det er makkeren (øst) som VET ganske presist hva den samlede honnørstyrken er som eventuelt må ta initiativ til noe mer enn utgang. Øst som er vel vitende om hva slags hånd vest har, kan godt melde slik som i meldediagrammet selv med kun noen få poeng da det kan være nok til utgang (svarerens HP + åpnerens 22-24). 

Hvis øst (svarhånden) etter denne starten har 11-12 poeng eller noe i den retningen vil øst legge sammen de poengene med sine egne og komme til EN SAMLET STYRKE for paret på ca. 33-35 poeng, hvilket er nok for slem. I så fall bør øst som jo er den i makkerparet som vet dette sørge for at makkerparet melder slem.

Det er den som VET mest om hvordan det ser ut som må ta slike initiativ!

Vest bør stole på makkeren sin og passe på 4 hjerter. Vest har vist hva han har!

Hvis vest går videre over 4 hjerter, og øst har bare akkurat nok til utgang kommer de sannsynligvis for høyt og kan fort gå bet i stedet for å notere seg for utgangsbonus.

Det må nevnes at det ikke alltid er slik at den som ganske presist har vist kortene sine er helt ferdig med sine avgjørelser. Hvis makkeren for eksempel inviterer til utgang som vi sier, må vi se på om vi har minimum eller maksimum for det intervallet vi allerede har vist, og passe hvis med minimum, melde utgang med maksimum. Det kan for eksempel være hvis du har åpnet med 1NT som viser 15-17. Hvis makkeren sier 2NT så gjør hun det fordi hun tror det KAN være nok til utgang. Hvis makkeren ikke har så mange poeng at det kan være nok til utgang vil hun ikke melde 2NT! For en slik invittmelding mot 15-17 har hun typisk ca. 9 poeng, for 9+15 er jo bare 24 (litt for lite), men 9+17 er 26 HP til sammen (nok til utgang). Invittmeldinger er når makker går "halve veien", og dermed sier: "Jeg har nesten nok, det kan være nok, og det er nok hvis du har maksimum". Hvis vedkommende hadde hatt nok ville hun meldt 3NT selv! (for eksempel med 11HP mot 15-17). Det er når makkeren til den som ganske presist har vist kortene sine tar en viktig avgjørelse som for eksempel å melde utgang at vi må huske at da har vi faktisk vist kortene våre, makker vet!

Prøv å få fatt i det med invittmeldinger (utgangsinvitt). Det logiske med det er at hvis man har nok til utgang så meldes det. Hvis det ikke kan være nok uansett, så stopper vi i delkontrakt. Hvis det fortsatt KAN være nok bør vi invitere, og det gjør vi ved å "gå halve veien" til utgang. 

Selv om kursdeltakerne nå er i ferd med å lære noen flere tekniske ting (kunstige meldinger, 2 kløver, Blackwood - ess spørring osv.) er det svært viktig å repetere noe av det viktigste dere har lært tidligere i kurset:

Det om bruke informasjonen fra meldingene til å forsøke å se makkerskapets kort mot hverandre.

Husk: Legge sammen, både antall kort vi har til sammen i en eventuell trumffarge (for å finne ut om det er en mulig trumffarge), og legge sammen det vi vet om den samlede honnørstyrken for å finne ut hvor høyt vi kan tåle å melde. Makkerparets kort sett mot hverandre er det som teller.

Husk: Vi kan ikke uten videre melde knallhardt selv med sterke kort, for hva om makker har ingenting å bidra med? Og om du har en ganske svak hånd kan det godt hende at du og makker har et høyt spill likevel, makkeren din kan jo være kjempesterk. Det er det vi forsøker å finne ut om ved hjelp av de første meldingene våre.

For å finne ut mest mulig om dette bruker vi «språket» vi lærer oss, eller systemet om du vil. I systemet er det også noen spesielle hjelpemidler (konvensjoner), men det dreier seg også mye om logikk!

De andre bridgelærerne og jeg selv vil gjerne si vi ser det går riktig vei for deltakerne på dette kurset og ønsker lykke til videre. Samtidig:

Karantene/isolasjonstid kan vel være fint å bruke til litt repetisjon?