Det gikk bra for Terje Lie og undertegnedes lag i lagturneringen i Australia. Lagkamerater var australerne Henbest-Wilthsire og Ware-Jacob fra New Zealand.

Avslutningen ble likevel så trist som det er mulig å få det til. Vi ledet finalen da siste spill kom på bordet i en finale smekkfull av svingspill da kortene så ut som om de var gitt med bokserhansker.

Idet var tre spill igjen i kampen var ledelsen vår på hele 30 IMP som normalt er ganske usannsynlig å kunne miste med så få spill. I tredje siste spill meldte imidlertid vårt Ø/V par en håpløs slem, 13 IMP ut. Fortsatt 17 foran, og i nest siste spillet forsvant 15 av dem da motstanderne vant utgang N/S ved det ene bordet og utgang Ø/V ved det andre. Med 2 IMPs ledelse kom det et slemspill til slutt.

La oss si du har disse kortene og skal spille ut mot 7 kløver. Han til høyre (spiullefører) har vist åpning og begge minorfargene. Blindemann har vist hjerterfarge og sterke kort med kløvertilpasning. Makker dobler 7 kløver! Utspill?

Uten hjerter ut står 7 kløver, fire hjerter kastes på ruterfargen. Det ville selvsagt vært ufortjent da N/S hadde hatt en misforståelse og meldt storeslem selv om de manglet ett ess. Og øst fant utspillet, og dermed smatt lag Cornell forbi. En bitter 2.plass for oss. Vi var riktignok fornøyde tidligere i uken da vi med liten margin kvalifiserte oss til sluttspillet. Både kvartfinalen og semifinalen gikk ganske greit, og det gjorde finalen og, nesten hele veien...

Ordene i overskriften er akkurat hva Allan Livgård sa da jeg hadde en «chat» med han og ba om et fint spill etter triumfen i Moskva forleden sammen med Terje Aa.

Og den beskrivelsen liker vi. Det er nettopp det som er nøkkelen til suksess, selv i internasjonal bridge. Litt mer enn «på det jevne» selvsagt, men lagkamper og store turneringer blir normalt ikke avgjort av spektakulære avis-spill, men av solid, god bridge!

I det spillet her fra Slava Cup som endte med norsk seier meldte Allan og Terje godt.

«Alle» bruker Stenberg (eller Jacoby som det kalles internasjonalt), men det er ikke nok bare å si at svaret 2NT på åpning 1 i major er utgangskrav med minst firekorts støtte. Det er heller ikke nok at man starter å kontrollmelde etterpå uten å finne ut om hvordan det egentlig ser ut. Det norske paret meldte slik:

2NT fra vest var altså utgangskrav med sparstøtte, og nord meldte inn med ruterfargen sin. Østs dobling viste singelton i ruter, en god avtale! Vi skal normalt aldri straffedoble dem på tre-trinnet når vi allerede har vist minst ni trumf til sammen i en majorfarge sånn som her.

Vest viste da ruter ess med 4 ruter (ikke noe poeng i å kontrollmelde uten det med andre kontroll når makkeren har vist singelton i fargen!), og han viste samtidig ikke noe særlig ekstra. Han kunne etter deres avtaler meldt 3NT (vi skal aldri spille 3NT etter denne starten) med en mer solid sleminvitt, eller med en minimums 2NT som ikke passet så godt mot singelton burde svarhånden bare meldt 4 spar.

Det (4RU) var nok for øst som gikk via Key Card Blackwood (fikk 3 nøkkelkort) og meldte 6 spar.

Spilleføringen var en formalitet, den femte hjerteren ble godspilt med to stjelinger og det stikket (den femte hjerteren) ga avkast for en kløver hos vest. Alt N/S kunne få for var ett stikk i kløver.

Godt meldt til en ganske enkel slem å vinne med bare 24HP til sammen.

Så det der var vel ikke bare «på det jevne», og joda, spillet ga en bøtte med IMPs i den sterke turneringen som ble spilt som parturnering med IMP beregning.