Det ble dessverre tap for alle de tre norske lagene i den andre kampen tirsdag. I åpen klasse ble det stortap mot svenskene, mens veteranene tapte sin kamp mot Tyrkia med 21 IMP og damene berget et knepent 3-IMPs tap mot Nederland. Under resultatrapporten kan du lese om et spennede spill fra runden.

Her er resultatene for de norske lagene i tirsdagens andre runde, som er den åttende runden totalt i mesterskapet:

Åpen klasse:

Norge - Sverige 1,45 - 18,55 (IMP-score: 11 - 55)

Dameklassen:

Norge - Nederland 9,09 - 10,91 (IMP-score: 21 - 24)

Veteranklassen:

Norge - Tyrkia 4,62 - 15,38 (IMP-score: 9 - 31)

* Norge er nummer 17 med 72,52 VP

Peter Marstrander på det norske veteranlaget var en av de som satt syd denne runden, og han fikk følgende meldeprøve:

Forsåvidt var det alternativer alle ganger han skulle melde. Boye Brogeland valgte for eksempel å melde 3 kløver i stedet for å doble i kampen mellom Norge og Sverige. Ved det andre bordet i den kampen hoppet svensken til 5 grand (pick-a-slam) over 4 hjerter fra makker etter å ha doblet negativt først.

Peter var nok litt usikker på betydninga av 6 ruter, men det bør kanskje bety at makker har en solid hjerterfarge og tar med seg å vise sidefarge i ruter på vei til 6 hjerter. I så fall vil vet be makker om å velge mellom 6 ruter og 6 hjerter. I kampen mellom Norge og Sverige i åpen klasse endte begge bordene i 6 ruter, om enn på litt forskjellige vis. Peter på sin side valgte å melde 6 grand. Da han fikk se bordet ønsket han nok heller å være i minorslemmen:

I ruterkontrakt er det flere muligheter. Fordelen med å spille trumfkontrakt er at man kan spille på å trumfe god enten nords hjerter eller syds kløver. Den muligheten har man selvsagt ikke når man spiller uten trumf.Hva er din plan for å komme i havn i 6 grand etter spar 4 ut fra vest?

Det kan se ut som kløveress foran er nødvendig for å lykkes. Om kløveren sitter 3-3 med esset foran, kan man sette opp fire stikk i kløver, og da er det enkelt å komme til tolv stikk totalt. Men det skal sies at det finnes tilleggssjanser. Om hjerter knekt sitter tredje, er det seks hjerterstikk. Også da får man enkelt hjem lilleslemmen. Om man ikke kan komme til tolv på annet vis finnes det kanskje skvismuligheter også?

Utspillet gikk via tieren i øst til Peters ess. Han fortsatte med ruter ess og ruter 10 til knekten. Begge motstanderne fulgte farge. Deretter fulgte kløver 9, som gikk til kongen og esset. Vest spilte tilbake ny spar. Inne på kongen tok Peter for ruter dame før ruter til kongen fulgte. På den siste ruteren kastet vest en kløver. Da Peter innkasserte toppstikkene i hjerter kom knekten på fra øst andre gang. På tredje runde saket øst en spar. Dermed var det klart at vest hadde stopper på hjerter 9.

Samtidig kunne Peter telle til elleve (2+4+4+1). Hvor skulle det tolvte og avgjørende stikket komme fra?

Skvismuligheten var den eneste som gjensto, men den så til gjengjeld ut til å kunne fungere. Vest var markert med 5-korts hjerter og 3-korts ruter. Alt tydet på at han også hadde dobbel spar, og i så fall var det plass til tre kløver. I og med at vest var tvunget til å kaste kløver på det siste ruterstikket for å holde hjerteren, var øst alene om å holde de svarte fargene gardert, gitt at kartet stemte med terrenget.

Det skulle det vise seg å gjøre:

Dermed ble øst skvist i følgende posisjon da det siste hjerterstikket ble innkassert:

Peter kunne bare kaste motsatt av øst, og dermed tok han de to siste stikkene på hånda. Hjemgang i prosjektet var verdt 2 IMP da kontrakten var 6 ruter med tolv stikk ved det andre bordet.

For å bryte forbindelsen til skvisen, må vest enten spille ny kløver inne på kløveresset eller lasjere kløver konge.

Neida, VM er på ingen måte over.

Og Norge har fortsatt ikke tapt Bermuda Bowl-semifinalen mot Nederland.

Realistisk blir det nok bronsefinale for det norske laget, men vi har sett større sensasjoner i VM-historien enn at Norge skulle kunne komme tilbake i denne semifinalen.

Om det starter godt på torsdag, la oss si 40-50 pluss i kampens fjerde sett, kan og vil stemningen snu og det blir nederlenderne som begynner å føle et ubehagelig press mens de norske har alt og vinne.

It is not over until the fat lady sings!

Man skal normalt vente til det hele er over før man gjør seg opp en mening og/eller evaluerer et lags innsats i et mesterskap. Og VM er som sagt langt i fra over selv om Norge fikk skikkelig bank i første halvdel av semifinalen i Bermuda Bowl i går. At kampen i dag tapes er nok sannsynlig, men etter det vil det uansett være enda en veldig viktig kamp å spille – bronsefinalen – om det da ikke blir et sensasjonelt comeback av det norske laget.

Det er naturlig å spørre seg hvordan Norge som har virket så sterke gjennom hele VM kunne bli - jeg vil si - utspilt i går, for 107 IMPs margin er utklassing.

Det norske laget, og lagledelsen bruker neppe energi på å «synse» så mye om det akkurat nå. Jeg antar de forbereder seg som vanlig og fokuserer på å gjøre en god innsats i andre halvdel av semifinalen for så å sette alle kluter til på fredag og lørdag i den kampen som da skal spilles, trolig bronsefinalen.

Hvorfor ble det en slags kollaps i går?

For det første er Nederland et utrolig sterkt lag. At de kunne bli slått ut etter 96 spill av lille New Zealand i kvartfinalen for to år siden er smått utrolig (ja, vi er utrolig stolte over det). De må ved den anledningen ha hatt to uvanlig dårlige dager og vi det motsatte, max-dager og «væl så det». Normalt er Nederland utrolig sterke, og spesielt sterke i lange kamper. Det laget har ingen svake ledd!

For det andre kan det virke som om Norge fikk en reaksjon etter den fantastiske kvalifiseringen og den påfølgende sterke innsatsen i  kvartfinalen mot Italia.

Hvis det var en kollaps, hvorfor?

Det får bli opp til spillerne og lagledelsen å evaluere i etterkant av mesterskapet. Vi andre kan synse så mye vi vil.

Hva har vært den norske vinnerformelen i det siste?

Norge har tre sterke par, men det er et faktum at Brogeland-Lindqvist er det ubestridte ankerparet. De to andre parene er gode, men de får spille mange færre spill. I kvalifiseringen spilte Brogeland-Lindqvist 336 spill av 368 mulige, de satt altså ute i kun to 16 spills kamper av 23 kamper totalt. I kvartfinalen mot Italia spilte paret samtlige 96 spill.

Det har med andre ord vært en klar strategi å spille dem så mye som mulig selv om at alle bør få hvile mellom slagene også er en vanlig brukt strategi. Et VM varer tross alt i to uker.

Brogeland-Lindqvist har i flere år vært vant med å spille veldig mye. De har vunnet flere amerikanske mesterskap på firemannslag hvor de har vært nødt til å spille alle spill, ingen hvile å få. Og de har klart det. I fjorårets EM-triumf spilte også de to spillerne omtrent alt og bidro sterkt til lagets suksess.

Det er likevel ingen tvil om at å spille så mye må tære på kreftene.

Er det dermed grunn til å kritisere lagledelsen for å disponere laget slik?

Nei, på ingen måte.

Det blir i beste fall alt for enkel analyse, i verste fall direkte dumt.

Norge sin strategi med å bruke ankerparet veldig mye har vært en viktig del av vinnerformelen for det norske laget både i EM i fjor og årets VM. Vi synsere bør med andre ord «ta oss en bolle» og vente med å kritisere noe som helst. Vi kan selvsagt mene hva vi vil, men akkurat nå synes jeg vi heller bør klappe i beundring over det det norske laget har fått til i det siste, og stille oss 100% bak dem i fortsettelsen av mesterskapet hva enten det blir (sett på nåværende tidspunkt) en litt usannsynlig finale, eller bronsefinale.

HEIA NORGE! «it is not over until the fat lady sings!”

Den første dagen av semifinalen mellom Norge og Nederland ble tung sett med norske øyne. Etter de første tre settene ligger Norge mer enn 100 IMP bak. Det må en snuoperasjon av de sjeldne til om det skal bli finaleplass for Norge. Men de største optimistene av oss har ikke gitt helt opp ennå.

Det første spillet i tredje sett ga håp om at opphentinga kunne starte:

Boye satt med ett ess og en konge bak innmelderen, og doblet 6 hjerter. I tillegg til at han kan håpe på to stikk på egen hånd er det en fordel med tanke på motspill at han ikke har for mange spar. Aktuelt var det ett sparstikk å hente, og Boye måtte også få for sine to honnører. 300 inn til Norge.

Ved det andre bordet var de fire første meldingene identiske, men nederlenderen i nord fant det for godt å meldte en gang til på sparfarga si:

Det er nok en tvilsom avgjørelse å melde 6 spar. Selv om nord har litt ekstra fordeling, er det sjelden (aldri?) åpneren skal melde en gang til etter at meldingsforløpet har gått på dennne måten.

Hovedpoenget er at nord ikke vet hva syds 5 sparmelding er basert på, og hva som har vært syds hensikt med å melde. Har syd meldt 5 spar fordi han tror det kan stå, er det meldt som en stamp, eller er det rett og slett for å prøve å presse motparten opp ett trinn?

Syd er å regne som kaptein i dette meldingsforløpet. Det har å gjøre med at syd vet mer om nord sine kort enn omvendt. Dermed er han i bedre stand til å ta en fornuftig avgjørelse i meldingsforløp som dette.

Nederlenderne er kjent for å melde svært aggressivt, og de profitterer nok en del på det, men denne gang ble det altså en stor sving inn til Norge.

I tredje sett kom mange av de store svingene etter avgjørelser som falt i meldingsforløpet:

Nederlenderne sperret aggressivt i hjerter etter å ha funnet megatilpasninga nord-syd. Dermed blir meldingsforløpet uten kontroll, men 6 spar er ei helt naturlig melding fra Ulf. Det er selvsagt lite trolig at det står 6 hjerter, men det kan være en viss mulighet for det. Uansett er det jo absolutt grunn til å ha forhåpninger om at 6 spar kan stå.

Lilleslemmen i spar står i praksis på dobbeltfinessen i kløver. Om nord har minst en av kløverhonnørene, vil kontrakten som regel gå hjem. Denne gang satt begge kløverhonnørene dessverre bak, og Nils måtte gå beit. Siden trumfen satt 3-0 og spillefører var avhengig av å stjele begge hjertertaperne i bordet, fikk nord også ei kløverstjeling for den andre beita fordi kløverfinessen måtte tas for andre gang før den siste trumfen var trukket ut.

Ved det andre bordet gikk meldingsforløpet mildt sagt noe annerledes:

Espen valgte å åpne med søppelmulti, som normalt viser 0-7 honnørpoeng, med 8-poengeren i nord. Boye la seg på lur i busken med den enorme hjertertilpasninga. Han kunne riktignok ikke være 100 % sikker på at makker hadde hjerter etter 2 spar inn fra øst. Men da vest viste spartilpasning var det i alle fall ikke tvil om hvilken farge multiåpninga var basert på. Espens dobling regner jeg med viste god hjerterfarge. Boye tok det fortsatt rolig, men kom tilbake med en noe spektakulær 5 ruter over 4 spar fra øst. Kanskje var det for å prøve å få det til å se ut til at hjertertilpasninga ikke var riktig så formidabel. Om han fikk motparten til å tro på dette ville de kanskje bli mer fristet til å doble?

Øst var med til både 5 spar og 6 spar. Jeg regner med at pass var krav fra vest både over 5 ruter og 6 hjerter, og at det kan ha indikert interesse for å melde videre. Det var en morsom vei til endestasjonen 7 hjerter doblet. Spilleføringa var nok raskere overstått enn meldingsforløpet. Det må ruter ess ut fulgt av ruter til stjeling for å få tre beit. Aktuelt ble det spilt ut spar konge, og da ble det bare to beit. Siden kløver ess satt foran kunne Boye kaste en ruter i bordet på det andre kløverstikket. To beit og 300 ut. Dermed 11 IMP til Nederland.

På spill 14 fikk Espen utdelt ei voldsom fordelingshånd i nord:

Han valgte å gå inn med 4 hjerter før øst avsluttet med 4 spar. Der ble det ti stikk etter at forsvaret fikk ett stikk i hver av majorfargene og ett ruterstikk.

Ved det andre bordet fikk ikke Nils og Ulf kjøpe kontrakten i 4 spar:

Nord meldte først inn 3 hjerter, og var sannelig med til 5 kløver etter at motparten meldte 4 spar. Ulf doblet, og Nils spilte ut ruter ess, som gikk til stjeling i nord. Deretter fulgte kløver til dama og kongen. Nå må Ulf fortsette med ruter for å få to beit. Da blir faktisk spillefører trumfmatt. Om Ulf spiller ruter hver gang han er inne, må enten Nils få for ruter konge eller Ulf få ei hjerterstjeling. Enten er spillefører fri for trumf idet Nils kommer inn på hjerter ess slik at Nils må få for ruter konge. Alternativet er at Ulf får beholde en trumf. Da Kan Nils enten lasjere hjerteren en gang før makker får ei hjerterstjeling, eller bare spille ruter konge, som forfremmer ett trumfstikk hos Ulf siden spillefører enten må trumfe med sin siste trumf eller kaste ett kort.

Aktuelt skiftet Ulf til spar inne på den første kløverhonnøren, og dermed bevarte spillefører trumfkontrollen. Da ble det bare ei beit etter at alt forsvaret fikk for var to trumfstikk og hjerter ess.

Slik ser resultatene ut etter 3 av 6 sett:

Vi får håpe Norge får et forrykende fjerde sett slik at de virkelig kan blåse liv i håpet om finaleplass!