Mens vi venter spent på fortsettelsen i EM for MIX-Lag i Lisboa tar vi med en rapport til i tillegg til den fra London tidligere i dag, nå fra avslutningen av Gold Coast Congress i Australia. 

I EM Mix vil turneringen være halvspilt midt på dagen mandag. De norske laget ligger i en grei posisjon. Du kan følge turneringen på BBO, spillestart er kl. 11 norsk tid (kl. 10 portugisisk tid). Mesterskapssiden finner du her.

I Gold Coast i forrige uke ble det åtte dager med intens bridge. Hovedturnerneringen som går til slutt er lagturneringen som pågår over fem dager. Mitt lag var blant favorittene, men i kvalifiseringen var det litt berg og dalbane. Etter en svak start kom en meget lang, bra periode, og da det var igjen kun to av tolv kamper ledet vi og trodde det skulle kunne bli første- eller andreplass som gir en klar fordel før sluttspillet for seks lag. Det er fordi de to beste i kvaliken går direkte til semifinalen og slipper å spille fra klokken 9 i kvartfinalen om morgenen fredag (nr. 3-6 spiller om å møte nr. 1 og 2 i semifinalen). Så tapte vi begge de to siste kvalik-kampene og ble nr. 5. Dermed måtte vi ut i kvartfinale. Men både den og den påfølgende semifinalen gikk greit og vi skulle møte lag Milne i finalen, et lag som bare så såvidt kom seg videre fra kvaliken som sjette beste lag. Hadde de tapt 2 IMP til  i siste kamp ville laget som til slutt vant turneringen vært slått ut! .

Etter den lille biten med flaks så de seg aldri tilbake. Finalen ble en brutal opplevelse for mitt lag. Ingen på vårt lag spilte godt, men det gjorde sannelig motparten. Laget som består av ganske unge spillere var fullstendig overlegne og spilte med en enorm selvtillit godt hjulpet av at vi tråkket feil både her og der.

Vinnerlaget bestod av Elena Moskovsky, Nabil Edggton, Andy Hung, Shane Harrison (alle Australia) samt James Coutts og Liam Milne, de to sistnevnte fra New Zealand, men begge er nå bosatt i Australia.

Nabil Edggton har til tross for ung alder (jeg tror ikke han har fylt 30 år) vært en toppspiller i mange år. I september skal han representere Australia i Bermuda Bowl. Mange norske spillere som deltar internasjonal kjenner både han og et par av de andre på vinnerlaget i helgen. Bl.a. var Fredrik Helness og Martin Andresen var på lag med Nabil i Cavendish.

Nabil Edggton - en farlig mann å møte ved bridgebordet

På lørdag spilte han drepende godt og tok vare på alle de sjansene vi ga han. Her er et eksempel hvor jeg skulle velge et utspill i det første settet hvor vi faktisk hadde ledelsen 15-1 etter tre spill, men etter det tok de fullstendig over og vant kampen soleklart.

Jeg åpnet med 1 kløver og hørte dobler fra venstre, 1 hjerter fra makker og 3 spar fra Nabil til høyre. Den ble løftet til 4 spar etter pass fra meg, og jeg skulle spille ut fra dette:

Forslag?

Ruterutspill er en mulighet, men det kan også ødelegge en honnør, eller en fargekombinasjon hos makker.

Trumf eller kløver kommer ikke på tale, men hjerter ut er vel ofte greit?

Om makker har en honnør i fargen han meldte er det fint, og om ess-dame kommer hos blindemann som jo hadde doblet opplysende gir ikke hjerterutspill bort noe.

Det ble til at jeg spilte ut hjerter knekt.

Slik så hele spillet ut:

Hjerter knekt i utspill fikk løpe til damen. Nabil spilte ruter til esset (syd la damen) og tok sparfinessen. Neste hjerter ble tatt med esset, så spar til esset. Syd påspill av ruter dame hadde fortalt hva han hadde, men også fortalt det til spillefører. Idet han kom inn igjen spilte han kløver til nieren som holdt, så ble den siste trumfen tatt ut, og det stikket bragte han over til hånden igjen. Nok en kløver ble spilt og det var ingenting forsvaret kunne gjøre.

Ved det andre bordet ble det naturlig nok spilt delkontrakt i spar – stort tapsspill for oss, selvfølgelig.

I et annet spill i første sett var jeg for tam, selv om det som ble gjort i teorien var riktig.

Bridge er sånn av og til, det som viser seg å være det riktige når man etterpå ser alle kortene er likevel ikke riktig i praksis, fordi mer aggressivitet ofte fører til at motparten tråkker feil.

Her er de fine kortene jeg hadde fått utlevert:

Etter å ha åpnet 1 kløver med dette gikk det 1 hjerter fra venstre, 1 spar fra makker og 2 grand fra høyre. 2 grand ble forklart som firekorts hjerterstøtte og en hyggelig hånd, normalt med rundt 10 poeng.

La oss si du sier 3 ruter, en kraftig reversmelding siden det er på tre-trinnet etter kun en-over-en fra makker. Det går 4 hjerter fra venstre, pass fra makker og nestemann. Din tur, melder du igjen?

Det er sannelig fristende å melde, men behøver det være riktig i ugunstig sone?

Makker kunne ha meldt over 4 spar og ville nok gjort det om vi kan vinne 5 i minor. Og om han ikke har særlig med tilpasning kan det godt være 500 i bet hvis vi melder mer når. Og det kanskje mot 4 hjerter som viser seg å ikke stå, for du har tross alt singelton spar og kan kanskje få en stjeling til og med.

Vel, nå driver jeg bare og argumenterer for det jeg gjorde da jeg passet ut 4 hjerter. Antagelig ville de fleste ha meldt en gang til. Men slik det så ut skulle vi faktisk ikke melde på fem-trinnet – men altså kun i teorien – da hele spillet så slik ut:

I 4 hjerter er det en bet om syd spiller ut kløver til esset, spar gjennom til syd som tar to stikk der og spiller en tredje spar.

Nords hjerter 7 (!) sikrer forsvaret betestikket da blindemanns nest største hjerter er så liten. Stjeles det lavt hos blindemann vinner hjerter 7 stikk, og stjeles det med esset blir det stikk for syds hjerter dame.

Men makker spilte etter disse meldingene ikke unaturlig ut ruter 9. Da var det ti toppstikk og +420 til motparten.

Hva ville skjedd om jeg hadde meldt en gang til?

Vel, det vet vi ikke. Men om vi blir spillende i 5 kløver, kanskje doblet, kan de hente +500 ved å spille ruter ut til esset, ta en ruterstjeling, spille hjerter til vest før det derfra kommer enda en ruter som forfremmer trumfkongen til det fjerde motspillstikket.

Men dette er bare teori!

Ved det andre bordet meldte N/S 5 kløver og mine lagkamerater stampet i 5 hjerter som ble doblet, 300 i bet etter klølverutspill og det fine motspillet som forfremmer syds trumf dame. Det ga et 12 IMP bidrag til vinnerlaget på sin vei mot en overbevisende triumf.

Det er såklart et bra resultat å bli nr. 2 i åpen klasse hvor det deltok 212 lag, men det skjedde med en liten bismak etter å ha blitt så filleristet i finalen.

Gold Coast Congress var likevel som vanlig en svært hyggelig opplevelse. Det er en av mine favoritt-turneringer og kan anbefales varmt.

I parturneringene de første dagene deltok over 800 par! I lag var det mange forskjellige klasser, og det deltok totalt imponerende 484 lag.

Hvert år har jeg truffet noen nordmenn på denne festivalen, men ikke i år selv om det var en del tilreisende fra USA, Asia og Europa.

Kanskje det kommer noen nordmenn igjen neste år? Det er vel ingen dum tanke å kombinere en av de best organiserte bridgefestivalene i verden med Australia-ferie i februar, kanskje med en svipptur innom New Zealand for å besøke den eneste norske bridgespilleren der?

Kanskje vi sees?

SLAVA Cup i Moskva er en minneturnering for den populære russiske bridgespilleren Slava Grinuk som døde for tyve år siden, bare 29 år gammel.

Årets turnering foregikk over tre dager i helgen, og det deltok 62 par, en rekke av dem sterke, internasjonale par.

To norske par deltok, Christer Kristoffersen-Erik Berg og Allan Livgård-Terje Aa.

Christer og Erik spilte noe over middels og endte som nr. 25. Allan og Terje spilte knallsterkt og hadde god flyt selv om den siste flaksen som kunne bragt dem helt til topps manglet. De ble nr. 2, men det manglet sannelig ikke mye på at de vant turneringen.

Vinnere ble islendingene Jon Baldursson og Sigurbjorn Haraldsson. På 3.plass kom russiske Matushko-Kokhlov.

Livgård forteller om et på alle måter flott organisert arrangement. Det er en hjemmeside for Slava Cup 2019 hvor du finner bulletiner, alle resultater for alle par og annen informasjon. Den finner du her.

Turneringen ble spilt som IMP-par (din score sees mot datumscoren, dvs. gjennomsnittet av scorene fra alle bordene). Poengene som ble vunnet eller tapt i hver kamp ble omgjort til VP. Det var mulig å vinne 60-0 hvis du vant med 30 IMP, men det ble ikke delt ut mer enn 60 VP selv om kampen ble vunnet med mer enn 30. For Livgård-Aa skjedde det to ganger, og de impene som ikke ga uttelling fra de to kampene ville vært kjærkomne i sluttregnskapet om reglene hadde vært annerledes!

Flott innsats av Allan og Terje i SLAVA CUP!

Vi tar med et par norske gladspill fra Moskva:

Det første spillet skjedde i kampen mot det islandske vinnerparet, en kamp det norske paret tapte. Noen få IMP til i den kampen og det ville blitt seier til slutt. Men de vant i alle fall dette spillet som viser hvor viktig det er å kjenne til motparten og deres meldestil.

Livgård fikk bra dreisen på det i 3 grand etter at han hadde åpnet i fjerde hånd med en 14-16(7) grand og Terje sa 3 grand direkte.

At ingen hadde åpnet før han fikk betydning for spilleføringen. Syd spilte ut spar ess og skiftet til hjerter som gikk til damen, kongen og esset. Nå så det ut som om syd hadde nettopp AKJ-femte i spar, og siden det islandske paret med sitt Presisjon-system ofte åpner med 10-11 poeng mente Livgård det var mest sannsynlig syd ikke hadde noen av damene i minorfargene. I tredje stikk spilte han kløver knekt til esset og kløver 9 tilbake i den hensikt å ta finessen over nord. Da damen kom på vant kongen stikket, så kløver 4 til femmeren før ruter knekt fikk seile rundt. Så ruter til esset og kløver 3 til bordets kløver 8 før ruterstikkene ordnet saken. Da den fargen satt 3-3 ble det ni stikk, +600.

Merk at Livgård ikke fikk for den femte kløveren. Men om han tar fem kløverstikk blir det kun åtte stikk (0+1+2+5). Merk også at han måtte spille kløver 9 i fargens andre runde i tilfelle nord hadde kløver dame tredje, slik at han ville sikre seg to inntak til vest for både å ta ruterfinessen og hente ruterstikkene.

Kun seks av de i alt 31 Ø/V-parene vant 3 grand, og nordmennene vant 11 IMP på spillet.

Spiller du med Ekrens 2 ruter?

Den åpningen viser som du antagelig vet begge major og under åpning. Det er en konvensjon som skaper svingspill, på godt og vondt for de som benytter seg av den.

Ekrens 2 ruter oppstod i Norge på 90-tallet, og den offisielle «oppfinneren» er Bjørn Olav Ekren.

Det kan være vanskelig å spille mot Ekrens 2 ruter, og i begynnelsen fikk de som brukte den mange ganske lettkjøpte poeng. Så begynte motstanderne å finne ut hvordan spille mot denne konvensjonen, og da ble det kostbart litt for ofte for 2 ruteråpneren og hans makker. Det er åpenbart at Ekrens har mer for seg i et felt som ikke er så sterkt da man der oftere slipper unna selv om man kunne blitt «korsfestet». Det ble etter hvert til at mange nordmenn sluttet å bruke konvensjonen som likevel hadde fått en viss popularitet internasjonalt. En møter av og til utenlandske par som bruker Ekrens 2 ruter (eller Ekrens 2 hjerter), men ikke så mange norske par.

Her skal du se hvordan Aa-Livgård «henrettet» et russisk par som benytter seg av den opprinnlig norske konvensjon.

Med Aa som vest og Livgård øst åpnet syd med 2 ruter etter pass fra øst i første hånd. Syd viste altså begge major og under åpning. Aa doblet, og det viser for dem normalt minst 3-3 i major og gode kort, eller sterkere kort hvor det ikke behøver å være så mange kort i major.

Nord sa 2 spar, og Allan straffedoblet! Enten ville N/S være på syv-korts spartilpasning med nokså begrensede verdier, eller vest var sterkere. Og det er ikke så sannsynlig N/S har ni trumf til sammen da de som svarer på makkerens Ekrens med mange trumf har en tendens til å sperre med 3 i majorfargen veldig ofte. Så straffedoblingen - om enn noe frisk - har en stor oppside.

Ingen hadde noe å tilføye, og mot 2 spar doblet spilte Livgård ut trumf. Det er veldig ofte riktig i slike tilfeller hvor egen side har majoriteten av honnørpoengene. Hvis spillefører skal kunne få særlig mange stikk må han få utnyttet trumfene til stjelinger, og trumfutspill forhindrer det.

Utspillet gikk til kongen og esset fulgt av liten kløver fra vest til østs tier. Derfra kom nok en trumf, og spillefører tok finessen med tieren (husk øst hadde straffedoblet). Da ramlet taket i hodet på spillefører. Aa tok nå for to store hjerter og ga øst en hjerterstjeling i fargens tredje runde idet spillefører kastet en ruter fra nord. Det hjelper ikke spillefører å stjele med spar 9, for det er ikke noe inntak til syds hånd for å ta ut trumfen. Så om spillefører trumfer med nieren får øst sin hjerterstjeling like etterpå, idet forsvaret kommer inn igjen.

Etter dette fortsatte bare forsvaret med kløver til esset og mer kløver som presset spillefører inn. Han måtte til slutt spille ruteren selv og da ble det to rutertapere også. Idet røyken hadde lagt seg var dette fire doblede bet utenfor sonen, +800 til Norge!

Spillet ga 12 IMP til «the good guys».

Kun noen få Ø/V par hadde funnet 3 grand. I den kontrakten ser det vanskelig ut med spar konge i utspill. Men om kløveren tippes og spilles for fire stikk vil syd få alvorlige problemer i de to siste kløverrundene. Altså kan 3 grand vinnes, men det må gjettes bra. Syd må holde tre hjerter og kan følgelig kaste en. Så må han i fjerde kløverrunde enten gi slipp på en spar eller en ruter. Hvis han kaster ruter kan ruter dame spilles fra vest, og det ruller opp den fargen, knekten faller! Og om syd kaster en spar har han ikke lenger nok motspillstikk til å bete 3 grand. Men spillefører må gjette. Syd kunne jo godt ha utstyrt seg med K-x i ruter i stedet, og dermed ha blanket ruter konge…

Livgård-Aa slapp imidlertid utfordringen med å spille 3 grand som uansett ville gitt halvparten så stor score (+400) om den vinnes, for de fikk lov å spille mot Ekrens 2 ruter!