I kvalifiseringen for finalen i NAIL LIFE MASTER PAIRS gikk etter de opplysningene jeg har tre norske par videre: Espen Lindqvist- Boye Brogeland, Fredrik og Tor Helness og Terje Aa- Allan Livgård.

Det er mange forskjellige turneringer under dette mesterskapet, og den mest prestisjetunge, Reisinger Board-A-Match spilles mot slutten av neste uke. 

Vi sakser et spill fra bulletinen. Det er skrevet av en av mine favorittskribenter, Eddie Kantar, og denne gangen er kanskje ikke spillet så vanskelig? Prøv deg selv som syd:

Du åpner i første hånd (alle i sonen, lagkamp) med 2 hjerter og makker løfter til utgang. Fra vest kommer spar ess i utspill før vest skifter til liten kløver. Hvordan spiller du?

Ved første øyekast kan de se ut som ruterfinessen må gå, for det er jo to kløvertapere nå. Om du tar ruterfinessen og den holder, og fargen sitter 3-3 blir det elleve stikk. Men det er feil spilt, og det blir bet om det for eksempel sitter slik:

Løsningen ligger i spar-ressursene hos nord. Etter sparhonnør ut og kløverskift må Q-J i spar utnyttes. Det bør spilles et par runder trumf til nord, så spar dame som du kaster en kløver på. Da får du to spartapere i stedet for en, men den andre spartaperen er i bytte mot en kløvertaper du uansett ville fått. Forsvaret har fått to stikk og kan ta ett til i kløver. Men senere får du kastet en ruter på det godspilte sparstikket, utgang til notering.

(Det betende motspillet ville vært å ikke ta en sparhonnør, men spille ut kløver. Det er det imidlertid ikke mange som vil finne på, å starte med spar er helt naturlig.) 

I NAIL LIFE MASTER PAIRS i San Diego ligger i skrivende stund (søndag morgen, norsk tid) Brogeland-Lindqvist på andreplass med en sesjon, 26 spill, igjen å spille. Franske Volcker-Bessis leder.

Det har vært flere eksempler på at norske par og lag gjør det godt internasjonalt i det siste. I helgen fortsatte det som vi får håpe er en trend for norsk bridge internasjonalt da Vikersund BK to sølv i European Champions Cup. Det som mangler nå er at landslaget slår til, og i EM i 2018 kan tiden være inne for et sterkt resultat, helst topp-6 så Norge kvalifiserer seg for neste VM (Bermuda Bowl). 

Stolte sølvvinnere: f.v. Saur, Smith, Evjen, Eide, Røren og Aabye

Det ble altså et knepent tap i finalen (7 IMP) mot nederlandske Onstein etter at de engelske mestrene Allfrey ble slått i semifinalen. Vi tar med det første spillet i finalen, og da gikk Vikersund rett i tet.

Spill 1. Nord giver. Ingen i sonen.

Nøkkelen til å finne slem er nords melding i andre melderunde etter han åpner med 1 kløver og syd viser sparfargen. Det er kun tretten poeng, men tillegg for singelton ruter. Dog er ikke singelton ess optimalt, men singelton er det uansett. Nord har også en meget fin (og lett spillbar) kløverfarge. Saur hadde alternativt 3 ruter til rådighet (minisplinter), men det er ikke riktig hånd for det (bedre med de fire poengene i ruter plassert i en annen sidefarge) og han hoppet derfor til 3 spar. Da var ikke lenger Aabye til å stoppe!

De endte i 7 spar, en bra storeslem. Aabye hadde ingen problemer med å ta alle tretten stikkene etter trumfutspill til knekten og damen. Han spilte ruter til esset, spar til tieren (spar satt 3-2), ruter til stjeling, kløver til kongen og nok en ruter til stjeling. Med to ruterstjelinger i boks var det seks trumfstikk totalt, og det var bare å spille hjerter til esset og ta ut motpartens siste trumf. Seks trumfstikk, to røde ess og fem kløverstikk = 13, +1510 til de norske.

Ved det andre bordet hoppet også nord i andre melderunde da han støttet syds spar, og da er det smått utrolig å ikke havne i slem. Men det gjorde nederlenderne, og det er nok syd som må ta på seg skylden for en ganske fattig +510 i 4 spar. Spillet ga 14 IMP til Vikersund BK, men nederlenderne kom altså sterkere etter hvert og tok gull med liten margin.