Den 23.august starter kvalifiseringen til VM som etter planen skal avvikles på vanlig måte i Salsomaggiore, Italia i slutten av mars og begynnelsen av april 2022.

Mesterskapssiden for EUROPEAN QUALIFICATION finner du her.

Norge stiller i alle klassene i VM kvaliken, OPEN, LADIES, SENIOR og MIXED.

Mesterskapet er også kvalifisering til European Champions Cup.

Etter hyggelige dager med «face-to-face»-bridge på Norsk Bridgefestival blir det i disse viktige turneringene som kommer tilbake til skrivebordet og computeren for våre landslagsspillere. Mesterskapene skal nemlig spilles online på plattformen RealBridge. Men det blir ikke å sitte hjemme i godstolen hjemme i stua som man ofte gjør når det spilles online. Spillerne må møte på et bestemt sted hvor det vil av sikkerhetsmessige hensyn være streng kontroll og godkjente observatører.

De jeg har snakket med sier noe i retningen «Det er hva det er», de må finne seg i at det ikke blir den spesielle mesterskapsfølelsen det bruker å være når spillere fra alle nasjonene møtes etter eller annet sted. Blir det noen mesterskapsfølelse i det hele tatt?

Det tror jeg.

Selv fikk jeg til en viss grad testet dette da WBF (World Bridgefederation) Zone 7 for noen måneder siden arrangerte play-off finaler i alle klassene mellom New Zealand og Australia. Zone 7 er jo en mini-sone (4 nasjoner), men både WBF og EBL (European Bridge League) fulgte godt med på det som var en slags prøveklut for arrangement av denne typen.

Mange både vanlige turnerings- og klubbspillere i Norge har blitt vant med de forskjellige online-plattformene, også RealBridge. RealBridge har den fordelen at man ser motspillerne (WebCams) så det blir litt mer likt «face-to-face». I lagkamper kan man også bruke en skjermfunksjon slik at du kun ser motstanderen på egen side av skjermen, omtrent som det foregår om man fysisk sitter i samme rom og spiller med skjermer.

Jeg liker ikke så godt online bridge. Men min følelse under den nevnte play-off kampen var at dette var alvor, dette var litt mer likt sånn som det er til vanlig når det spilles mesterskap. Det ble litt krøll i noen kamper i starten da enkelte spillere ikke var komfortable med teknikken. Det ble en god del «undos» dvs. at man ber om å få gjøre om en opplagt feilmelding (tastefeil), eller feiltasting av ett kort hvis det åpenbart kun skjedde pga. «fat fingers». I vår kamp surret en australer mye i starten. Min makker som hadde han på sin side fortalte at det i perioder var et underlig styr. På et tidspunkt ble det riktig komisk, og turneringsleder måtte hjelpe spilleren. TL stod i noen tilfeller faktisk bak spilleren og tastet kortene han ba om!

Vel, det er hva det er. Pandemien ser ut til å påvirke (bridge)livene våre enda en stund.

Hva kan vi vente oss av Norge i denne VM-kvaliken?

ÅPEN KLASSE

I åpen klasse er Norge regjerende mestere, og de tok bronse i det påfølgende VM. Dermed må de regnes blant favorittene. En liten bekymring er det åpne lagets innsats i Nordisk hvor det gikk veldig galt, dog med en litt annen lagoppstilling enn hva Norge var ment å stille med i den turneringen som nå skal spilles. Meningen var at lagets ankerpar de siste årene, Brogeland-Lindqvist skulle inn på laget etter at de ikke var med i Nordisk. De har imidlertid meldt forfall med gyldig grunn.

I Online European Qualification stiller dermed Norge med dette laget i OPEN:

NPC (non playing captain) er Tolle Stabell, og Stein Bjertnes er coach.

Jeg tror den svake innsatsen i Nordisk var et engangstilfelle. Likevel (jeg håper jeg tar feil), jeg tror ikke de vinner denne gangen. (prove me wrong, please) Men om laget hever seg fra innsatsen i Nordisk bør det være et godt håp om at de kvalifiserer seg til VM.

I mange år var Helness-Helgemo det åpenbare ankerparet for Norge før de flagget ut og spilte for Monaco. For det laget var de også topp-paret etter min mening, og om de finner toppformen i VM-kvaliken bør det se lysere ut for Norge.

Favoritter i OPEN blir nok Nederland som stiller med et beinsterkt og rutinert lag. Sveits blir også sterke, det er Zimmermanns «nye» profflag med ett nederlandsk og ett polsk topp-par i lagoppstillingen.

Det er en del litt ukjente navn på flere lag. Så kanskje Norge kan være med helt der oppe likevel?

Sverige og Danmark virker å ha sterke lag og vil gjøre det bra.

Tilbake etter suspensjon

En kontroversiell sak har oppstått idet Fulvio Fantoni står oppført på Italia sitt lag. Fantoni og makkeren Nunes var blant hovedrolleinnehaverne i den voldsomme jukseskandalen for noen år siden. Antall år med den straffen (suspensjonen) de fikk har gått, og selv om Fantoni og Nunes ikke får lov å spille sammen ser det ut til at Fantoni er godtatt både av det italienske bridgeforbundet og EBL. Dette har ikke gått upåaktet hen og noen ønsker boikott.

Sabine Auken og Roy Welland var ment å delta i kvalifisering for Tyskland sitt lag, men de trakk seg pga. at Fantoni er godtatt som spiller i den kommende turneringen. Mer om denne saken kan du lese om mange steder, bl.a. på bridgesiden bridgewinners, her og her. 

Jeg har fått bekreftet at forfallet fra Brogeland-Lindqvist ikke er pga. boikott selv om det spekuleres i det i internasjonale bridgeforum.

DAMER

Det norske damelandslaget har hatt en flott fremgang i flere år. I forrige EM ble det bronse. I VM 2019 ble det sluttspill, men tap i kvart’en mot Nederland som blir et av favorittlagene også i dameklassen i den kommende kvaliken.

Danmark, Sverige, England, Polen og Frankrike er andre topplag. Og nå har jeg sikkert glemt en eller annen nasjon som kan være med i toppen.

Det norske laget ser slik ut:

Anne-Lill Hellemann er NPC.

Dette er samme lagoppstilling som i de foregående mesterskapene. Denne gjengen har fått seg meget god internasjonal erfaring etter hvert. Det norske damelandslagets og norsk damebridge fine utvikling har på ingen måte stoppet.

To tredeler av det norske damelandslaget viste fin form under bridgefestivalen da det ble bronse i NM Monrad Lag. F.v.: Fuglestad, Heskje, Harding og Vist

Mye kan skje, det er åpent, men jeg tror Norge Damer kvaller til VM.

SENIOR

Norges seniorlag er veldig erfarent:

Sverre Johnsen vil fungere som PC (Playing Captain).

Denne rutinerte gjengen kommer til å gjøre det bra.

MIX

Her er den norske lagoppstillingen i klassen for mix-lag:

Dette er også meget erfarne spillere. Det vil overraske meg om de ikke gjør det bra.

De åtte beste nasjonene kvaller til VM i hver klasse. Arrangørnasjonen Italia er sikret plass, så om Italia kommer blant de åtte beste blir de som tar 9.plassen med. Dessuten er Europa førstereserve hvis en kvalfisert nasjon fra en av de andre sonene ikke benytter plassen sin. 

Det bør bli ett eller flere norske lag som kvaller til VM. Med full klaff kan Norge kvalle i alle fire klassene.

Det blir spennende dager, og spillingen vil såvidt jeg vet bli mulig å følge online, men av sikkerhetshensyn sannsynligvis med såkalt delayed vu-graph.

Den siste måneden har jeg spilt noen sesjoner med en amerikansk dame (Geeske Joel, opprinnelig tysk) som nylig har flyttet fra California til New Zealand. I en turnering forleden fikk hun utlevert en vanskelig hånd å melde i aller første spill:

Hvordan ville du lagt opp meldingene med dette?

Noen vil kanskje åpnet med 2 kløver. Andre velger 1 ruter, men hva skal de i så fall melde i andre runde etter et svar fra makker?

Geeske åpnet med 1 ruter og fikk svaret 1 spar fra meg. Hva bør hun melde nå?

3 ruter er et alternativ, men det er sannelig en grov undermelding. Hopp til 3 ruter viser riktignok sterke kort, men det er ikke krav (viser ca. 16-17 poeng med sekskorts farge).

Hvis en hadde gitt syds kort til et ekspertpanel tror jeg ganske mange ville foreslått meldingen min makker valgte i andre melderunde, 2 hjerter – revers. Det viser egentlig fire-korts farge, men går an å forsvares som en nødmelding siden det ikke finnes gode alternativer?

Slike ekspertmeldinger med tre-korts farge er populære hos noen toppspillere hvis de har veldig spesielle kort som ikke passer for noen ting. Selv prøver jeg så godt jeg kan å unngå slikt da min erfaring viser at det som regel blir trøbbel. Makkeren vil ikke forstå hva som er på gang.

Reversen 2 hjerter er slik Geeske spiller naturlig og i prinsippet utgangskrav. Over den meldingen sa jeg 3 hjerter som viser litt verdier, med en veldig svak hånd og hjerterstøtte ville jeg sagt 4 hjerter. Hva nå?

Hun sa 4 ruter. Med det mente hun antagelig å forsøke å fortelle meg at 2 hjerter var en «fake-revers», og å avtale det sånn går kanskje an. Men i et nytt makkerpar går slikt ofte galt. Og jeg var ikke i det hele tatt på bølgelengde, og sa 4 hjerter. Nå burde hun kanskje passet, men forsøkte 5 ruter og mente å si; forstår du hva som er på gang nå makker?

Da skjønte jeg enda mindre, men burde kanskje forstått at det så slik ut?

Jeg tenkte imidlertid: hun er veldig sleminteressert og må ha en monsterhånd uten kontroll i kløver. Men hvorfor kontrollmelder hun ikke spar, for hun kan vel ikke mangle kontroll både i spar og kløver?

Noen har dog som en slags regel å ikke kontrollmelde i makkers meldte farge med singelton. Ikke visste jeg hva som foregikk...

Og hvorfor meldte hun ikke 4NT?

Hun mangler kløverkontroll, tenkte jeg og kom frem til at det måtte se omtrent slik ut:

---

AKQ6

AKQ10963

104

Som du kan se var det bildet av kortene hennes helt på jordet. Men om det hadde sett omtrent slik ut ville lilleslem i hjerter vært en fin kontrakt, for jeg hadde kløver ess. Og 6 hjerter ble hva jeg meldte. Geeske ga opp og passet. Fra hennes synsvinkel kunne godt dette være ganske så perfekt, hvis jeg hadde femkorts hjerter. Mye tenking, ingenting korrekt...:

Helt tullerusk, ikke sant?

Men etter spar ut fra vest mot syds 6 hjerter var ikke kontrakten til å rokke!

Utspillet ble vunnet og trumfesset presset ut. Siden vest ikke hadde flere spar fikk de ikke tak i sparstikk, og makker snellet raskt hjem 1+3+7+1 = 12 stikk. Eventyrscoren 980 med slike kort ga en nokså ufortjent topp i første spill.

Som du ser av computeranalysen (til høyre for syds kort i diagrammet) står det i teorien bare 5 hjerter. Men det forutsetter et komplisert motspill og det er et puslespill du kan prøve deg på selv.

Det var ett par til som vant slem, de spilte 6 ruter som også kan betes. Det er kanskje enklere å bete den slemmen. Det vest må gjøre er å spille ut kløver og så etter at spillefører har trumfet ut lasjere to ganger med hjerter ess. Spillefører har ingen overgang til den fjerde hjerteren og ender opp med 1+2+7+1 = 11 stikk.

Merk at i grandkontrakt er det teoretisk meste som kan vinnes ni stikk spilt av syd (kløverutspill), mens med nord som spillefører kan det vinnes to stikk mer. Det er også litt spektakulært.

Med spar konge i utspill mot nords grandkontrakt kan spillefører med åpne kort stikke med en gang og presse ut hjerter ess. Det blir i så fall tolv stikk (1+3+7+1= 12) fordi vest ikke har flere spar.

Hva med kløver konge ut mot grandkontrakt spilt av nord?

Da må spillefører lasjere kløveren, hvis ikke druknes i kløverstikk idet vest kommer inn på hjerter ess. La oss si øst skifter til spar konge. Den må - altså, alt dette er med åpne kort - stikkes med det samme. Selv om vest som ikke har flere spar lasjerer to runder hjerter kan han ikke nekte spillefører inntak til nord på kløver ess senere i spillet for å hente den fjerde hjerteren.

Det er alltid morsomt å få ren topp, men vi var veldige enige om at vi bør holde oss på utgangsnivå med slike kort neste gang…

Signaler i motspill er et viktig og nyttig hjelpemiddel, men det er nettopp det, kun et hjelpemiddel. Så vær forsiktig!

Å legge fordelingskast kan være nyttig på samme måte som andre signaler som styrke/svakhet, Lavinthal osv. Men å bli en slave av signalene er farlig. For det første kan signaler gi informasjon til spillefører også. For det andre kan det hende man kaster et kort som gjør at vi mister kontrollen på mellomkortene i fargen.

Under et seminar forleden advarte jeg mot å bli for fiksert på signalisering. Det er nesten slik at veldig mange bridgespillere burde spilt en stund helt uten signaler for å lære seg å se på spillet og mulighetene, og å se hva som er viktige kort (mellomkort kan være veldig viktige). Det er viktig å tenke logisk. Signaler er selvsagt en viktig del av ethvert makkerskaps repertoar, men signalene ordner ikke motspillet for dem! Det er minst like viktig å tenke…

Da jeg tok en liten titt på resultatene fra den nylig avholdte finalen i det danske mix-mesterskapet (på RealBridge) fant jeg et skrekkens eksempel på feilaktig, ja jeg vil si hårreisende bruk av signaler. Både vinnerparet og de som ble nr. 2 fikk kanonspill pga. dette. Artikkelen er på ingen måte ment for å gjøre narr av spillerne som gjorde feil, men for å illustrere poenget med at signalene må ikke følges slavisk. Det var til vanlig gode spillere som var involvert her. 

Noen bruker norsk fordeling (høy lav = likt antall), andre bruker det vi i Norge kaller svensk fordeling (motsatt av norsk). Dessuten er det vanlig å ha en regel for når makker har spilt en farge og du skal spille den tilbake. Da er norsk fordeling fra gjenværende vanlig, og selv de som ellers bruker svensk fordeling når de følger farge bruker det samme fra gjenværende, eller om man vil «svensk fra opprinnelig lengde). Ha det i mente når det leser om dette spillet.

Vinnerparets øst hoppet direkte til 4 hjerter over nord sin åpning 1kløver.

Med åpne kort (for motspillerne) bør det bli to bet i 4 hjerter med kløverutspill. N/S vinner ett stikk i kløver, to i trumf og to i ruter. Men syd kan ikke klandres for å spille ut spar knekt.

Det gikk spar knekt, dame, ess og stjeling. Spillefører la kløver knekt på bordet, men han tok ikke finessen da syd ikke dekket. Det var jo ett sparstikk hos vest nå som ga avkast for østs andre kløver. Så fulgte hjerter til knekten som stod, deretter hjerter ess. Nå er det to hjertertapere som sammen med to sikre rutertapere gir en bet.

Spillefører måtte gå i gang med ruteren, og da det ikke var noen inntak hos vest lenger spilte han ruter dame. N/S brukte svensk fordeling, og i et spill hvor å vite fordelingen i ruter ikke kan ha noen nytteverdi for makkeren er det helt hodeløst å legge ruter 9 for å vise tre-korts ruter. Men det gjorde syd. Siden nord hadde J-10 i ruter ble det nå kun en taper i ruter. Idet øst fortsatte med kongen som tok med seg esset og nords andre mellomhonnør måtte syd beskjemmet se ned på en helt ubrukbar ruter 4 hvor det burde vært ruter 9 som ville vært et stikk. Spillefører tapte kun to trumfstikk og ett i ruter, en massiv +420 til notering. Det ga 100% score. En bet ville gitt 82% til N/S og vinnerparet ville ikke vunnet gull. N/S som forærte øst denne utgangen havnet en del over middels i turneringen.

For paret som ble nr. 2 hoppet øst kun til 3 hjerter og fikk spille den kontrakten.

Syd spilte også der ut spar, og det startet likt, dame-ess og stjeling. Der la spillefører ned hjerter ess og spilte mer hjerter til nord. Nå er det to hjertertapere samt to rutertapere, det er alt. Å notere +140 bør være bra for Ø/V (og ville gitt over middels), men da nord skiftet til ruter knekt og syd også ved det bordet var for slavisk med motspills-metodene sine skulle det bli mer.

Nord skiftet altså til ruter knekt. Det gikk damen fra øst og esset fra syd. Da syd spilte ruter tilbake falt valget på automatisk å spille ruter 9, en helt feilslått tanke om å vise fordeling fra gjenværende istedet for den minste ruteren (eller spille kløver). Ruter 9 ble spilt, og det kostet ett stikk. Spillefører kunne se at både nieren, knekten og tieren var gått, og stakk fornøyd med kongen. Ruter 7-6 mot 8-3 var plutselig toppstikk (!) ved det bordet også, +170 for ti stikk. N/S som ganske så unødvendig forærte øst ett overstikk i delkontrakten kom på 5.plass i turneringen, ikke langt fra pallen.