Nye spillere får av og til høre at de ikke har lov til å tenke, fordi det formidler informasjon til makker. Det er helt feil - man kan tenke så lenge man vil (innenfor tiden som er avsatt i runden/turneringen). Men når man tenker, formidler man samtidig til de andre spillerne, inkludert makker, at man har et problem. Dette er det vi kaller "uautorisert informasjon", eller UI. Denne informasjonen har ikke makker lov til å bruke, når makker skal vurdere sin neste melding.

I denne videoen forklarer Geo med et enkelt eksempel hva som er lov, og hva man må passe seg for: 

Vikersund BK har grepet på det idet to kamper gjenstår i lagfinalen. Men ledelsen er kun på litt over 10 VP, og det er som forventet Topbridge som er hardeste utfordrer så langt. Bergen Ak ligger vel 11 VP bak laget på andreplass. Av de andre er vel Topbridge 3 det eneste laget med realistisk sjanse for medalje før avslutningsdagen. Resultatene til og med runde 5 finner du her.

Resultatene så langt har nok ikke gitt noen store overraskelser. Verken stillingen i medaljekampen eller nedover på listen har det skjedd noe som kan overraske mye. Kanskje er Studentenes innsats en liten skuffelse, men de har to kamper igjen til å klatre på listen. De unge spillerne på Studentenes lag har åpenbart mye inne, men det har blitt for ujevn innsats i denne finalen.

Arrangementet har gått veldig fint, og det er tydelig at arragøren har forberedt seg godt. Mathias Beyer har levert en glimrende bulletin. Bulletin nr. 2 (som også finnes i trykket versjon) kan du finne her.  

Om litt kommer jeg tilbake med noen systembetraktninger som et spill i lagfinalen inspirerte til å skrive om.   

Joda, å bygge ut systemet sitt er i utgangspunktet en god ting.

Å ha mange, gode avtaler for å kunne melde mange forskjellige håndtyper med styring vil gi poeng. Men det er noen fallgruver med å spille avansert.

For det første må avtalene huskes. Ikke sjelden glemmer en eller begge en konvensjon som sjelden oppstår, og det kan fort føre til grusomme tapsspill, et trist paradosk siden man altså taper poeng fordi man har en god konvensjon på repertoaret!

For det andre kan en jungel av konvensjoner og avtaler noen ganger overskygge det enkle og logiske.

I gamle dager greide vi oss ganske bra med vanlig Blackwood. Da Key Card Blackwood kom for mange år siden – eller fem ess Blackwood som mange kalte det - kom det en liten stund argumenter som at "da kan vi ikke melde fine slemmer som KUN avhenger av en finesse i trumf, for eksempel om trumffargen var AQJ10x mot 98xx hvis det manglet kun ett ess utenom, resten var tett. Dette fordi svaret på Key Card ville vise at det manglet to Key Cards, og det kunne jo være to ekte ess.

Men skeptikerne til det nye, litt mer avanserte tidde ganske raskt stille. Fordelene med Key Card Blackwood var bare alt for mange.

Nå er tilsynelatende "alt" Key Card for de fleste makkerpar. Det behøver ikke være slik, og det kan være en fordel med noen håndtyper at bare antall ekte ess vises. Kongen i det som blir trumffargen når det skal svares på 4NT behøver ikke ha noen betydning verken for lilleslem, eller faktisk også for storeslem av og til. Det skal du snart få se et eksempelet på.

Noen bruker ekstra avanserte former for ess spørring, for eksempel CRO-Blackwood (color-rank-odd) hvor man før vite eksakt hvilke ess makkeren har. Andre har faktisk seks-ess Blackwood på repertoaret! Hva er det?

Det er når makkerparet har meldt og støttet hverandre i to farger (for spesielt interesserte, se her), det heter egentlig Six Aces Roman Key Card Blackwood.

Alt dette er kanskje vel og bra, og de som er edsvorne tilhengere av slikt har gode eksempler og argumenter på lager. Men så er det nå en gang slik at det enkle kan godt være det beste. I en turnering denne uken kom et spill hvor enkel fire ess Blackwood var tingen. Og i meldesituasjonen som oppstod er det vel egentlig ikke noen god grunn til å spille 4NT som Key-Card? (Giver syd, alle i sonen)

Er dette Key Card Blackwood? Og i tilfelle svaret ditt er ja, hvorfor?

"Hvorfor" spør jeg her fordi i denne meldesituasjonen er det uhyre enkelt å fastsette trumfen. De aller fleste har en eller annen konvensjon for å kreve til utgang med støtte i åpnerens farge, vanligvis Stenberg over majoråpning. Det tar bare en melderunde, eller noen få sekunder å fastsette trumfen for så å melde 4 grand som Key Card Blackwood hvis man har fått utlevert en ren "Key Card hånd", noe som egentlig skjer veldig sjeldent. Som oftest har man grunn til å ta det litt med ro med gode kort.

Nå er det heller ikke ofte man har bruk for fire-ess Blackwood, men å avtale alt (for eksempel sist meldte farge hvis ikke noen farge er støttet) som Key Card Blackwood er rett og slett latskap hvis det finnes en enkel måte å fastsette trumfargen på. Vi har neppe så dårlig tid at vi ikke kan ta med oss en melderunde til på veien?

Så blir spørsmålet: når har vi bruk for simpel 4-ess Blackwood? Sjelden, men det skjer. Og det skjedde altså i en parturnering denne uken:

Syd hadde absolutt fått utlevert en meget spesiell hånd, og ikke skal jeg hevde at dette er frekvent! Litt overraskende åpnet makkeren med 1 spar! Nå kan selvsagt syd melde litt frem og tilbake og forsøke å få fastsatt ruter eller hjerter som trumf. Men det er ikke sikkert det lykkes...

Det enkle er ofte bra. Hvis man her spiller med fire-ess Blackwood må man gå den ikke akkurat så lange omveien om 2 grand - Stenberg - hvis man ønsker å bruke Key Card Blackwood. Hvis 4 grand direkte over 1 spar er Key- Card er syd i trøbbel om han får to Key Cards fra makkeren. Det kan være spar ess og kløver ess hvor storelslem er opplagt, men det kan også være A-K i spar nord har! Da blir storeslem litt for dumt om motparten casher kløver ess...

Eksempel 1

Her viser nord på 4NT (hvis "alt" er Key Card uten at en farge er støttet) to nøkkelkort, og syd vet ikke hva han skal gjøre.

Eksempel 2

Her har nord en svakere åpning, men han har det som behøves, de to sorte essene. Hvis syd kan få spurt etter ANTALL ESS er han på trygg grunn og kan melde storeslem (i grand).

Merk altså at i eksmpel 1 har åpneren er klart sterkere hånd enn i eksempel 2, mens syd har den samme hånden i begge eksemplene. Men det er i eksempel 2 at det står i storeslem. Det er bare om å gjøre å finne det ut!

Da spillet forekom forleden, og ga inspirasjon til å skrive om dette ble det diskutert blant spillerne. Jeg innså raskt at dette ikke er frekvente saker. Men at det har noe for seg å definere noen slike situasjoner er opplagt.

Er hopp til 4 grand alltid et spørsmål?

Det er for eksempel mange som spiller med at et hopp til 4 grand alltid er Blackwood, og for de fleste Key Card med sist meldte farge som trumf om ingen farge er støttet. Men å spille det slik er i de fleste situasjoner meningsløst, og ren latskap. For du kan godt ha bruk for 4 grand til å vise noen annet (se nedenunder), og i de fleste sånne situasjoner kunne han som hoppet til 4 grand simpelthen ha støttet makkeren i en kravsituasjon for dermed å fastsette trumfen, og så kan han i neste runde bruke Key-Card. Dermed kan vi få med oss to ting. Fordi:

De situasjonene jeg her tenker på er ofte om åpneren har vist to farger, og svareren ikke har tilpasning til noen av dem, men en sterk nok hånd til at det kan stå slem. Det er vanskeligere å melde slike hender enn de med tilpasning hvor man jo bare kan støtte (i en kravsituasjon), eller melde 4.farge krav og så støtte!

Så hva kan 4 grand brukes til i en slik situasjon? Jeg mener det kan være mer bruk for det til å si at han som hopper til 4 grand sier han rett og slett er for sterk for 3 grand, at slem kan stå. Altså er det en generell sleminvitt uten trumfstøtte. Hvis man har trumfstøtte, hvorfor ikke ta seg tid til å avgi en støttemelding først?  

Det har sjelden noen hensikt å kritisere andres system. De aller fleste system og konvensjoner har sine fordeler, men også noen ulemper. Konklusjonen hvis slikt diskuteres blir som oftest i tråd med det Arne Hofstads for (veldig) mange år siden sa til meg som ung bridgespiller:

«Det beste systemet du kan spille er det makkeren din spiller».

Fornuftige ord. Det er kanskje viktigere at man har kontroll på det som er avtalt enn akkurat hva som er avtalt. Men dette sagt så er selvsagt noen varianter bedre enn andre. Det blir dog gi og ta, for om man velger å bruke noe som kan være bra med en type kort så påvirker varianten ofte noe annet i systemet som kanskje må vike plass.

Det er populært med laveste firekorts farge og femkorts major. Trenden i systemutviklingen har gått mer og mer i retning av at «alt» liksom skal være 1 kløveråpning, kanskje litt preget av de populære overføringssvarene på 1 kløver som mange nå bruker. Spesielt med balanserte hender uten femkorts major er det populært å bruke 1 kløveråpning til «alt»!

En variant noen bruker er at 1 ruteråpning lover ubalansert hånd og 1 kløver dekker alle balanserte 12-14 grander uavhengig av om man har lengst kløver eller ruter. Andre gjør det slik at balanserte hender som ikke er 1 grandåpning åpnes med enten 1 kløver eller 1 ruter, alt etter styrken, for eksempel at 1 kløver tar seg av alle 12-14 grander, og 1 ruter alle 18-19 grander. Det er mange variasjoner, og det er klart slikt kan gi enkelte fordeler. Men hvis motparten melder har man ikke fått vist fargen sin.

Det hjelper ikke, jeg er fortsatt langt fra overbevist.

Min mening er at det er best å åpne med 1 ruter hvis man har minst firekorts ruter, da har man i alle fall ikke «ødelagt» begge minoråpningene. Å ha vist en ekte minorfarge kan ha betydning i mange spill. For eksempel, om det blir konkurranse om kontrakten kan det være viktig å ha vist en farge!

Spillet jeg her skal referere fra lagfinalen er vel egentlig ikke bevis på noe som helst. Men vi som åpner med 1 ruter når vi har fire ruter ville ikke hatt noe problem i dette spillet. (Giver øst, Ø/V i sonen)

Østs kort ser nesten ikke ut som en åpning. Undertegnede er ikke tilhenger av tynne åpninger med flate, balanserte hender og bare 11 hp. Dette er dog 12hp selv om det kanskje nesten ikke ser sånn ut. Og med 12 ville i alle fall jeg åpnet. Med 1 ruter...  

Da spillet forekom hadde imidlertid øst ved mange bord til åpningen 1 kløver i henhold til systemet deres. Nesten overalt hadde valget av åpningsfarge liten betydning da N/S tok over og endte i utgang som ble vunnet.

Ved et bord hvor åpningen var 1 kløver ble det helt nitrist for Ø/V. Det gikk to passer før nord doblet. Ville du meldt, eller om du vil, ville du rømt fra 1 kløver som øst nå?

Da øst passet, og syd og vest også passet var en fryktelig score på gang. N/S var veldig aktuelle da de fikk straffedoblet 1 kløver. Det skjer ikke så ofte når han som skal melde i balanseringsposisjon har en sekskorts majorfarge! Og det er vel heller ikke helt opplagt å straffepasse med syds kort?

Men sluttkontrakten ble 1 kløver doblet, og syd spilte ut trumf. Nord tok sine trumfhonnører og spilte spar til syd som rensket ut både vest og øst sin siste trumf med en tredje runde av fargen. Spillefører kan ikke få mer enn to stikk (fem bet -1400), men i frustrasjon, og etter å ha blitt skviset kraftig idet nord etter hvert kom inn og tok sin halvmeter med spar, endte han opp med kun ett stikk!

Seks doblede betød -1700, «katastrofespill» utav ingenting.

Var det systemets feil?

Kanskje ikke, men hvis øst hadde åpnet med 1 ruter ville i alle fall Ø/V vært utenfor fare .

Øst burde kanskje ha meldt da nord doblet. Det er ofte den som har åpnet med «kortkløver» som må melde om han ikke har fargen. Svarhånden  om ofte har lite eller ingenting vil ikke ha noen spesiell grunn til å melde om han har en balansert hånd. Men øst håpet nok at syd ville melde, og han tok derfor sjansen på å passe i håp om at noe bra skulle skje. Det gjorde det ikke...