Norge klarte ikke å kvalifisere seg for Bermuda Bowl 2017 (i Lyon), og nå har ikke vårt lag vært med i den mest prestisjetunge VM-turneringen siden 2009 i Brasil. I år er det Nordisk mesterskap (tidlig i juni) som er målet, men det vil også bli sendt et norsk landslag til Yeh Brohs Cup (i juli). Dessuten har Norge sagt seg villig til å stille i en landskamp mot Nederland som et ledd i nederlendernes oppkjøring til Bermuda Bowl i august.  

Christian Vennerød har tatt en landslagstropp som grunnlag for senere uttak til representasjonsoppgaver. Det er klart dette er gjort med henblikk ikke bare på de nevnte oppgavene, men med sikte på å få god oversikt over aktuelle par for å sette sammen det best mulige laget til EM i 2018. Nå skal Norge tilbake i toppen, og det skal skje ved å bli på topp-6 i EM 2018, en plassering som i så fall gir VM billett i 2019. Jeg fikk noen ord fra Vennerød rett etter hans uttak av landslagstroppen i åpen klasse, 2017.

Vennerød: "Tanken med en så stor tropp er å markere både de mest aktuellle spillerne, og også å ta ut de mest lovende, kanskje litt på sikt". 

Her er den nye troppen:

Her er det noe (litt) nytt, og endel "gammelt". Noen av parene har spilt sammen i en årrekke, men det er også noen par som har vært på landslaget de siste årene som nå har slutte å spille sammen. Dermed er det noen nye kombinasjoner også. Ikke helt ideelt, for etablerte, langvarige makkerpar med internasjonal erfaring er trolig det som skal til for å lykkes internasjonalt. Men de nye parene er spennende. Normalt antas at nye makkerpar behøver 3-5 år for å etablere seg og bli stabile nok, men det kan kanskje ta kortere tid om de to spillerne på en måte kommer fra samme "bridgekultur", og det gjør egentlig de fleste norske toppspillere.

Det er i mine øyne positivt å se at Vennerød har tatt med noen unge navn. Dette er riktig satsing på sikt, og det er en inspirasjon for disse unge spillerene som forhåpentligvis pga. av tilliten vil satse skikkelig fremover. Det er imidlertid ikke nok å satse på hjemmebane. Internasjonal matching må til for å få den tøffheten som må til for å kunne gjøre det bra i EM og VM. De aller ferskeste fjesene blir imidlertid neppe å se på EM-laget i 2018, men en skal aldri si aldri. 

Christian Bakke - spennende spiller for fremtiden

De norske landslagene de nærmeste årene må slik jeg ser det bygges rundt Boye Brogeland og Espen Lindqvist, et par som gjentatte ganger har vist de er i verdensklasse. Bak dem er det nå ganske åpent. Thor Erik Hoftaniska og Thomas Charlsen har også vært med mange år på landslaget, og de har vist, delvis i EM, men spesielt i andre internasjonale turneringer at de har nivået inne. Nå er de tatt ut i et tremannspar (!), noe jeg aldri har sett før. Det antar jeg betyr at det er ikke sikkert de to vil spille sammen. Thor Erik har spilt en del med Fredrik Helness i det siste (bl.a i Cavendish) som står oppført tremannsparet. Fredrik er også en meget spennende, ung spiller.

Fredrik Helness - kan han ta pappa Tor sin rolle på det norske landslaget?

Det er sikkert noen som mener at det mangler noen i Vennerøds tropp, eller at det er noen ser tatt med som ikke har noe der å gjøre. Sånn er det alltid med slike ting. Jeg forstår han som at det det ikke er 100% låst til de spillerne som står på listen nå.

Vennerød: "Dette er ikke en ferdig definert tropp, spillere kan fjernes og legges til"

Selv synes jeg det er spesielt overraskende at ett par ikke er funnet plass til i troppen.

Ole Berset vant 1.divisjon og toppet butleren sammen med Bjørn Olav Ekren

Vennerød presiserer at internasjonal satsing og resultater er viktig for hans vurdering når han vil ta ut laget til de forskjellige representasjonsoppgavene. Det synes jeg er riktig. Men at ikke Berset-Ekren en gang er funnet verdige en plass i troppen er i mine mange andres øyne merkelig. Det har spilt sammen i mange år nå med solide resultater på norsk jord. Paret deltok på det norske laget i EM i Ostende for noen år siden uten å lykkes helt. Men parets potensiale må være uomtvistelig. Ekren er en toppspiller, og en meget dyktig system-mann. Berset er etter min og mange andre mening en av de aller beste norske spillerne, slik jeg ser det på topp-5 listen over enkeltspillere, og det har han vært i mer enn tyve år. Innsatsen i siste seriemesterskap var fremragende. 

Med den informasjonen jeg sitter inne med skal Berset og Ekren spille sammen i åpent EM i Italia i juni. Med bra resultater der vil det forundre meg mye om ikke de raskt blir innlemmet i Vennerøds tropp.

De skal bli spennende å følge utviklingen for denne troppen, og for de landslagene som skal forsøke seg internasjonalt fremover. Det er på tide med noen plasseringer litt høyere oppe enn vi har vært vant med i flere år nå, men i de to siste EM har det åpne laget definitivt nærmet seg toppen.  

I det amerikanske mesterskapet i Kansas City, USA spilte Boye Brogeland og Espen Lindqvist semifinale i hovedturneringen Vanderbilt fredag kveld og natt til lørdag (norsk tid). Deres lag (SWARTZ) møtte lag CAYNE. Det buttet litt i mot i det første settet (av fire). I det andre settet var det jevnspilt, og halvveis i kampen ledet CAYNE med 14 IMP.

Litt før kampen var halvspilt var det norske parets engelske lagkamerater Gold-Bakshi i fokus i et par store spill på rad. I det første tok Gold en tilsynelatende forsiktig avgjørelse, men det var kanskje en forklaring på det? Han satt øst med disse kortene:

(Giver vest, N/S i sonen)

♠ A K Q 10 3

♥ 9 6 2

♦ A K Q 10 5

♣ ---

Makkeren Bakshi åpnet med 3 hjerter. Det lukter slem, men merk at det er gunstige soneforhold for Ø/V, og parets stil er veldig aggressiv når det gjelder sperremeldinger i disse soneforholdene.

Gold meldte 4 kløver – kontrollmelding. Syd doblet, og Bakshi sa 4 hjerter. Det virker for tilskuerne naturlig å løfte til 5 hjerter for å høre om makkerens hjerterfarge er bra. Kan det være bet i 5 hjerter? Kanskje, en har vel sett før at spillere med aggressiv sperrestil har sperret med farger så dårlig som damen sjette, eller J-10 sjette. For pessimistisk vil de fleste si, men Gold passet faktisk på 4 hjerter. Da vest hadde A-Q-10 sjette i hjerter var 6 hjerter bra, og slik det satt stod den enkelt omtrent samme hvilken spilleplan som velges. Da slemmen ble meldt og vunnet ved det andre bordet var det 10 IMP ut for lag SWARTZ.

Hvordan kunne Gold være så forsiktig?

Det jeg nå sier har jeg ikke fått bekreftet, så det er kun antagelser basert på sånn som det så ut på BBO. Over 4 kløver doblet tok det lang tid før 4 hjerter kom fra vest. Hvis det var det som skjedde ved bordet tror jeg Gold valgte å passe for ikke være uetisk, tenkepausen før 4 hjerter (om det da var en slik tenkepause) tyder på at vest ikke har en håpløs 3 hjerteråpning, for da ville han sagt 4 hjerter med det samme. Øst har fått urettmessig informasjon. Bakshi på sin side tenkte ikke fordi han ville gi makkeren urettmessig informasjon, men han visste vel rett og slett ikke hva han skulle gjøre. Hvis det var slik det skjedde, at slemmen ble brent pga. av dette, synes jeg det var fin oppførsel av Gold. (Jeg gjentar at dette kun er antagelser basert i hvordan det så ut under overføringen, og da vet vi jo ikke om det var akkurat slik ved bordet. Det kan jo være vu-graph operatøren var over og hentet seg en kopp kaffe eller noe sånt...).

Uansett, spillet var tapt hva enten det var pga. av en etisk vurdering av Gold eller ikke, og Gold-Bakshi tok det igjen i det neste spillet da de meldte en pen 7 kløver som greit ble vunnet. Da det bare ble meldt 6 hjerter ved det andre bordet, tretten stikk, var det 12 IMP tilbake til SWARTZ.

Tredje sett startet altså med CAYNE-ledelse med 14 IMP. I de femten spillene var det lenge enveiskjøring, 31-0 til lag SWARTZ etter åtte spill. Og da var de i ledelsen med 17 IMP. Så gikk noen småsvinger i favør av CAYNE, men mot slutten av settet var det full gass for de norske paret mot Lauria-Versace. Italienerne meldte feil slem (6 kløver med bet hvor 6 ruter stod), og på det spillet fant ikke Bakshi-Gold 6 ruter, de stoppet i 3 grand, men likevel 10 IMP til SWARTZ!

I settets siste spill fikk Brogeland-Lindqvist enda et kanonspill.

Med nordmennene i ugunstig sone skjøt meldingene fart og stjerneparet Lauria-Versace måtte gjette. De havnet i slem med to ess borte, og da Brogeland for sikkerhet skyld doblet ble det en pen doblet bet i riktig kollonne.  

Tøft meldt av de norske i ugunstig sone. Og det italienske stjerneparet gikk altså bet i to slemmer på rad.

Graves-Cayne som satt N/S ved det andre bordet var ikke så aktive, og Gold-Bakshi stoppet i delkontrakt – 4 ruter! Det var elleve stikk, og jeg tipper engelskmennene ikke var fornøyd med avslutningen av disse femten spillene. Men med kanonsettet det norske paret hadde var det 5 IMP inn også i siste spill, og 15 IMP på de to spillene hvor ikke akkurat engelsmennene var på sitt beste.

Tredje sett ble soleklart vunnet av lag SWARTZ, mye takket være storspillingen til Brogeland og Lindqvist. SWARTZ vant de seksten spillene med 59-8 og hadde en fin 37 IMPs ledelse før de siste femten spillene. Det luktet finale!

Og det ble en trygg seier!

Mange (norske fans) var kanskje litt skremt da Gold-Bakshi ikke spilte siste sett, men sponsoren Ricky Swartz kom på banen, dog med sin sterke, profesjonelle makker. Brogeland og Lindqvist spilte ved det andre bordet, og seieren var egentlig aldri i fare. Jeg har noen flere interessante spill på blokka fra denne kampen, men nå vil jeg bare gratulere Boye og Espen med en ny fantastisk triumf – finale i Vanderbilt, en av klodens mest prestisjetunge lagturneringer!

Seieren i semifinalen ble til slutt på 27 IMP. Og det behøver langt i fra stoppe der. I finalen møter lag SWARTZ det fryktede topplaget Nickell (USA) som vant sin semifinale, dog med ganske liten margin mot lag ROSENTHAL.

Finalen blir selvsagt overført på BBO.

Følg med!