etter en tids sykdom. Det er en av 70- og 80-tallets aller største bridgespillere vi tar farvel med, en spiller som dominerte både lokalt, på kretsnivå og nasjonalt. Det er mange av oss som har mistet en god bridgevenn, selv om han ikke var så aktiv de siste årene.

Jeg hadde gleden av å vinne min aller første turnering med "Dølle" som makker. Husker jeg ikke feil var det i 1980 fordi jeg mener jeg akkurat hadde fått lappen som 18-åring. Øystein vant nesten alt han var med i av turneringer i Trøndelag på denne tiden og jeg var veldig stolt over at han ville spille en forbundsturnering med en jypling som meg.  På den tiden hadde jeg kjæreste og jeg tenkte å kombinere en langweekend med henne og Øystein Lerfald på Savaken Høyfjellshotell. Denne helga kunne jeg skrevet bok om, ei bok som kunne passet inn i de fleste sjangere.

Det er noen spill som borer seg fast i hodet og dette glemmer jeg aldri.Spillet er fra den nevnte turneringa på Savalen og det var i en av de aller første rundene. Motstandere var et av Sunndalsøra sine mange gode ungdommer på denne tida og det hadde vært moro om en av de vi spilte mot også husker dette. I alle fall mente de seg utsatt for et overgrep.

Mine kort var omtrent slik:

xx
xx
xx
EKKn9xxx

og Øysten åpnet med 1ru. Pass til venstre og jeg planla å bløffe meg til 3NT, så jeg innledet med 1hj(!). Jeg har aldri sett Døllet sine kort, men hadde hadde 21 honnørpoeng med fordelingen 4-4-5-0. Han splintra 4kl og jeg kjenner enda igjen følelsen jeg fikk. Det var ingen redning, men jeg måtte passe !!! Det blikket han sendte meg, våkner jeg av den dag i dag. :-)

Under over alle under. Det var en score på vår side i det 52 par store feltet og det var +130 fra vårt bord. Kløveren satt D10xx bak og ingen utgang sto. I 3NT kom en aldri inn på min hånd og de 21 honnørpoengene til Øystein rakk ikke til ni stikk. Flaksen fortsatte og vi vant hele greia husker jeg. Det var ikke min skyld, for å si det mildt.


Hvil i fred, Øystein. Vi lyser fred over ditt minne.