Av Geir Olav Tislevoll

Canberra (januar) og Gold Coast (februar) er de to viktigste bridgefestivalene i Australia. I Canberra ble det for mitt lag tap i semifinalen, men da spilte vi dårlig og ble mer eller mindre utspilt av et sterkt lag. Denne gangen var vi mye nærmere finalen, og i så fall ville det blitt mot et ganske overkommelig lag.

Snorres referater fra Gold Coast forteller mye, det ble et svært smertefult tap i semifinalen for mitt lag. Med Carry-over på 0,1 IMP (til det best plasserte laget i kvaliken, for å skille lagene i utslagskampene hvis det blir uavgjort) ble tapet til slutt på 3,9 IMP. I det siste settet (10 spill) var det mange muligheter for mitt lag. En 1 NT føk litt tilfeldig hjem for motpartens lag hvor min lagkamerat gikk bet. Å vinne den ville vært nok (buttspill i stedet for 5 IMP ut). I et annet spill gikk mine gutter 500 i bet i 2 ruter hvor spillefører kunne fått ett stikk til, og å gå «bare» -200 ville vært nok. Det var et par spill til som kunne gitt de få impene vi behøvde. Vel, motparten kunne kanskje gjort noe bedre de også, men ikke mye i det siste settet, faktisk. Vi har vel kun oss selv å klandre for at det ikke gikk veien.

Det verste med hele avslutningen av denne turneringen er at «alt» ordnet seg for oss i kvartfinalen da to av de store favorittene røyk ut. Dermed var Ish Delmontes lag ute, polakkene og det indonesiske laget som vant i fjor samt Kina som var i finalen for et par år siden var allerede utslått.Dermed var vi plutselig favoritter da vi også fikk det antatt svakeste av de gjenværende lagene i semifinalen.

En 3.plass er dog bra. Jeg var svært fornøyd med makker, australeren David Appleton. Vi spilte bare to sett (av fire i finalen) og satt ute mot slutten. Det var greit nok, for de tre parene var ganske  jevngode, og mitt makkerpar var nytt og ikke særlig samspilt. Men David og jeg gikk i alle fall gjennom fire dager med lagspilling uten å få et eneste sett med minus på butleren, så han kommer jeg helt sikkert til å spille mer med. Vi fant ikke en slem som Snorre refererte på siden din. Det var dårlig. Men det hører med til den historien at han som spilte slem ved det andre bordet spilte kontrakten så svakt at han gjorde seg avhengig av 2-2 i trumf og 4-3 i en sidefarge. Han forsøkte så godt han kunne å gå beit, men kortgudene var på hans side den dagen.

Ingenting blir så fort historie som en bridgeturnering, så neste gang, kanskje...

GeO
___________________________________________________________________-

Jeg har skrevet om systemet til Roy Welland og Sabine Auken tidligere. De har snudd opp ned på de aller fleste prinsipper og hvis jeg har skjønt rett prioriterer de å vise håndtypen i åpningsmeldinga. Det betyr at de åpner med 1kl selv med fem kort major de gangene de har en balansert hånd. 1hj/1sp viser derfor en ubalansert hånd og etterpå er det er stort sett bare kunstige meldinger. Her er et eksempel fra den pågående SLAVA CUP

Jeg vet ikke hva noen av meldingene betyr, men har sett problemene flere ganger før. De finner tilpass og kortfargene passer i forhold til makkers honnører. Det hjelper lite når det mangler en honnør. Dette spillet hadde vært flott meldt og enten øst eller vest hadde hatt sparkongen. Nå ble det bare dumt.

__________________________________________________________

Det meldes hardt!!

Ruter ti til dame og ess.(en hjerter forsvant i bordet)  Kløver konge og kløver til esset når damen kom beleilig på. Spar ti fra bordet ble dekket av knekten og gikk via damen til kongen. Øst prøvde å korte bordet med ruterkongen, men spillefører bare kastet en kløver. Så hjerteresset og mer hjerter i denne posisjonen.

Spar tre til esset og spar to til sekseren. Spar ni tok ut trumfen og ti stikk. Hvem har sagt at småkortene ikke er viktige i bridge?

Griseflaks, men jeg skjønner nesten at syd trodde det var tilpass når makker åpnet med 1kl. Enda har INGEN klart å overbevise meg om at nord sin hånd vises best med å starte med 1kl og ikke 1ru.

______________________________________________________________