Foto: Lars Arthur Johansen



Foto: Erik Berg



Jeg blir like glad hver gang nordmenn gjør det bra i utlandet. Det betyr at vi har spillere som kan hevde seg internasjonalt og at det handler om å få lagt forholdene til rette. Denne gangen var det Kristiansand egen (?) Frank Svindahl og Tjøllings Tom Johansen som vant TGR Actions pairs i London. Turneringa samlet hele eliten i England, samt mange sterke par fra også andre nasjoner (Polen, Frankrike og Tyskland bl.a)

Det er kanskje ikke alle som kjenner Tom Johansen. Han var en av våre alle mest lovende juniorer på 80-tallet og spilte blant annet med Geir Helgemo. Så tok han en 25 årig pause fra toppbridge for å ta seg av familie og jobb, men er du kortspiller, så er du kortspiller. Jeg håper vi får se mer til Tom i årene som kommer.

RESULTATER. 

Det har vært noe trøbbel med å få opp resultatene, men arrangøren sa at det skulle være ok nå.

Åpen pulje ble vunnet av Per Willy Watz og Anita Skaldebø. Vi gratulerer og jeg er lovet bilde av vinnerne i A-pulja i morgen.

LENKE TIL HJEMMESIDE



Per Willy Watz - Anita Skaldebø, har sammen med Tom Danielsen fra Arendal

 Først var det Roald Mæsel som var dyktig som spillefører.

		Ruter ut til esset og mer ruter til kongen. Så hjerter til kongen, ess og mer hjerter. Roald ser nå at dette står med trumfen 3-2 fordi han få kastet en kløver på hjerteren og krysset. Tar han sparkappen og får enda en spar på seg, sliter han. Derfor EK i spar og belønningen kom i form av et overstikk. Han spilte seg fram til posisjonen under med to høye kløver og kløver til stjeling på hånda, etter først å ha kasta kløver 3 på hjerter.
		Nå spiller han ruter seks og syd er skviset i tre farger,der en av dem er trumf. Han kan ikke kaste kløveren sin fordi da står bordet, han kan ikke trumfe fordi da krysser Roald og hvis han beholder kløveren og kaster hjerter 10, får Roald stjålet kløveren med spar 9. Kun en overstikk, men fint likevel.

Så var det Åsmund Stokkeland som skulle stjålet sitt eget stikk.

		Ruter ut til kongen og hjerter til kapp (kongen hadde aktuelt vært bedre). Roald spilte kløveresset som jeg la svakhet på. Spar til mitt ess og ruter til stjeling med hjerter ni. Så spar konge til stjeling.  Åsmund Stokkeland la ned hjerterkongen til mitt ess og nå så han renonsen i øst. Kløver til bordet og så tok han for spar knekt og kastet en ruter. Det skulle han ikke gjort fordi nå får han en trumf for mye i sluttspillet. Han skulle stjålet sparknekten for å komme ned på samme lengde som meg i vest. Så skulle han spilt inn bordet og peisa på med stående kort derfra. I nord sitter han med Kn7 over min 82 og bare venter!!

De fleste var så vidt i utgang i spillet under. Det var ikke Sverre Johnsen og Åsmund Stokkeland. Tretten stikk var mulig å vinner på flere måter, blant annet ved å stjele tre kløver i bordet.

(Hvis noen av dere lesere har kommentater, er det fint om dere skriver noen ord etter artikkelen)


Ordet "tenkepause" gir de fleste  turneringsledere sjelvinger i ryggmargen. Det er lite som setter følelser så mye i sving som når en blir bortdømt fra en melding som i eget hode var 100% opplagt. Reglene er klinkende klare hvilke rettigheter du har når makker melder "pass" etter å tenkt mer enn det som kan ansees som normalt. Det spiller ingen rolle hva du mener er en normal melding, men det som er avgjørende er hva andre spillere på ditt nivå ville gjort i samme situasjon uten tenkepause. Dette forklarer Allan Livgård bedre lenger nede.



Jeg husker generalsektretæren var på besøk i Kristiansand i fjor sommer og spilte sommerbridge med Marianne Harding. Hun tenkte lenge etter motpartens melding på 5-trinnet og valgte så å doble. Knut Brinchmann tok ut doblingen fordi han mente det var helt opplagt, uavhengig av tenkepausen til makker. Vi andre rundt bordet lot meldingen stå siden det "bare" var sommerbridge, men sa at i en større turnering ville Knut etter all sannsynlighet blitt tvunget til å si pass. "Men jeg hadde en helt opplagt 5hj", sa han. "Det er jo ingen mening i slike regler!!"  Du er ikke den første som har sagt dette, Knut, men når makker tenker og så sier pass, ligger dere tynt an.

Derfor er det mange ganger en bedre løsning å melde når en først har tenkt lenge. I alle fall er det dumt å melde i posisjoner der en "vet" at en blir dømt mot. Var aksjonen mislykket og motparten får en god score, beholder de den. Var den vellykket, blir du dømt til å si pass. 

Noe som irriterer meg, er at terskelen for å tilklalle turneringsleder er så forskjellig hos norske spillere. Vi vet alle om spillere som roper ved den minste mistanke om formelle feil, fordi de kjenner sine rettigheter og vet at TL ofte ikke har noe annet valg enn å dømme i fordel den som protesterer. Selv om de aller fleste vil anse at skaden som har skjedd er minimal, i mange tilfeller ubetydelig i praksis, men mulig i teorien. 

Jeg fikk en mail fra Paul H Hinna om et spill i hans klubb. Det så sånn ut:



Syd meldte 2hj, selv om makker hadde tenkt svært lenge. Det er opplagt at makker ikke har en normal opplysende dobling, men på den annen side er det ikke så lett å finne ut hva han tenkte på. Mange vil mene at syd har en opplagt melding med en fin femkortfarge der makker normalt har tilpass, i tillegg to dobbeltoner i motpartens farge. I alle fall siden han hadde passet i første melderunde. Andre vil ikke tenke på å melde en gang med bare fire honnørpoeng.

Syd vil helt sikkert hevde at han gjorde som han ville gjort uavhengig av makkers pause, men gir reglene han lov til det?

Paul A Hinna dømte at syd ikke kunne melde, men det skjedde ting i meldingsforløpet etterpå som gjorde at han dømte spillet 50-50 til begge sider. 

Jeg kan ikke dette og har fått to av våre flinke turneringsledere til å si noe. Takk til både Tom Høiland og Allan Livgård.

Tom Høiland

Tom Høiland

Allan Livgård

Konsulent




Allan sammen med sine sterke lagkamerater fra Heimdal BK