Jeg har mye å lære om signaler i motspill og er sikkert ikke alene om det. Takk til dere som sender inn og sier at det flott med diskusjoner rundt temaer som er vanskelige. En ting jeg i alle fall oppdager, er at det er lite i bridgen som er enten rett eller galt. Det aller meste er grader av sannhet og det ene kan aktuelt ved bordet være minst like rett som det andre. Likevel prøver jeg å ikke være resultatorientert når jeg skriver. Vi spiller mange spill i et bridgeliv og da er det viktig å gjøre ting som betaler seg i det lange løp.

Som nesten alt annet i bridge, handler signaler om å gjøre gode avtaler med makker. Det hjelper lite i et makkerskap om hver i paret har en god og foruftig variant av den samme konvensjonen hvis de ikke har en felles forståelse. Å eie rett svar i etterkant hjelper svært lite på scoren. 

Det er sikkert ingen overraskelse når jeg sier at jeg liker å gjøre ting enkelt. Jeg legger merke til at enkelt innsendere kaller meg både gammeldags og umoderne, men det lever jeg greit med. Å spille konvensjoner makkerparet ikke behersker mer enn halvveis, er det verste jeg vet. Da er det bedre å spille naturlig. Det samme med å ha et signalsystem i motspill der makkerparet snakker over hodet på hverandre.

Mitt råd er å begynne i det små, plukke ut posisjoner som er vanskelig og ta en og en av dem. For eksempel Lavintahl. Toppspillere bruker signalet i veldig mange posisjoner vi andre ikke har tenkt på. For eksempel hvis en har tre små trumf og skal følge på når spillefører tar for de tre høyeste. Da går det an å gi opplysninger til makker om hvor mulighetene i motspillet ligger. Husk bare på at spillefører får den samme informasjonen. (Geir Brekka sier at det er ikke så farlig å sladre i motspill. Spillefører følger nesten aldri med fordi han har mer enn nok med seg selv)

Likevel, det er ikke her de fleste av oss skal begynne.

Jeg har tidligere oppfattet Lavintahl som et kommandosignal. "Spill spar,makker". Noen ganger er det slik, men oftere bør signalet brukes som et veilledende signal. Signalet kan deles opp i grupper som:

• Befaling
• Oppfordring
• Opplysning
• Antydning

Utfordringen er å kjenne igjen om makker prøver å fortelle det ene eller det andre.

For å gjøre det ekstra vanskelig, må en noen ganger  tenke "reversert". Hvis du vet at makker ikke la verken sitt høyeste eller laveste kort i en opplagt Lavintahlposisjon, kan du dra konklusjoner ut fra det også. Spillet jeg la ut i går, var et slikt.



Øst åpnet med 1NT og alle passet. Jeg spilte ut kløver til makkers ess og så var vi ikke heldige (flinke?) i motspillet. Han spilte knekten tilbake som vant stikket, men når åtteren kom tilbake var spillefører renons! Makker hadde altså EKn1082 og vi klarte å blokkere fargen. Jeg stakk med damen og tok for kongen. Makker la toeren. Spillefører  la røde kort i bordet

Oppsummert: Fra EKn1082 hadde han spilt Ess - Knekt - åtte - to, og hadde tieren igjen.

Dette er posisjon for Lavintahl som "opplysningskast" eller "hentydningskast". Du teller deg fram til at makker har fra to til fire honnørpoeng igjen og han prøver å fortelle deg hvor han har noe. Med ess eller dame i spar, hadde han spilt tieren fulgt av toeren. Med ess, konge eller dame i ruter hadde han spilt toeren fulgt av tieren. Når han valgte å spille åtteren fulgt av toeren sier han følgende. "Jeg har ingen honnører å fortelle om i spar eller ruter. Hvis jeg har noe, er det i hjerter. Jeg håper du kan telle deg fram til hva det er"

Ja, det bør syd klare. Makker har alstå 2-4 hp. Når de ikke er i spar eller ruter, har han hjerterkongen. Syd spiller hjerter til makkers konge og vi tar beiter når spillefører hadde EDxx,xx,EKDxx,xx.

Jeg nevnte over at noen ganger er Lavintahl et kommandosignal. Det er når en vet at en har den ene sjansen og gjør en feil da, går toget. Her er et spill som kan illustrere det.


Du starter med spar esset. Det er opplagt at du ikke skal spille mer spar, så dette er en posisjon for å bruke Lavinthal. Skal du beite dette, må makker ha et av minoressene. Du vet han har mange spar å velge i og legger han sin høyeste, spiller du ruterdamen og håper å kunne ta to ruterstikk. Legger makker en liten spar, skifter du til din single kløver og får en stjeling.

Bommer du her, vil med all sannsynlighet 5hj gå hjem.


______________________________________________________________________________

 

Foto: Lars Arthur Johansen



Foto: Erik Berg



Jeg blir like glad hver gang nordmenn gjør det bra i utlandet. Det betyr at vi har spillere som kan hevde seg internasjonalt og at det handler om å få lagt forholdene til rette. Denne gangen var det Kristiansand egen (?) Frank Svindahl og Tjøllings Tom Johansen som vant TGR Actions pairs i London. Turneringa samlet hele eliten i England, samt mange sterke par fra også andre nasjoner (Polen, Frankrike og Tyskland bl.a)

Det er kanskje ikke alle som kjenner Tom Johansen. Han var en av våre alle mest lovende juniorer på 80-tallet og spilte blant annet med Geir Helgemo. Så tok han en 25 årig pause fra toppbridge for å ta seg av familie og jobb, men er du kortspiller, så er du kortspiller. Jeg håper vi får se mer til Tom i årene som kommer.

RESULTATER. 

Det har vært noe trøbbel med å få opp resultatene, men arrangøren sa at det skulle være ok nå.

er en tradisjonsrik turnering i ærverdige TGR i London. Jeg har ikke telt antall nordmenn, men det er nærmere ti stykker som er med. Jeg kjenner heller ikke detaljene rundt auksjonen, men vet at det er fine premier i vente til de beste.

RESULTATER

Frank Svindahl og Tom Johansen leder etter sesjon 2, men jeg får ikke opp resultater for mer enn sesjon 1 i min Chrome. Linkene virker i IE, så du får bytte i tilfelle du sliter med det samme.
     

Åpen pulje ble vunnet av Per Willy Watz og Anita Skaldebø. Vi gratulerer og jeg er lovet bilde av vinnerne i A-pulja i morgen.

LENKE TIL HJEMMESIDE



Per Willy Watz - Anita Skaldebø, har sammen med Tom Danielsen fra Arendal