Dette arbeidet som jeg viser her, er noe jeg tror mange par burde tatt seg jobben med å gjøre. Ikke minst for landslagskapteiner og coacher er jeg sikker på at det er interessant å se hvor de enkelte par har sin styrke. Skal dette brukes i noen skala, er det viktig å ha mange spill som datagrunnlag. I en og en turnering vil nok tilfeldighetene slå ut, men klarer en å gjøre dette fra mange turneringer, er jeg sikker på at konklusjonene blir mer og mer pålitelige.

Nils Kvangraven er en aldri så liten racer i Excel og han tok utfordringen min med å gå gjennom egen innsats i NM par 2014. Her er resultatene og under forklarer jeg kort.



i orange ser du ANTALL SPILL og i grønt er det fokus på SCOREN.

Jeg hadde trodd at et par som Nils og Terje var spillefører i mer enn 51,6% av spillene, men det var de altså ikke denne gangen. De andre resultatene er jeg ikke veldig overrasket over. De scorer +140,7 på egne spilleføringer, desidert mest når de er i utgang. De har minus på slemmene og det har jeg sagt noe om før. Selv vil de nok hevde at dette er tilfeldig, men jeg er ikke sikker. Legg også merke til at de har pluss på motpartens slemmer. Enkelt forklart: Også andre par melder for hardt.
Jeg ville trodde de var flinke til å karre til seg gode delkontrakter, men det ser ikke ut til å stemme. I alle fall ikke denne gangen.

Så scorer de hele 70,6% av plussen sin på motspill. Det var jeg sikker på var den største styrken, fordi det er ofte i motspill en ser forskjellene på de beste og de nest beste. Gode signaler, god oversikt og flink til å telle.

Flere som har lignende analyser over egen innsats?

 Jeg har enda ikke klart å finne ut hvor mange som går til hhv. A-semi og B-semi. Hvis noen av dere lesere kan leite bedre enn meg, er det fint. Ann KArin og Silla spilte seg kraftlig opp på slutten. Grattis spesielt til Kristian og Louise.

Til fredag trekkes trekant-seriene i runde 1&2 i NM klubber. Før om årene har det vært hoderysting over kvalitetsforskjellen i puljene. Enkelte puljer har inneholdt tre topplag, mens andre har vært betydelig lettere, for å si det mildt.

Det verste er hvis det er to svært gode lag og et dårlig i en pulje. De to gode lagene er det ikke så farlig med. De spiller omtrent middels mot hverandre og slår de siste laget så mye at begge går videre. Det ene som puljevinner og det andre som en av de beste toerne. Det laget det er "synd" på, er det svakeste. Etter å ha tapt den første kampen stort mot det ene gode laget, gidder de ikke en gang møte opp til den andre kampen fordi toget har gått. De trenger ikke mer juling, fordi det var ikke derfor de meldte seg på. "Vi trekker oss!", noe som ikke er heldig for noen parter.

De bør i stedet (i så stor grad som det er mulig)  få et middels godt lag eller helst et lag omtrent på eget nivå. Da kan de vinne den kampen, pluss at det er mye mer motiverende å spille mot det presumptivt gode laget i pulja. Med et hederlig resultat der, kan de gå videre som toer. 

Denne skvisen er i tre farger, men øst er på en måte truet bare i to av dem. Den siste fargen er komminikasjon til makker og den måtte han kvitte seg med.




Øst hadde et vanskelig utspill og startet med hjerteress. Så skifta han til kløver, men spillefører gikk opp på esset og tok syv ganger ruter. Før den siste er posisjonen som oppe til høyre. Øst kan ikke kaste majorkort, så da må kløveren gå. I bordet forsvinner hjerter ti og så spar fra hånda. Pent!!!