Dette arbeidet som jeg viser her, er noe jeg tror mange par burde tatt seg jobben med å gjøre. Ikke minst for landslagskapteiner og coacher er jeg sikker på at det er interessant å se hvor de enkelte par har sin styrke. Skal dette brukes i noen skala, er det viktig å ha mange spill som datagrunnlag. I en og en turnering vil nok tilfeldighetene slå ut, men klarer en å gjøre dette fra mange turneringer, er jeg sikker på at konklusjonene blir mer og mer pålitelige.

Nils Kvangraven er en aldri så liten racer i Excel og han tok utfordringen min med å gå gjennom egen innsats i NM par 2014. Her er resultatene og under forklarer jeg kort.



i orange ser du ANTALL SPILL og i grønt er det fokus på SCOREN.

Jeg hadde trodd at et par som Nils og Terje var spillefører i mer enn 51,6% av spillene, men det var de altså ikke denne gangen. De andre resultatene er jeg ikke veldig overrasket over. De scorer +140,7 på egne spilleføringer, desidert mest når de er i utgang. De har minus på slemmene og det har jeg sagt noe om før. Selv vil de nok hevde at dette er tilfeldig, men jeg er ikke sikker. Legg også merke til at de har pluss på motpartens slemmer. Enkelt forklart: Også andre par melder for hardt.
Jeg ville trodde de var flinke til å karre til seg gode delkontrakter, men det ser ikke ut til å stemme. I alle fall ikke denne gangen.

Så scorer de hele 70,6% av plussen sin på motspill. Det var jeg sikker på var den største styrken, fordi det er ofte i motspill en ser forskjellene på de beste og de nest beste. Gode signaler, god oversikt og flink til å telle.

Flere som har lignende analyser over egen innsats?

Ikke at det var det vanskeligste spillet i verden, men likevel



Han stakk kløveren med esset, spar konge, spar til esset og ruter. Jeg stakk med esset og spilte mer kløver til kongen. Jon stjal en kløver, tok for ruterkongen og ut med trumfen i posisjonen under. Nå var det bare å spille hjerter og hjerter dame ga det tiende og siste stikket.

Til fredag trekkes trekant-seriene i runde 1&2 i NM klubber. Før om årene har det vært hoderysting over kvalitetsforskjellen i puljene. Enkelte puljer har inneholdt tre topplag, mens andre har vært betydelig lettere, for å si det mildt.

Det verste er hvis det er to svært gode lag og et dårlig i en pulje. De to gode lagene er det ikke så farlig med. De spiller omtrent middels mot hverandre og slår de siste laget så mye at begge går videre. Det ene som puljevinner og det andre som en av de beste toerne. Det laget det er "synd" på, er det svakeste. Etter å ha tapt den første kampen stort mot det ene gode laget, gidder de ikke en gang møte opp til den andre kampen fordi toget har gått. De trenger ikke mer juling, fordi det var ikke derfor de meldte seg på. "Vi trekker oss!", noe som ikke er heldig for noen parter.

De bør i stedet (i så stor grad som det er mulig)  få et middels godt lag eller helst et lag omtrent på eget nivå. Da kan de vinne den kampen, pluss at det er mye mer motiverende å spille mot det presumptivt gode laget i pulja. Med et hederlig resultat der, kan de gå videre som toer.