og da er det godt å se at et av verdens aller beste par også sliter. Jeg har ikke teorien helt på plass selv, men poenget er at vi for ofte leiter etter 4-4 tilpass i major når vi har 5-3/6-3 i den andre majoren. 

Her er det Lotan Fisher og Ron Schwatz som kommer i 4hj. Trumfen 4-1 og ruter ut gjorde det til et slitsomt prosjekt som endte med beit fordi sparfargen ble død når syd ble kortet i utspillet. På det andre bordet virker det som Liran Iron har skjønt noe svært viktig. Han ser at det er ikke er noe poeng å spille på 4-4, men søker heller 5-3 tilpassen. Den femte trumfen reduserer sjansen for å bli trumfmatt. 4-4 er sårbart for skeiv sits. Denne gangen traff Liran Iron makker med seks spar, men selv 5-3 kan være rett i slike spill. 4sp spilte seg greit til ti stikk.



Jeg utfordrer en av dere eksperter til å lage en artikkel om dette. Tema: "Når skal vi spille på 5-3 vs 4-4 i trumf?"

 Dere vet at jeg ikke liker konvensjoner som overtar for logikk og sunn fornuft. Support-doblinger er en slik konvensjon.

Supportdobling betyr at hvis MTH melder etter at makker har vist major på 1-trinnet, så kan du skille på å fortelle om tre eller fire kort i støtte. Når du støtter direkte viser du fire kort, mens en dobling viser tre. Hvis du ikke gjør noen av delene (passer eller melder egen farge) benekter du støtte på mer enn to kort. Dette funker ofte bra, men jeg liker å spille litt mer fleksibelt. Hvis du har en egen fin farge, er det lov å gjenta den uten at det benekter tre kort i støtte til makker. Her er et eksempel fra Israel i dag



') dobler over 1hj viser 4+ spar

Mange MÅ doble på syd sine kort for å vise tre spar. Ulempen er at når makker har bare fire spar eller en svak hånd, forvinner tilpass i andre farger. Jeg er fristet til å melde 3kl over 2hj, men jeg ser jo selvsagt baksiden. Denne gangen var det snakk om en missa delkontrakt i kløver, pluss at 3hj gikk beit så tapet var ikke stort. En annen gang er det dobbelscore til motparten eller egen 5 minor som blåser bort.