Det er mange fine turneringer i landet, men det er etter min mening få som slår Lyngdal sin årlige parturnering. I år er det et pågående GRAND PRIX, der alle turneringene som er spilt i Lyngdal & Lindenes (blant annet landslagssamlingene) inngår. 

Karl Olav Hansen er primus motor og gjør en fantastisk jobb både før, under og etter. Gaute Ubostad stiller som alltid med nyvaska hotell og når Markus Bruno har det faglige ansvaret vet alle at ting er på stell. Er du ikke påmeldt, håper jeg du finner ut at også du vil være med.


HJEMMESIDEN TIL ARRANGEMENTET.

i de fleste idretter er oldboys bare noe avdanka eks-aktive holder på med for at ikke kropp og sjel skal forfalle helt. I bridge er nivået blant seniorene ikke langt bak de aller beste. Uten at jeg vet så mye konkrete tall, så er det mange av verdens beste nasjoner som har spillere og par på som for lengst har passert aldersgrensa for veteran, men som innehar sentrale plasser for landet sitt i åpen klasse.

Dette sier jeg for at vi skal verdsette prestasjonen til veteranlaget vårt på en måte de fortjener. Jeg vil anta at forskjellen på de beste og de svakeste lagene er større i denne klassen, men av de ti, tolv beste lagene ville ingen dummet seg ut i åpen klasse. Norge vant det innledende gruppespillet, men falt litt nedover på lista i finalen, dog ikke mer enn at vi klarte å bli nummer 5 og med det kvalifisert for VM i 2015.

Jeg har kjent Roald Mæsel i en liten generasjons tid og det er en fornøyd sørlending som gleder seg til Indiatur høsten 2015. "Jeg og Helge har spilt sammen siden 1973 og har mange opptredner for Norge i åpen klasse, men dette var likevel veldig moro", sier han. "Det var en svært god stemning i laget vårt og takk for ei flott uke til både Peter Marstrander - Rune Andersen og Tor Bakke - Arve Farstad. Vi kjente jo alle fra før, men ikke på denne måten. Når vi bor, lever og spiller kort sammen i så lang tid, rekker en å også se andre sider av folk, mer enn det som går på selve kortspillet. En hyggelig erfaring på alle måter."



Roald og Helge spilte presisjonskløver i mange, mange år, men på linje med de fleste andre norske toppar har de byttet over til å spille naturlig. "Vi følger jo med i utviklingen innen systemer, men jeg har en følelse av at noen strekker stikken. Jeg ønsker ikke å trekke fram "enkeltprestasjoner", men når par gjentatte ganger går doblete beiter etter ultrasvake NT-åpninger må det være lov å stille spørsmål om en på dette nivået bør vurdere å bytte strategi. Det er tross alt ikke sommerbridge på Smøla som spilles. Det samme med to- og tretydige meldinger. Når er får melde i fred og kortene "passer" inn, er det sikkert flott. Vi hørte likevel om par som kom i utgang i minor der det var tretten toppstikk i NT og om par som stoppa i delkontrakt der det var spill for slem. Sånt går ikke an hvis en har ambisjoner om å komme til VM. En må ikke gjøre bridgen for vanskelig. I bånn må det ligge sunn fornuft, logikk og samhandling i makkerskapet. Husk av de fleste norske par spiller ikke sammen så svært ofte og da er det noe med å ha edruelighet i forhold til ambisjonsnivået på eget system. Jeg og makker Helge har svært få misforståelser, i alle fall misforståelser som går rett på å huske konvensjoner. Vi misser sikkert en slem på 4-3 tilpass en gang i året, men vi unngår også dyre katastrofespill. Jeg er enig med det du sier Snurr  om at den sikreste måten å tape lagkamper på er å gå beit i slemmer. "

Jeg spør om Roald gleder seg til VM i India i september neste år. "Ja, selvsagt", svarer han. "Jeg har et år igjen av tiden min som yrkesaktiv og høsten 2015 trer jeg inn i pensjonistenes rekker. Hva kan være bedre enn å innlede den tilværelsen med VM i bridge sammen med gode venner og fruen?".

Roald hadde en flott vurdering da han han ble doblet i 6sp i en av de første kampene. Spillet er et av dem som er innstilt i kampen om VISMA-PRISEN på kvangraven.no. Jeg oppfordrer alle til å ta seg en tur dit, lese gjennom flotte norske prestasjoner og stemmer. HER ER ROALD SITT SPILL.