Da er den ferien avviklet for i år og som lærer går jeg inn i avspasseringsperioden. Det er kanskje ikke rette tidspunktet å gjøre noe poeng ut av dette akkurat i år, fordi nærmere hundre tusen av oss dundret ut i streik ved skolestart for å markere at vi ikke lar noen rote med arbeidstida vår. Jeg skal ikke drive politikk i denne spalten, men dere som har barn bør takke meg for at jeg retter prøver til langt på natt for at poden din skal få dem igjen senest to dager etter den er avholdt. Skal jeg bare rette til 15.30, går det sommer og vinter før han eller hun får den tilbake. Dette gjør jeg med glede, men da skal ingen komme å telle tilstedværelsen min de andre dagene. Sånn er det bare!

Jeg skal prøve meg på å oppsummere EM. Denne gangen fikk jeg av ulike årsaker fulgt med mindre enn jeg hadde ønsket, men jeg håper i etterkant å være med å sette fokus på bra og mindre bra prestasjoner. De fleste av spillerne har blitt eller kommer til å bli invitert til å si noe om egne prestasjoner under mesterskapet. Hvor mange som tar seg bryet med å svare, gjenstår å se. Kaptein Vennerød har allerede sagt at noen offentlig evaluering i denne bloggen kommer ikke på tale, men jeg håper han vil dele tanker med oss. Skal vi bli bedre som lag, er det viktig å se prestasjonene litt i perspektiv. De norske landslagene i bridge er på en måte allemannseie og da synes jeg noen kommentarer ikke er for mye å be om.

Tormod Røren var langt klarere på sin målsetning enn Christian Vennerød var. "Damene skal bli blant de seks beste, basta!!" sa Tormod. Vennerød har vært mer opptatt av arbeidsoppgaver. "Vi er rangert som nummer elleve i Europa og da er det ikke gitt av vil skal forvente å bli blant de seks beste", sier han. I etterkant tror jeg deres evaluering vil gjenspeile dette. Tormod er helt sikkert megaskuffa, mens Vennerød nok vil se mer nyansert på sluttresultatet. Åpen klasse var tross alt med hele veien, mens damene i realiteten aldri var i nærheten av sluttspillplass.

HER KOMMER DEN FØRSTE OPPSUMERINGEN.

Det er ikke så mange sider og flere av spillene har du sikkert sett før. Jeg har tatt en prat med Espen Lindqvist og han sier noe om sine inntrykk. Laget er sammensveiset og ingen vil komme til å si noe nedsettende om andre spillere/par sine prestasjoner. Det er rett fokus, men du kan derfor ikke forvente dramatiske uttalelser. I løpet av juli regner jeg med å legge ut flere lignende oppsummeringer.

Det er for seint å gjøre noe med det nå, men når jeg ser startlista til NM Veteran og tenker på at ingen av dem skal spille det som er hovedturneringa under Festivalen, Åpent NM lag, er det litt trist. Gjennomsnittsalderen blant medlemmene i forbundet er snart veterangrensa og da burde det vært mulig at 60 åringnene både kunne spilt sitt interne mesterkskap og lagturneringa. Jeg leser (for å nevne noen) fra startlista i Veteran:  Tor Bakke, brødrene Mæsel, Helge Hantveit, Petter Linqvist, Per Egil Westin, Harald Nordby, Jon Aabye, Arve Farstad.

Vi får håpe at mange av veteranene i alle fall melder seg på Åpent NM par.

Det er mange fine turneringer i landet, men det er etter min mening få som slår Lyngdal sin årlige parturnering. I år er det et pågående GRAND PRIX, der alle turneringene som er spilt i Lyngdal & Lindenes (blant annet landslagssamlingene) inngår. 

Karl Olav Hansen er primus motor og gjør en fantastisk jobb både før, under og etter. Gaute Ubostad stiller som alltid med nyvaska hotell og når Markus Bruno har det faglige ansvaret vet alle at ting er på stell. Er du ikke påmeldt, håper jeg du finner ut at også du vil være med.


HJEMMESIDEN TIL ARRANGEMENTET.

i de fleste idretter er oldboys bare noe avdanka eks-aktive holder på med for at ikke kropp og sjel skal forfalle helt. I bridge er nivået blant seniorene ikke langt bak de aller beste. Uten at jeg vet så mye konkrete tall, så er det mange av verdens beste nasjoner som har spillere og par på som for lengst har passert aldersgrensa for veteran, men som innehar sentrale plasser for landet sitt i åpen klasse.

Dette sier jeg for at vi skal verdsette prestasjonen til veteranlaget vårt på en måte de fortjener. Jeg vil anta at forskjellen på de beste og de svakeste lagene er større i denne klassen, men av de ti, tolv beste lagene ville ingen dummet seg ut i åpen klasse. Norge vant det innledende gruppespillet, men falt litt nedover på lista i finalen, dog ikke mer enn at vi klarte å bli nummer 5 og med det kvalifisert for VM i 2015.

Jeg har kjent Roald Mæsel i en liten generasjons tid og det er en fornøyd sørlending som gleder seg til Indiatur høsten 2015. "Jeg og Helge har spilt sammen siden 1973 og har mange opptredner for Norge i åpen klasse, men dette var likevel veldig moro", sier han. "Det var en svært god stemning i laget vårt og takk for ei flott uke til både Peter Marstrander - Rune Andersen og Tor Bakke - Arve Farstad. Vi kjente jo alle fra før, men ikke på denne måten. Når vi bor, lever og spiller kort sammen i så lang tid, rekker en å også se andre sider av folk, mer enn det som går på selve kortspillet. En hyggelig erfaring på alle måter."



Roald og Helge spilte presisjonskløver i mange, mange år, men på linje med de fleste andre norske toppar har de byttet over til å spille naturlig. "Vi følger jo med i utviklingen innen systemer, men jeg har en følelse av at noen strekker stikken. Jeg ønsker ikke å trekke fram "enkeltprestasjoner", men når par gjentatte ganger går doblete beiter etter ultrasvake NT-åpninger må det være lov å stille spørsmål om en på dette nivået bør vurdere å bytte strategi. Det er tross alt ikke sommerbridge på Smøla som spilles. Det samme med to- og tretydige meldinger. Når er får melde i fred og kortene "passer" inn, er det sikkert flott. Vi hørte likevel om par som kom i utgang i minor der det var tretten toppstikk i NT og om par som stoppa i delkontrakt der det var spill for slem. Sånt går ikke an hvis en har ambisjoner om å komme til VM. En må ikke gjøre bridgen for vanskelig. I bånn må det ligge sunn fornuft, logikk og samhandling i makkerskapet. Husk av de fleste norske par spiller ikke sammen så svært ofte og da er det noe med å ha edruelighet i forhold til ambisjonsnivået på eget system. Jeg og makker Helge har svært få misforståelser, i alle fall misforståelser som går rett på å huske konvensjoner. Vi misser sikkert en slem på 4-3 tilpass en gang i året, men vi unngår også dyre katastrofespill. Jeg er enig med det du sier Snurr  om at den sikreste måten å tape lagkamper på er å gå beit i slemmer. "

Jeg spør om Roald gleder seg til VM i India i september neste år. "Ja, selvsagt", svarer han. "Jeg har et år igjen av tiden min som yrkesaktiv og høsten 2015 trer jeg inn i pensjonistenes rekker. Hva kan være bedre enn å innlede den tilværelsen med VM i bridge sammen med gode venner og fruen?".

Roald hadde en flott vurdering da han han ble doblet i 6sp i en av de første kampene. Spillet er et av dem som er innstilt i kampen om VISMA-PRISEN på kvangraven.no. Jeg oppfordrer alle til å ta seg en tur dit, lese gjennom flotte norske prestasjoner og stemmer. HER ER ROALD SITT SPILL.