Jan Tore Berg ringer meg og har et behov for å forsvare makker, Per Erik Austberg. "Du skryta veldig av meg fra Ungarn i helga, Snorre. Jeg spilte ikke så verst, men fikk vel sekken nesten overfyllt av godord? På lørdag spilte PIL femtini gode spill på rad og i nummer seksti gjentok han en sekskort major i stedet for å støtte meg i ruter med Kx (som han selv i ettertid legger seg helt flat for. .) Hvilket spill skreiv du om, din bøffel?"
  
Sånn er det å være forsvarspiller på toppnivå, Per Erik Austberg. Ingen kreditterer en for de mange gode klareringene og fine framsspillene. Gjøres det en liten feil som fører til scoring hos motparten, smøres en ut over forsida. 

Joda, det er fint med couper og skviser, men de er ikke ofte de dukker opp. Jeg har tidligere sagt at godt håndverk er viktig, der mye handler om å gjøre lite feil. Et annet svært viktig moment er å treffe utspillene. Noen ganger er det selvsagt flaks, mens andre ganger kan en lese meldingsforløpet og kanskje sette seg inn i hvordan motparten tenker når de melder.



Det hørtes ut som Karl Christian Baumann var forberedt på ruterutspill og sparen hans er sikkert rimelig bra siden han bykser til slem uten å ta makker med på råd. Kanskje kan det være et hull i hjerteren, tenkte Ann Karin Fuglestad? Ikke akkurat feil det og etter hjerterkongen tok sparesset det neste. En beit!!