"Hei Espen. Du er våken?"

Jeg ringer ganske tidlig på formiddagen, så det er en litt grøtete Arendalsdialekt jeg hører i andre enden. Han bekrefter at han er våken. Noen annet ville i denne situasjonen vært overraskende.

"Det stemmer at du reiser til USA og Nationals i morgen?, spør jeg.

"Joda, flyet går i morgen og jeg er klar til en ny turnering med Boye og lagkameratene på Schwatz. Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg."

Så ber jeg Espen fortelle litt om turneringsprogrammet denne gangen.

"Vi skal spille fire turnerninger. Først en parturnering på fredag og lørdag med Boye, så en lagturnering med Lotan Fisher - Ron Schwarz og sponsor Schwarz med makker Allan Graves. Boye vet jeg hva er god for og de to israelske ungdommene er av verdens aller beste. Sponsoren vår en en dyktig spiller og de leverer som regel gode lister. Han er en amerikansk forretningsmann, riktig så hyggelig også forresten. Tirsdag starter en av de mest prestisjefyllte parturneringene "Blue Ribbon Pairs", før oppholdet avsluttes med selveste "Resiger Teams". Jeg kjenner ikke helt detaljene i alle turneringene, men jeg mener Reisiger spilles som kvallik først, før de tolv beste lagene møtes i sluttspill."



"Hvor mange spill er det til dagen og hvordan er det med sosial omgang på disse turene?"

"I turneringene er det vanligvis omtrent seksti spill hver dag, fordelt på to sesjoner a tretti spill. Det starter såpass seint som 13.00, så da er vi ikke ferdig før nærmere halv elleve. Jeg pleier å ha enerom og da passer jeg på å få den hvilen jeg trenger. Det er en god pause midt på dagen. Da spiser vi og snakker litt med de andre spillerne, i alle fall hvis det er flere norske"

"Hva med ambisjonene i år?"

"I Reisiger er det selvsagt et ønske å klare å nå finalen der tolv lag er igjen. I forrige Nationals (Spingold) var vi helt til semifinalen (tapte for Grue), så vi bør ha muligheter til det. Jeg og Boye er mest opptatt av å spille god bridge, så får resultater komme som følge av det. I parturneringer er det alltid vanskelig å tippe hvordan det går. Det er mer tilfeldigheter her enn i lag vel?"

"Er det andre norske som skal over denne gangen?"

"Tor og Geir spiller for Zimmermann som vanlig. I tillegg vet jeg at Kjell Gaute Fyrun og Jon Sveindal skal spille med to amerikanere."




Da ønsker jeg Espen og Boye lykke til med enda en USA-turnering. Det er alltid moro når det er nordmenn å følge med og enda morsommere når de er i toppen. Resultatservicen fra Nationals er urdårlig, men de pleier å være rimelig oppdatert på http://bridgewinners.com. Vi får følge med der!!

I går delte jeg ut pris til Finn Brandsnes. I dag er det Baard Olav Aasan som nesten overgår.



Det er ikke hvem som helst som sitter NS. Syd er James Cayne og nord er en italiensk toppspiller. (husker ikke helt hvem). BOA får spar ut til esset og mer spar. Syd er markert med de uteværende honnørene og da ser dette tungt ut? Syd kaster etter bordet og ser ut til å ha kontroll.

I slike posisjoner er trumfskvis det eneste som virker . Hvis du tror systemteori er det eneste BOA kan, så titter du bare under. Han tar seks ganger trumf, kaster tre hjerter og en ruter i bordet. Stillingen er:




Så spar til damen og syd er ferdig. Kaster han en ruter, spiller BOA ruter ess og ruter til stjeling. Bordet står med hjerter ess som inntak. Kaster Syd hjerteren, tar BOA for hjerter ess og feller kongen, ruter ess og kaster den lille hjerteren (nord burde holdt en hjerter mer og en ruter mindre). Ruter til stjeling og hjerterknekt står.

Magisk igjen!!

HER ER SPILLET LIVE

og det var min makker, Tom Høiland, som var helten.



1hj viser spar og 2kl benekter sparstøtte.

Leif Haugerud spilte ikke unaturlig ut ruter til damen som stod. Så fire ganger spar og tre høye kløver. Nå var det mange kort igjen, men Tom claima og sa "Resten står på en tosidig skvis.." Motparten vet at Tom har rett når sier sånn, men for skams skyld måtte han spille noen kort til. Her er posisjonen med tre kort igjen.

På den siste kløveren må øst holde spar 10. Tom kaster sparen som har gjort nytten. Vest må holde hjerter ess. Ruter åtte tar det siste og alle tretten til Vågsbygd.