Jeg liker disse oppgavene fordi det er av den typer vi møter ofte ved bordet. Tosidige skviser og coup jeg knapt kan uttale navnet på, er unntakene. Mange planer for spilleføringer har ingen andre holdepunkter enn matematiske sannsynligheter, men like ofte har motpartens meldinger (eller at de IKKE meldte) gitt oss hint om at en bestemt fordeling er mer eller mindre sannsynlig enn en annen. Da er nå "table-feelingen" kommer inn i bildet og noen er flinkere til å se for seg hva slagt kort innmelderen han. Dette har med erfaring å gjøre.

Jeg legger tar ut trumfen i 6sp og spiller kløver til esset. Kommer kongen på, er spillet over. Kommer knekten eller tieren på i vest. er det en posisjon for begrenset valg. Jeg går inn i bordet og seiler åtteren. KJ eller K10 er dobbelt så sannsynlig som J10. Hvis vest følger med et lite kort under esset og øst med knekt eller ti andre gang fargen spilles fra bordet, teller jeg hvor mange spar han hadde og plusser på ti røde kort. Har han dobbel kløver, gjetter jeg på at det er Kx siden han meldte inn i sonen:


Harald Gjellestad er ikke enig med meg og spiller slik: 

"Hei Espen. Du er våken?"

Jeg ringer ganske tidlig på formiddagen, så det er en litt grøtete Arendalsdialekt jeg hører i andre enden. Han bekrefter at han er våken. Noen annet ville i denne situasjonen vært overraskende.

"Det stemmer at du reiser til USA og Nationals i morgen?, spør jeg.

"Joda, flyet går i morgen og jeg er klar til en ny turnering med Boye og lagkameratene på Schwatz. Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg."

Så ber jeg Espen fortelle litt om turneringsprogrammet denne gangen.

"Vi skal spille fire turnerninger. Først en parturnering på fredag og lørdag med Boye, så en lagturnering med Lotan Fisher - Ron Schwarz og sponsor Schwarz med makker Allan Graves. Boye vet jeg hva er god for og de to israelske ungdommene er av verdens aller beste. Sponsoren vår en en dyktig spiller og de leverer som regel gode lister. Han er en amerikansk forretningsmann, riktig så hyggelig også forresten. Tirsdag starter en av de mest prestisjefyllte parturneringene "Blue Ribbon Pairs", før oppholdet avsluttes med selveste "Resiger Teams". Jeg kjenner ikke helt detaljene i alle turneringene, men jeg mener Reisiger spilles som kvallik først, før de tolv beste lagene møtes i sluttspill."



"Hvor mange spill er det til dagen og hvordan er det med sosial omgang på disse turene?"

"I turneringene er det vanligvis omtrent seksti spill hver dag, fordelt på to sesjoner a tretti spill. Det starter såpass seint som 13.00, så da er vi ikke ferdig før nærmere halv elleve. Jeg pleier å ha enerom og da passer jeg på å få den hvilen jeg trenger. Det er en god pause midt på dagen. Da spiser vi og snakker litt med de andre spillerne, i alle fall hvis det er flere norske"

"Hva med ambisjonene i år?"

"I Reisiger er det selvsagt et ønske å klare å nå finalen der tolv lag er igjen. I forrige Nationals (Spingold) var vi helt til semifinalen (tapte for Grue), så vi bør ha muligheter til det. Jeg og Boye er mest opptatt av å spille god bridge, så får resultater komme som følge av det. I parturneringer er det alltid vanskelig å tippe hvordan det går. Det er mer tilfeldigheter her enn i lag vel?"

"Er det andre norske som skal over denne gangen?"

"Tor og Geir spiller for Zimmermann som vanlig. I tillegg vet jeg at Kjell Gaute Fyrun og Jon Sveindal skal spille med to amerikanere."




Da ønsker jeg Espen og Boye lykke til med enda en USA-turnering. Det er alltid moro når det er nordmenn å følge med og enda morsommere når de er i toppen. Resultatservicen fra Nationals er urdårlig, men de pleier å være rimelig oppdatert på http://bridgewinners.com. Vi får følge med der!!