Det å tippe Seriemesterskapet i bridge er omtrent som å tippe Eliteserien i fotball. Favoritter rykker ned, mens nedrykkskandidater tar medalje. Jeg har spurt lagkapteinene på de tolv lagene om følgende fire spørsmål:

• Er det endringer i laget ditt fra i fjor når det gjelder spillere og/eller par? I tilfelle ja, mener du at dere stiller med et sterkere/svakere mannskap enn i fjor?
• Alle vil selvsagt vinne, men hva tror du er en realistisk målsetning for ditt lag?
• Hvem tar medaljene i årets SM?
• Har du noe annet på hjertet som du tror kan være av interesse for Bridge-Norge? 

 Til dere som har svart: Tusen takk for kjappe tilbakemeldinger og her kommer det hvert enkelt lag har å bidra med.

 

 

Buskerud (Vidar Smith)

 

1. Det er ingen endringer på vårt lag. ”Dont change a winning team!”
     
2. Ingen målsetning, men vi ønsker selvsagt å få en masse stikk.
     
3. Det overlater jeg til andre å tippe, men vi får ikke.
     
4. Nei, men jeg personlig er uenig i at det skal være ti plasser til NM fordelt på deltagelse i km.Det borger for sonekvalifisering og innpisking. Bedre å ha det på plasser i fra sist NM eller antall medlemmer. Men dette er min personlige oppfatning.

 

 

 

Møre og Romsdal (Nils Kvangraven)

 

1. Vi kjører samme line-up, men alle tre par har spisset og modernisert meldesystemene sine. Alle trener jevnlig og synes å ha løftet seg fra forrige sesong. Etter et par dårlige sesonger for oss med oppbygging av nye makkerpar har vi nå tre solide par. Vi håper alle klarer å spille opp mot sitt beste og da er vi en av outsiderne i årets toppdivisjon.
     
2. Vi er sikter mot topp 3, men vi er veldig klar over at det er kort vei til motsatt ende av tabellen. Det er mange dyktige makkerpar i 1divisjon og her blir det lite VP om man ikke har fokus og får med seg de få sjansene som byr seg.
3. Hauge - Lie - Hornslien
4. Selv om årets toppdivisjon synes å ha et litt mer variert felt enn i fjor så tror vi det kan være vel så tøft å henge med i toppen. Alle lag vil få sine seire og da er det viktig for de som kjemper om medaljene å få noen store seire. Et variabelt felt kan være en vel så stor utfordring som et jevnt felt, det blir spennende å se hvordan årets divisjon utvikler seg, vi tror det kan bli en morsom opplevelse for de som følger turneringen på live-overføringene.

 

 

Midt-Trøndelag 2 - Hornslien

 

1. Har gjort en justering i forhold til i fjor. Børre ut, Jan Tore inn. Vanskelig å vurdere om dette har økt spillestyrken totalt sett, men engasjementet er upåklagelig! Jan Tore er ivrig! 
     
2. Har to fjerdeplasser på rad, sikter naturlig nok etter pallplass, må jo være frisk nok til å innrømme det.  
    
3. Tror Rogaland blir sterke. Håper på 2 lag fra vårt distrikt i tillegg. Ikke veldig spennende, men, men. Kommer vel erfaringsmessig en overraskelse, kanskje et lag fra sør i landet..?? 
     
4. Ja, som en gammel biljardspiller ønsker jeg mere Handicap turneringer samt et klarere rankingsystem innenfor bridgen.

 

Midt-Trøndelag 3 – John Våge

 

1. Vi er uendret.  
     
2. Vi har endt på 5. plass de 2 siste årene (begge ganger etter å ha vært under streken etter første helg), så en naturlig målsetning er pallen. 
     
3. Jeg velger å være optimist og trønderpatriot og satse på at Midt-Trøndelag vinner tredobbelt. I motsetning til Geo tror jeg Grøtheim vinner igjen, vi på andre og Hornslien på tredje. 

Hordaland 1 – Arild Rasmussen

 

1. Vi stiller i år med to par. Thomas Charlsen - Tor-Erik Hoftaniska og Arild Rasmussen – Bjørn Bentzen.  
     
2. Ikke noe mindre enn medalje 
     
3. Vi, Grøtheim og Hauge 
     
4. Det sies at det er vanskelig å holde seg i 1. divisjon. Dette laget rykket opp i 1987 med Bjørn Bentzen på laget

 

Østerdal 1 – John Hallvard Skoglund

 

 

1. Vi stiller med samme lag som i fjor. 
     
2. Målsetningen er medalje, men vi er også fornøyde hvis vi ikke rykker ned.  
     
3. Midt-Trøndelag 1, Hordaland 1, Østerdal 1 
     
4. Den siden din hørtes fin ut :-)

Østerdal her representert ved politimester Bastian, eller
Steingrim Ovesen som han også kalles.

 

 

 

Oslo 1 – Runar Lillevik

 

1. Vi stiller med det samme laget som i fjor. 
     
2. Vårt hovedmål er å holde plassen, men vi håper at vi kan klare medalje i år også. 
     
3. Midt Trøndelag 1 er favoritter.  Midt Trøndelag 2 og Hordaland 1 tart de andre medaljene.
     

 

 

Vest-Agder 2 – Jon Solli Hansen

 

1. Nils Ravnaas er flytta, og er ute av laget. Karl Chr Baumann er ny på laget. Danner et spennende par med Kjetil Hildal. Uklart om vi er sterkere, Nils hadde en god evne til å spille godt mot god motstand! 
     
2. Tror det blir  jevnt. Å gjøre det ”best mulig” kan avgjøres av små marginer.  Vi tippes sikkert som nedrykkkandidater, men akter å gjøre det tipset til skamme! 
     
3. Et dristig tips: Vest Agder 2, Vest Agder 1, røkla. 
     
4. Vi stiller med tre debutanter i 1. div. Men det trenes hardt for tida, og vi møter bra forberedt.  Se opp!
     

 

 

Vest-Agder 1 (Roald Mæsel)

 

1. Vi stiller med nesten samme lag, men har bytta ut Lars Arthur Johansen med Håkon Bogen som makker til Snorre. Det tror jeg verken styrker eller svekker laget. Det er alltid en utfordring med nye makkerskap, men som du vet er troen sterk her på Sørlandet 
     
2. Vår målsetning er som hvert år, å holde plassen. Alt over det er bonus, men de lagene som ikke rykker ned er som regel med i medaljekampen. Så jevnt er det. 
     
3. Jeg er ikke spesielt dristig i mitt tips: Midt-Trøndelag, Sølv:  Møre & Romsdal, Bronse: Rogaland 1 
    

 Midt-Trøndelag 1 (Grøtheim)

Selv om det ikke har vært noe mesterskap for Norge i år, har det vært stor oppmerksomhet rundt landslaget . Den største årsaken er nok manglende resultater internasjonalt av våre potensielle landslagspar. Vi som sitter på tribunen er utålmodige og roper over oss når vi nå snu resultatlistene på hode for å finne norske navn.
Det er mange som har meninger om landslaget, men det er ganske behagelig å kaste ut meninger i hytt og pine uten å måtte ta ansvar på noen måte. Christian Vennerød har på den måten en uriaspost der han er sjanseløs til å gjøre alle til lags. Uansett hvilke par han tar ut vil han få kritikk. 

Jeg har bedt Christian om en liten kommentar og den kommer her:

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
  
” Jeg vil ikke gi en løpende vurdering av spillernes sjanser for å bli tatt ut på laget. Det øker stresset, et stress som er hardt nok for disse spillerne allerede. Og det presser spillerne til hele tiden å la være å gjøre de nødvendige endringene i sin stil og sine systemer fordi de kortsiktig ønsker å ligge høyt på landslagssjefens «ranking».

Det er klart at internasjonale resultater er nødt til å være med i vurderingen. Det er kanskje det viktigste enkeltkriteriet under forutsetning av at alle i troppen oppfører seg ordentlig og forbereder seg seriøst. Men det er mer enn et dusin andre kriterier som teller i den endelige vurderingen (se tidligere artikkel). Ett av dem er internasjonal satsing og offensiv holdning. Så det er et pluss bare det å melde seg på i Cavendish, nesten uansett hvordan det går. Men for par som åpenbart har gode grunner til å la være å delta, er det ikke noe minus at de prioriterer det som er naturlig i deres utviklingsplaner.

For tiden består troppen av 7 par. Troppen skal fornyes over jul, og det er klart at internasjonale resultater vil påvirke hvem som da kommer med.  Nye par som banker på døren er opplagt Kvangraven-Lie og Berg-Simonsen. Men en svale gjør ingen sommer, og døren er også åpen for andre par som eventuelt kommer som et kanonskudd i divisjonsspillingen.

Noen har sagt at det er for mange som har klippekort på landslaget. Det er helt meningsløst. Boye Brogeland har i praksis hatt det, men ikke en gang han har spilt på alle landslagene jeg har tatt ut siden 2010.

Det er Hoftaniska – Charlsen som har spilt mest på landslaget. Det er ikke tilfeldig, for de har vist en klar vilje til å legge om alt fra personlig livsstil til måte å snakke til hverandre på. De har forstått at det å være på landslaget er noe mye mer enn å diskutere bridge på telefonen, trene litt på BBO og spille divisjon og helgeturneringer i Norge.

Men nå er det mange andre som tydelig følger etter. Berg – Simonsen, som ikke en gang er i landslagstroppen for 2013, drar til Monaco og blir beste norske par etter å ha fått en elendig start. De gir seg ikke – på tørre møkka! Og det er langt fra det eneste gode resultatet de har internasjonalt i år. De har vokst fra juniorspillere til internasjonale størrelser på få år.

Men det er mange gode norske par. Da jeg startet som landslagssjef, lette jeg med lys og lykte etter spillere som jeg mente viste nødvendig vilje til å satse. Nå er mange gode nok  – flere enn noen gang. Og de blir bedre og bedre.

Det skjer et dramatisk løft på mange fronter.

Eksempler: Austberg – Berg ansetter Geo som egen trener og setter i gang landslagssamling i Ungarn. Thomassen – Karlberg får seg egen sponsor, trener fysisk på helsestudio og lager egen web-side for å holde fansen a jour med utviklingen. Erlend Skjetne flytter til London og bor hjemme hos Espen Erichsen for å kunne diskutere og spille bridge sammen daglig og delta lettere i internasjonal sammenheng.

Noe annet som er interessant, er at vi også har par der erfarne spillere drar med seg yngre: Boye og Espen er et gammelt eksempel på dette. Men også Espen og Erlend, for ikke å snakke om Allan Livgård og Terje Aa.

Jeg velger å tro at en faktor som har bidratt til dette, er utvelgelsen av en landslagstropp for ett år av gangen. Det viser spillerne at de har kort igjen til landslaget og at de er sett. Det er bare å vise at de trener seriøst og at satsingen gir brukbare resultater. Dessverre har ikke alle fått med seg at troppen gjelder for ett år ad gangen, men det er jo gøy at Kvangraven – Lie gjerne vil være med i troppen og slår i bordet med sterke resultater både nasjonalt og internasjonalt for å bli med.

Det er kanskje overoptimistisk å tro at iveren, oppfinnsomheten og satsingen gir resultater umiddelbart, dvs i 2014. Men det er meget mulig. Uansett er det kjempeartig og et solid grunnlag for å være optimistisk på sikt. 

Kommer du for å bakspille oss på Letohallen til helga?

Selv er jeg på tur i Europa under divisjonsspillingen, så jeg får ikke sett spillerne «live». Trist, men det er andre ting enn bridge i livet.”

 Hei Snurr.

Norsk bridge har vært bortskjemte som har hatt Geir, Tor, Boye, Silla, Terje, Glenn og Ulf som bærebjelker fra 90- tallet til slutten av 2000- tallet, de hadde erfaring fra et utall mesterskap ( i starten med variable resultater ), noe som etter vært ga betaling i form av toppresultater. I dag har internasjonal topp- bridge fått et nivå som ikke åpner for å ha full jobb i tillegg til bridgen,  du kan ikke reise til en internasjonal toppturnering rett fra en krevende arbeidsuke og forvente at du skal prestere i et mesterskap dagen etter.