I Canberra ble turneringen South West Pacific avsluttet på torsdag. Det deltok 76 lag. Dette var et avsluttet mesterskap, men det følger en Knock-Out turnering (National Open Teams) for de åtte beste i SWPT. Som vanlig ble det jevnt og spennende den fjerde dagen, et bikkjeslagsmål for å bli på topp-8. Mitt lag var inne på topp-8, så ute, så inne igjen (nr. 7) før siste kamp. Da ble det et lite tap 7 IMP. Det var trist å se resultatene bli offentliggjort og miste plassen i NOT kvartfinalen med 0,4 VP margin.

Når det er så jevnt til slutt i en turnering vil mange lag finne ut at de lett kunne fått fatt i de nødvendige IMPæene. Men det gjelder alle. Man fokuserer gjerne på avslutningen og spillene mot slutten som kunne avgjort det hele selv om det selvsagt har blitt spilt bort mange IMP tidligere i en sånn fire dagers turnering med hele 240 spill.

Min unge makker (20 år) og jeg spilte ikke godt i denne turneringen etter en bra innsats i den store IMP-par turneringen dagene i forveien (4.plass). Men gode lagkaerater gjorde at vi hang med der oppe. Jeg syntes synd på makker som etter siste kamp fant ut en "teknisk" feil helt mot slutten kostet mer enn nok til av laget ville blitt nr. 8 eller 7.

For meg var ikke spillet noe stort problem som nord. Kontrakten var 3 spar og kortene til venstre med spar konge singel var blindemann. Makker som hadde meldt hjerter spilte ut ruter dame. Jeg stakk over og tenkte at her tar vi tre ruterstikk, så ser jeg om makker legger styrke eller svakhet i hjerter. Hvis han legger svakhet bør det spilles en fjerde runde ruter til trippelrenons. Hvis makker har noe å bidra med i trumf i fjerde stikk får han trumfet ut spar konge. Da har jeg minst ett sparstikk. Slik det så ut (makker satt med Q.10 i spar) får jeg to sparstikk og beten. Så ruter ess vant første stikk fulgt av ruter konge, og makker la svakhet i hjerter allerede i andre stikk. Jeg tok for ruter knekt og spilte en fjerde ruter. Men så kom sjokket, makker måtte si fra at han hadde revokert. Slik så hele spillet ut:

Dette er et hverdagsspill hvor korrekt motspill mot 3 spar gir tre ruterstikk og to trumfstikk til nord siden vest må bruke trumfkongen idet fjerde runde ruter spilles og syd setter i spar 10. Men da lover og regler kom inn i bildet ble stikk overført til spillefører pga. av revoken i stikk 2, og kontrakten ble notert som vunnet. Det kostet selvsagt noen IMP, og slik det var utgjorde det litt over 1VP mens altså marginen opp til 8.plassen var 0,4 VP.

Slikt skjer, og ganske typisk mot slutten av en lang turnering hvor spillerne er slitne. Men oftere enn at en sylskarp 20-åring gjør slikt er det vel at spillere på min alder revokerer...

I finalen som skulle avgjøre hvem som skal representere Norge i Bridge OL - Åpen klasse - møttes NO NAME med Christer Kristoffersen, Kåre Bogø, Geir Helgemo og Tor Eivind Grude World Bridge Tour (WBT) med Boye Brogeland, Christian Bakke, Thor Erik hoftaniska, Thomas Charlsen, Espen Erichsen og Martin Andresen. Det så ut som noe slikt som en 50-50 kamp, men en liten rundspørring før finalen tydet på at NO NAME var hårfine favoritter. NBF sin rundspørring hadde dog WBT som favoritter, omtrent 70-30.

Det ble som ventet en jevn kamp som WBT vant med 14 IMP (80+-66). Det var i det tredje av fire sett at de la grunnlaget for seieren med 29-2 over tolv spill. 

Et norsk landslag uten Geir Helgemo vil for mange utlendinger høres litt merkelig ut, men det er så jevnt i norsk toppbridge at det er all grunn til å tro at det norske laget som skal spille i åpen klasse i Buenos Aires vil hevde seg godt. 

Jeg har ikke fått studert spillene fra denne finalekampen så godt, den foregikk tross alt da jeg lå og sov. En rask gjennomgang tyder imidlertid på at det var en del rusk her og der, noe det spillet du får om litt viser. Men det er det som alltid lettere å si for oss som sitter avslappet og ser alle kortene på computerskjermen. Ved bordet er det vanskeligere, og spesielt når motstanden er tøff.

Det spillet jeg tar med her viser hvor viktig det er å ha avtalene i orden. Den ene spilleren som var involvert innrømmet dog at de hadde avtale, men han glemte den.

Vest var giver og Ø/V i sonen. Du kan ta nords plass å melde disse ganske vanlige kortene:

          NORD

Vest passer og du sier 1 kløver. Øst går innpå med 1 spar, og makker på syds plass dobler (4+ hjerter). Det er din tur, hva melder du nå?

Dette er ekkelt. Hvis man antar at 1NT vil vise sparstopper i denne situasjonen har nord ingen god melding. Derfor har mange avtalt at akkurat i denne kinkige meldesituasjonen, kinkig pga. de kortene nord har uten langfarge, ikke ordentlig hjerterstøtte, og ikke sparstopper, så bør man kunne melde 1NT uten stopper. Hvis syd vet det kan han om nødvendig spørre om sparstopper før han eventuelt konkluderer med for eksempel 3NT. 

For NO NAME meldte nord 1NT. Da kom syd tilbake med 2 kløver. Hva betyr det?

Hvis øst ikke hadde meldt inn ville 2 kløver vært en Check Back variant, for eksempel XY over gjenmeldingen 1NT som de fleste bruker. Nord trodde imidlertid det viste kløverfarge og passet.

Dette ble ingen suksess:

Å spille 2 kløver på 4-0 tilpasning ble ikke så moro. De kan ganske enkelt vinne en delkontrakt både i ruter, grand og hjerter. Kontrakten 2 kløver gikk tre bet, -150. Det var kanskje en liten lettelse at de ikke var i sonen. Normalt vil dette spillet kostet 6 IMP mot noe slikt som N/S +110 i ruterkontrakt. Det kostet mer, men det kunne kostet kun 3 IMP siden meldingene ved det andre bordet gikk slik:

Der mente antagelig Martin Andresen (Nord) at gjenmeldingen 1NT ville vist sparstopper, og derfor sa han 2 hjerter. Det går ofte bra, som oftest passer makker på den meldingen, og de er i en grei delkontrakt. Men her hadde syd fin-fine kort hvis de har 4-4 tilpasning i hjerter. Espen Erichsen (syd) meldte 4 hjerter. 

Skal en være ærlig er det en fæl utgang, men det er ikke fælt før man har gått bet. Ø/V burde nok betet denne 4 hjerteren, men den føk hjem og Andresen noterte en fet +420. Spillet ga 11 IMP til WBT som altså vant kampen med 14 IMP.